Madridfaks i Østfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Madridfaks
Anisantha madritensis (L.) Nevski
Gressfamilien
Kart og graf oppdatert: 05.11.2023
Anisantha madritensis.png
1 av 228 5x5 km-ruter
0 av 4680 km-ruter
0 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1878
Sist funnet: 1878

Madridfaks Anisantha madritensis er bare registrert en gang i Østfold, og den må regnes som utdødd. Dette er en fremmedart som bare er funnet en håndfull steder i Norge, og det er usikkert om den har reprodusert på noen av disse lokalitetene.

Hyppighet og utbredelse

Madridfaks er en fremmedart som er funnet en gang, kanskje tilfeldig, og den kan trygt regnes som utdødd i Østfold. Arten hører hjemme i Sør- og Vest-Europa, men den har spredt seg med menneskets hjelp over det meste av verden[1].

Økologi

På herbariebelegget er det presisert at funnet er gjort på ballast[2]. De øvrige norske funnene er av langt nyere dato og stammer fra ulike andre former for ruderatmark.Som de andre Anisantha-artene er madridfaks lyselskende, svært tørketålende og knyttet til områder med mye forstyrrelse.

Oppdagelseshistorikk

Madridfaks ble samlet i 1878 av Elling Ryan, med lokalitetsangivelse "Sannesund, paa glm ballast"[2]. [det menes vel gml, altså forkortelse for gammel]. Ryan bestemte selv eksemplaret til sandfaks. Per Wendelbo, som skrev en artikkel om faksgress i Norge[3], ombestemte planten til madridfaks 25. september 1954. Han har notert på herbariearket: "Strået håret, men topp for løs og småaksene for lange til at det kan være B. rubens.[2]" Anisantha rubens er en art som aldri er funnet i Norge, men med noen få eldre funn i Skåne og Västergötland i Sverige[4], hvor den regnes som fremmed. Det er merkverdig at Wendelboe bruker behåringen som grunnlag for bestemmelsen, for madridfaks oppgis ofte å ha mindre hårete strå enn A. rubens, stivfaks og trollfaks. Det er også verd å merke seg at Wendelboe ikke omtaler trollfaks, muligens skiller han ikke mellom trollfaks og stivfaks.

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

I Lids flora fra 1952[5] s. 122 er madridfaks angitt fra "Øyra ved Fredrikstad 1892" som eneste norske funn. Wendelboe ombestemte dette belegget til sandfaks 3. august 1954[6] og påpeker dette i sin artikkel om faks (1956)[3]. I 1991 ble denne bestemmelsen støttet av Fátima Sales[6].

Forvaltningsstatus

Madridfaks er ikke risikovurdert (NR) i den norske fremmedartslista[7], fordi det anses usannsynlig at en så varmekjær art vil etablere seg i Norge i løpet av de neste 50 år. Denne vurderingen gjelder også for Østfold, og arten må regnes som utdødd her.

Kommentarer

Vi har 5 arter av slekta Anisantha i Østfold: madridfaks, sandfaks, stivfaks, takfaks og trollfaks. Alle er sjeldne, fremmede arter med i hovedsak gamle funn, og alle er knyttet til tørr mark med mye forstyrrelse. Artene er innbyrdes like, og det er vanskelig å få felterfaring med å skille artene. Eventuelle funn av noen av disse bør absolutt belegges. Belegget av madridfaks[2] bør også vurderes på nytt.

Internasjonalt er det ikke vanlig å operere med slekta Anisantha. Nasari et al. (2022)[8] analyserte DNA (både kjerne-DNA og kloroplast-DNA) fra et stort antall arter i den gamle "storslekta" Bromus. De fant at de gjenværende artene i slekta Bromus utgjør en parafyletisk gruppe hvis man skiller ut Anisantha og Bromopsis som egne slekter (en parafyletisk gruppe er en organismegruppe hvor alle artene i gruppa har et felles evolusjonært opphav, men gruppa inkluderer ikke alle arter som er etterkommere av dette felles opphavet). Både GBIF[9] og Worldfloraonline/Plants of the world online[10] benytter derfor de gamle Bromus-navnene: Madridfaks Bromus madritensis, stivfaks B. rigidus, sandfaks B. sterilis, stivfaks B. rigidus, takfaks B. tectorum og trollfaks B. diandrus. Dette vil nok innføres også i norsk litteratur etterhvert.

Kilder og litteratur

  1. WFO (2024): Bromus madritensis L. Internettside, . besøkt 5. januar 2024.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Ryan, Elling. 1878(udatert). Herbarieark digitalt på GBIF.
  3. 3,0 3,1 Wendelboe, Per. 1956. Anthropochore Bromus-arter i Norge. - Blyttia 14 (1): 1-14.
  4. Artfakta. Anisantha rubens.
  5. Lid, Johannes 1952. Norsk flora, 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. Digitalt på Nettbiblioteket.
  6. 6,0 6,1 Landmark, Anton. 23.7.1892. Herbarieark digitalt hos GBIF.
  7. Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av madridfaks Anisantha madritensis for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken
  8. Nasiri A, Kazempour-Osaloo S, Hamzehee B, Bull RD, Saarela JM. 2022. A phylogenetic analysis of Bromus (Poaceae: Pooideae: Bromeae) based on nuclear ribosomal and plastid data, with a focus on Bromus sect. Bromus. PeerJ 10:e13884 DOI 10.7717/peerj.13884
  9. GBIF Secretariat (2023). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei, besøkt via GBIF.org on 2024-01-05.
  10. POWO (2024). "Plants of the World Online. Facilitated by the Royal Botanic Gardens, Kew. Published on the Internet; besøkt 5. januar 2024.

Eksterne lenker