Sofus Arctander
Sofus Anton Birger Arctander (født 22. januar 1845 i Christiania, funnet død 16. august 1924 på Lifjell i Telemark) var politiker (V) og kommunal embetsmann. Som statsråd i fire regjeringer og stortingsmann var han en sentral skikkelse i norsk politikk i tiden før og etter unionsoppløsningen. Han avsluttet yrkeskarrieren som mangeårig borgermester i Kristiania, en kommunal embetsstilling han tidligere også hadde hatt i Bergen. Han var på 1870-tallet også ordfører i Hadsel kommune. Boligprosjektet Arctanderbyen i Oslo har navn etter ham.
Familie
Sofus Arctander var sønn av overtollbetjent Hans Steenbuch Arctander (1801-1885) og Martha Dahll Nielsen (1804-1896), og ble gift i 1881 med Maren Sophie Aars (1849-1940). Han var far til blant andre sorenskriver Ivar Arctander (1885-1953) og statistikeren Signy Arctander (1895-1971).
Liv og virke
Sofus Arctander ble født i Christiania, men familien flyttet til Kristiansand da faren ble overtollbetjent der i 1853. Han avla examen artium i Kristiansand i 1863, før han dro til Christiania for å studere. I løpet av studietiden var han en periode huslærer i Nordfjordeid, og ellers var han var bibliotekar i Studentersamfundet.
Arctander ble cand. jur. i 1870. Våren 1871 studerte han statsøkonomi og filosofi ved universitetet i Lund med stipend fra kong Karl 15. Fra 1872 til 1884 bodde han i Hadsel, hvor han først var sorenskriverfullmektig, deretter konstituert sorenskriver og fra 1875 overrettsssakfører. I 1880 ble han lensmann samme sted. Han engasjerte seg i lokalpolitikk, og kom med i kommunestyre og formannskap. Arctander var ordfører i Hadsel 1875-1879.
Ved stortingsvalget i 1877 ble Arctander valgt til første suppleant for Nordlands amt. 1878/79 møtte han for første gang, og 1880–84 var han fast representant. Han var sekretær i Lagtinget 1880–1882, lagtingspresident 1883–1884, og 1880–1884 var han formann i gasje- og pensjonskomiteen. I 1882 deltok han aktivt i stiftelsen av Venstre.
Da Johan Sverdrup dannet regjering 26. juni, ble Arctander sjef for Indredepartementet, en posisjon han hadde til februar 1888. Etter partisplittelsen i 1888 sluttet han seg til det Rene Venstre og ble en pågående kritiker av regjeringen. Han satt igjen på Stortinget i periodene 1889–1891, 1900–1903 og 1903–1906. Fra 1900 var han odelstingspresident.
I 1890 ble Arctander utnevnt til borgermester i Bergen, en ikke-politisk rådmannsstilling han konsentrerte seg på 1890-tallet. I 1901 ble han utnevnt til tollskriver i Kristiania og flyttet til hovedstaden, der han ble boende resten av livet.
Arctander var statsråd og sjef for Handelsdepartementet i Christian Michelsens regjering 11. mars 1905 til 23. oktober 1907, herunder fungerende statsminister 31. august-23. september 1905 under Michelsens fravær på grunn av Karlstad-forhandlingene. Han ble igjen statsråd og sjef for Handelsdepartementet i Jørgen Løvlands regjering 23. oktober 1907 til 19. mars 1908, og den samme posisjonen hadde han fra 2. februar til 11. juni 1910 i Wollert Konows regjering.
I 1908 ble Arctander utnevnt til førsteborgermester i Kristiania, en kommunal embetsstilling han satt i til 1920 (stillingen må ikke forveksles med ordfører-posten). Blant sakene han var opptatt av var bolignøden i hovedstaden, og han var en aktiv kraft i etableringen av private småhus med hager, etter mønster av den engelske «Egne hjem»-bevegelsen. Den såkalte Arctanderbyen ved foten av Ekeberg fra 1910-1911 ble et resultatet av dette arbeidet.
Sofus Arctander omkom i august 1924 under et opphold på et sanatorium på Lifjell i Telemark. Det råder usikkerhet om dødsdagen da han hadde vært borte i flere dager da han ble funnet død, men i samtiden ble det antatt at han døde samme dag som han var forsvunnet, i forbindelse med bading i en elv rundt en kilometer nedenfor sanatoriet. Han ble funnet ved elvebredden rundt 80 meter nedenfor der klærne hans lå. Aftenposten medelte 16. august 1924 at Arctanders levninger var funnet, og han hadde da vært borte i fem dager.
Bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Sofus Arctander og familien oppført på adressen Welhavens gate 39 i Bergen. Ved folketellingen for 1910 er familien bosatt i Vestheimgata 4b i Kristiania. Her bodde han livet ut.
Ettermæle
I sin artikkel om Sofus Arctander i Norsk biografisk leksikon beskriver Per Fuglum han slik (utdrag):
| Gjennom sin lange stortingsgjerning og sin deltakelse i fire regjeringer ytet Sofus Arctander viktige bidrag til utformingen av det moderne Norge. Han fremtrer i nyere forskning som en kunnskapsrik og energisk politiker og embetsmann, evnerik og ambisiøs, men også selvhevdende og med et noe hissig temperament, og samarbeid med andre var ikke hans sterke side. Kanskje er det her vi først og fremst bør søke forklaringen på at han, skjønt han flere ganger befant seg i nærheten av maktens tinde, aldri nådde helt til topps i norsk politikk. | ||
Sofus Arctander er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Borgermester er benyttet på gravminnet.
Arctanders gate i Oslo fikk navn etter ham i 1933. Også hagebyen Arctanderbyen har navn etter ham. I Egnehjemveien i Oslo, som ligger i Arctanderbyen, ble det i 1930 satt opp en byste av Arctander, finansiert av beboerne og utført av kunstneren Trygve Thorsen.
Arctander ble ridder av St. Olavs Orden i 1887, forfremmet til kommandør i 1887, og i 1907 mottok han ordenens storkors.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1918
- Sofus Arctander i folketelling 1900 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Sofus Arctander i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Aftenposten 16. august 1924, bred omtale av dødfallet til Arctander.
- Per Fuglum om Sofus Arctander i Norsk biografisk leksikon. Her er dødsdagen satt til 20. august 1924, men dette medfører ikke riktighet, da Aftenposten meldte om at hans levninger var funnet på Lifjell 16. august. Dersom han omkom samme dag som han forsvant, er 11. august en mer riktig dødsdato.
- regjeringen.no om Sofus Arctander
- O. D. Amundsen m. fl.: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947