Madridfaks i Østfold
| Madridfaks | |
|---|---|
| Anisantha madritensis (L.) Nevski | |
| Grasfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 05.11.2023 |
| |
| 1 av 228 5x5 km-ruter | |
| 0 av 4682 km-ruter | |
| 0 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1878 |
| Sist funnet: | 1878 |
Madridfaks er en fremmed grasart som bare registrert en gang i Østfold med en tilfeldig opptreden på ballast. Dette er en art som bare er funnet en håndfull steder i Norge, og det er usikkert om den har reprodusert på noen av disse lokalitetene.
Hyppighet og utbredelse
Madridfaks er svært sjelden i 5x5 km-skalaen og svært sjelden, en km-rute i 1x1 km-skalaen[1]. Den kun funnet ved Sannesund, Sarpsborg[2].
Økologi
På herbariebelegget er det presisert at funnet er gjort på ballast[3]. De øvrige norske funnene er av langt nyere dato og stammer fra ulike andre former for ruderatmark.Som de andre Anisantha-artene er madridfaks lyselskende, svært tørketålende og knyttet til områder med mye forstyrrelse.
Oppdagelseshistorikk
Madridfaks ble samlet i 1878 av Elling Ryan, med lokalitetsangivelse "Sannesund, paa glm ballast"[3]. [det menes vel gml, altså forkortelse for gammel]. Ryan bestemte selv eksemplaret til sandfaks.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Madridfaks har bare opptrådt tilfeldig en gang i Østfold og utviklingstrekk er av den grunn irrelevant.
Forvaltningsstatus
Madridfaks er ikke risikovurdert (NR) i det norske fremmedartsarbeidet, fordi det anses usannsynlig at en så varmekjær art vil etablere seg i Norge i løpet av de neste 50 år[4]. Denne vurderingen gjelder også for Østfold.
Kommentarer
Madridfaks hører hjemme i Sør- og Vest-Europa, men den har spredt seg med menneskets hjelp over det meste av verden[5].
I Lids flora fra 1952 s. 122 er madridfaks angitt fra "Øyra ved Fredrikstad 1892" som eneste norske funn[6]. Wendelboe ombestemte dette belegget til sandfaks 3. august 1954[7] og påpeker dette i sin artikkel om faks (1956)[8]. I 1991 ble denne bestemmelsen støttet av Fátima Sales[7].
Per Wendelbo, som skrev en artikkel om faksgress i Norge[8], ombestemte planten til madridfaks 25. september 1954. Han har notert på herbariearket: "Strået håret, men topp for løs og småaksene for lange til at det kan være B. rubens.[3]" Anisantha rubens er en art som aldri er funnet i Norge, men med noen få eldre funn i Skåne og Västergötland i Sverige[9], hvor den regnes som fremmed. Det er merkverdig at Wendelboe bruker behåringen som grunnlag for bestemmelsen, for madridfaks oppgis ofte å ha mindre hårete strå enn A. rubens, stivfaks og trollfaks. Det er også verd å merke seg at Wendelboe ikke omtaler trollfaks, muligens skiller han ikke mellom trollfaks og stivfaks.
Vi har 5 arter av slekta Anisantha i Østfold: madridfaks, sandfaks, stivfaks, takfaks og trollfaks. Alle er sjeldne, fremmede arter med i hovedsak gamle funn, og alle er knyttet til tørr mark med mye forstyrrelse. Artene er innbyrdes like, og det er vanskelig å få felterfaring med å skille artene. Eventuelle funn av noen av disse bør absolutt belegges. Belegget av madridfaks[3] bør også vurderes på nytt.
Internasjonalt er det ikke vanlig å operere med slekta Anisantha. Nasari et al. (2022)[10] analyserte DNA (både kjerne-DNA og kloroplast-DNA) fra et stort antall arter i den gamle "storslekta" Bromus. De fant at de gjenværende artene i slekta Bromus utgjør en parafyletisk gruppe hvis man skiller ut Anisantha og Bromopsis som egne slekter (en parafyletisk gruppe er en organismegruppe hvor alle artene i gruppa har et felles evolusjonært opphav, men gruppa inkluderer ikke alle arter som er etterkommere av dette felles opphavet). Både GBIF[11] og Worldfloraonline/Plants of the world online[12] benytter derfor de gamle Bromus-navnene: Madridfaks Bromus madritensis, stivfaks B. rigidus, sandfaks B. sterilis, stivfaks B. rigidus, takfaks B. tectorum og trollfaks B. diandrus. Dette vil nok innføres også i norsk litteratur etter hvert.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Madridfaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Madridfaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Ryan, Elling 1878 (udatert). Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av madridfaks Anisantha madritensis for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken
- ↑ WFO (2024): Bromus madritensis L. Internettside, . besøkt 5. januar 2024.
- ↑ Lid, Johannes: Norsk flora. Utg. Samlaget. Oslo. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 7,0 7,1 Landmark, Anton. 23.7.1892. Herbarieark digitalt hos GBIF.
- ↑ 8,0 8,1 Wendelboe, Per 1956. Anthropochore Bromus-arter i Norge. - Blyttia 14 (1): 1-14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artfakta. Anisantha rubens.
- ↑ Nasiri A, Kazempour-Osaloo S, Hamzehee B, Bull RD, Saarela JM. 2022. A phylogenetic analysis of Bromus (Poaceae: Pooideae: Bromeae) based on nuclear ribosomal and plastid data, with a focus on Bromus sect. Bromus. PeerJ 10:e13884 DOI 10.7717/peerj.13884
- ↑ GBIF Secretariat (2023). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei, besøkt via GBIF.org on 2024-01-05.
- ↑ POWO (2024). "Plants of the World Online. Facilitated by the Royal Botanic Gardens, Kew. Published on the Internet; besøkt 5. januar 2024.
Eksterne lenker
- Madridfaks hos Artsdatabanken