Skyldsetting

Skyldsetting er en betegnelse på det å fastsette (ny) skyld på en gård. Dette ble i middelalderen gjort for å kunne regne ut rett sum for betaling av landskyld og bygselsavgifter, og fra 1600-tallet også som grunnlag for utlikning av skatt. Skylda kunne justeres både opp eller ned; dersom den ble satt ned kalles dette avtak.

I henhold til både Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 og Christian IVs Norske Lov fra 1604 skulle skyldsetting utføres av seks lagrettemenn. Tidlig på 1600-tallet ble sorenskriveren involvert i dette, og i Christian Vs Norske Lov fra 1687 er det fastslått at han skal medvirke.

Fra 1660-åra skjedde det meste av skyldsetting som del av arbeidet med nye matrikler. På 1700-tallet ble en del gårder som tidligere hadde vært fritatt for skatt skyldsatt. Blant annet skjedde dette med prestegårdene på Østlandet i 1751. Rydningsgårder var fritatt for landskyld og skatt i tre år fram til 1630-åra, og etter det i hele seks år. Disse skulle også skyldsettes innen friårene var omme. Allikevel ble mye av rydningsjorda ikke skyldsatt før ved matrikuleringa i 1818. Etter matrikuleringene på 1800-tallet ble skyldsetting svært uvanlig, og fra 1909 krevdes samtykke fra departementet. Matrikkelskylda falt helt bort i 1980.

Kildene til skyldsetting finner vi i tingbøker og ekstrarettsprotokoller. En del materiale finnes også som vedlegg til lens-, amts- og fogderegnskap. Alt dette arkivmaterialet befinner seg i Riksarkivet.

Kilder og litteratur

• Skyldsetting i Norsk historisk leksikon.
• Matrikkelskyld i Store norske leksikon.