327 936
redigeringer
(korr) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christiania Geelkerck 1648.jpg|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av [[Isaac van Geelkerck]] i 1648.}} | {{thumb|Christiania Geelkerck 1648.jpg|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av [[Isaac van Geelkerck]] i 1648.}} | ||
De eldste '''[[Kart over Oslo|kartene over Oslo]]''' (Christiania/Kristiania 1624–1925) er fra 1600-tallet, og dekker det som i dag kalles [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i [[Oslo sentrum]], det vil si det opprinnelige [[Christiania 1624–1814|Christiania]] som ble grunnlagt i 1624 etter at [[middelalderens Oslo]] brant. Det finnes ingen samtidige kart over den eldre byen øst for [[Bjørvika]]; for å få et overblikk over den må man bruke kart laget av arkeologer i nyere tid. Ofte omtales Wilses kart fra 1783 som det eldste Oslo-kartet, men det er bare det eldste trykte. Det finnes flere håndtegnede kart fra 1600-tallet og mange flere fra 1700-tallet. Det eldste bevarte er antatt å være fra 1646 og finnes i Det Kgl. Bibliotek i København. Festningshistorikeren C.S. Widerberg antar at dette var kong [[Christian IV]]s ''eget Abrids'', som han i 1646 leverte til stattholder [[Hannibal Sehested]] sammen med instrukser for styrking av forsvarsverkene rundt byen og [[Akershus festning]]. [[Isaac van Geelkerck]], [[Willem Coucheron]] og sønnen [[Anthony Coucheron]] er de mest kjente tegnere av Christiania-kart før 1700. | De eldste '''[[Kart over Oslo|kartene over Oslo]]''' (Christiania/Kristiania 1624–1925) er fra 1600-tallet, og dekker det som i dag kalles [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i [[Oslo sentrum]], det vil si det opprinnelige [[Christiania 1624–1814|Christiania]] som ble grunnlagt i 1624 etter at [[middelalderens Oslo]] brant. Det finnes ingen samtidige kart over den eldre byen øst for [[Bjørvika]]; for å få et overblikk over den må man bruke kart laget av arkeologer i nyere tid. Ofte omtales Wilses kart fra 1783 som det eldste Oslo-kartet, men det er bare det eldste trykte. Det finnes flere håndtegnede kart fra 1600-tallet og mange flere fra 1700-tallet. Det eldste bevarte er antatt å være fra 1646 og finnes i Det Kgl. Bibliotek i København. Festningshistorikeren C.S. Widerberg antar at dette var kong [[Christian IV]]s ''eget Abrids'', som han i 1646 leverte til stattholder [[Hannibal Sehested]] sammen med instrukser for styrking av forsvarsverkene rundt byen og [[Akershus festning]]. [[Isaac van Geelkerck]], [[Willem Coucheron]] og sønnen [[Anthony Coucheron]] er de mest kjente tegnere av Christiania-kart før 1700. | ||
Av senere kart og kartserier som er spesielt viktige kan nevnes stadskonduktor [[Christian Heinrich Grosch]]s kart fra 1830-åra, forstedskartene av Grosch fra 1857 i anledning [[Oslos byutvidelse|byutvidelsen]] i 1859, [[J.W.G. Næser]]s kart fra 1860 (detalj- og generalkart), de kommunale kartene fra 1887 og 1900, menighetskartene fra 1911, kommunale kart fra 1938 og 1940 og Akerkartet fra 1938. | Av senere kart og kartserier som er spesielt viktige kan nevnes stadskonduktor [[Christian Heinrich Grosch]]s kart fra 1830-åra, forstedskartene av Grosch fra 1857 i anledning [[Oslos byutvidelse|byutvidelsen]] i 1859, [[J.W.G. Næser]]s kart fra 1860 (detalj- og generalkart), de kommunale kartene fra 1887 og 1900, menighetskartene fra 1911, kommunale kart fra 1938 og 1940 og Akerkartet fra 1938. | ||
redigeringer