Stivfaks i Østfold
Stivfaks Anisantha rigida (Roth) Hyl. tilhører gressfamilien og er en fremmed art i Norge. Det er tidligere rapportert om funn av denne i Østfold, men dette skyldes en tidligere feilbestemmelse.
I herbariet i Bergen er det et herbariebelegg som er samlet av Carl Ludvig Holtermann, datert 13. juli 1882 og påført "Fr. hald", som sikkert er forkortelse for Fredrikshald, dvs. Halden[1]. Senere samme år samlet Holtermann ytterligere to gress fra Halden, datert henholdsvis 28. juli 1882[2] og august 1882 (uten spesifisert dag)[3] . Disse ligger i Osloherbariet. Holtermann bestemte opprinnelig alle tre innsamlingene til sandfaks, men Per Wendelboe ombestemte alle tre arkene til stivfaks i 1954. Disse innsamlingene ble igjen vurdert av Fatima Sales i forbindelse med hennes studier av evolusjon innen artsgruppa som stivfaks tilhører[4]. Hennes oppfatning er at de representerer trollfaks. De to arkene i Oslo ble derfor omregistrert til trollfaks, men dette ble uteglemt for belegget i Bergen. Opplysningen om stivfaks i Halden har blitt referert flere steder, blant annet i Wendelboe (1954)[5] og i Elven et al. (2022)[6].
Kommentarer
Vi har 4 arter av slekta Anisantha i Østfold: madridfaks, sandfaks, takfaks og trollfaks. Alle er sjeldne, fremmede arter med i hovedsak gamle funn, og alle er knyttet til tørr mark med mye forstyrrelse. Artene er innbyrdes like, og det er vanskelig å få felterfaring med å skille artene. Eventuelle funn av noen av disse bør absolutt belegges.
Internasjonalt er det ikke vanlig å operere med slekta Anisantha. Nasari et al. (2022)[7] analyserte DNA (både kjerne-DNA og kloroplast-DNA) fra et stort antall arter i den gamle "storslekta" Bromus. De fant at de gjenværende artene i slekta Bromus utgjør en parafyletisk gruppe hvis man skiller ut Anisantha og Bromopsis som egne slekter (en parafyletisk gruppe er en organismegruppe hvor alle artene i gruppa har et felles evolusjonært opphav, men gruppa inkluderer ikke alle arter som er etterkommere av dette felles opphavet). Både GBIF[8] og Worldfloraonline/Plants of the world online[9] benytter derfor de gamle Bromus-navnene: Madridfaks Bromus madritensis, sandfaks B. sterilis, takfaks B. tectorum og trollfaks B. diandrus. Dette vil nok innføres også i norsk litteratur etterhvert.
Kilder og litteratur
- ↑ Holtermann, Carl Ludvig. 13.7.1882. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Holtermann, Carl Ludvig. 28/7.1882. Herbarieark digitalt på GBIF
- ↑ Holtermann, Carl Ludvig. august 1882. Herbarieark digitalt på GBIF
- ↑ Sales, Fatima. 1991. Evolution and adaptive radiation of Bromus sect. Genea Dum. (Poaceae). - Ph.D. thesis, University of Edinburgh.
- ↑ Wendelboe, Per. 1956. Anthropochore Bromus-arter i Norge. - Blyttia 14 (1): 1-14.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Nasiri A, Kazempour-Osaloo S, Hamzehee B, Bull RD, Saarela JM. 2022. A phylogenetic analysis of Bromus (Poaceae: Pooideae: Bromeae) based on nuclear ribosomal and plastid data, with a focus on Bromus sect. Bromus. PeerJ 10:e13884 DOI 10.7717/peerj.13884
- ↑ GBIF Secretariat (2023). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei, besøkt via GBIF.org on 2024-01-05.
- ↑ POWO (2024). "Plants of the World Online. Facilitated by the Royal Botanic Gardens, Kew. Published on the Internet; besøkt 5. januar 2024.