Skutilsvein

Ordet skutilsvein eller skutelsvein kommer av norrønt skutilsveinn, av skutill, fat, opprinnelig fra latin. Begrepet viste i middelalderen egentlig til en tjener som vartet opp ved kongens bord, men etter hvert kom det til å betegne en egen del av hirden, nest etter lendmenn i rang. Se nærmere beskrivelse av de ulike hirdklassene og utviklingen av adelen under adel.

I 1277 bestemte Magnus Lagabøte at skutilsveinene etter europeisk mønster skulle ha tittelen ridder, og tiltales som 'herre'.

Kilder

• Bokmålsordboka 1986, Universitetsforlaget
• Store norske leksikon: Skutilsvein