Takfaks i Østfold
| Takfaks | |
|---|---|
| Anisantha tectorum (L.) Nevski | |
| Grasfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 9 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 16 av 4682 km-ruter | |
| 17 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1779 |
| Sist funnet: | 2020 |
Takfaks er en fremmed grasart i Østfold, spredt i mer urbane områder, gårder og militæranlegg.
Hyppighet og utbredelse
Takfaks er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen med noe uklart geografisk mønster, men vestlig tyngdepunkt[1]. Spredt fra Hvaler i sør til Spydeberg i nord fra Moss i vest til Halden i øst[2]. Største og mest stabile populasjoner finnes kanskje på Rauer i Onsøy, Fredrikstad.
Økologi
Takfaks er hovedsakelig knyttet til bebyggelse, gårder, militæranlegg og avfallsanlegg, gjerne på tørre grusplasser,
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget av takfaks er samlet fra "Mellem Tistedalsveien og Elektricitetsværket; Asak", Halden 19. mai 1905 av Randor E. Fridtz[3]. Eldste litteratur foreløpig ukjent.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Det er noe uklart hva slags aktivitet som har brakt takfaks til Østfold, men trolig menneskelig aktivitet da samtlige funn er knyttet til urbane områder og ellers til mer moderne menneskelig aktivitet. Arten har kanskje hatt økning i utbredelsen etter 1950 selv om den ikke er sett på Hvaler etter år 2000.
Forvaltningsstatus
Takfaks er hjemlig og vurdert som sterkt truet (EN) i Norge, men vurderingsområdet for rødlistevurderingen er kun Hordaland og Sogn og Fjordane[4]. Andre steder vurderes den ikke å ha naturlige populasjoner så den betraktes som fremmed i Østfold. En regional fremmedartsstatus vil trolig være lav økologisk risiko da den spres lite og ikke i naturlige og seminaturlige naturtyper.
Kommentarer
Vi har 4 arter av slekta Anisantha i Østfold: madridfaks, sandfaks, takfaks og trollfaks. Alle er sjeldne, fremmede arter med i hovedsak gamle funn, og alle er knyttet til tørr mark med mye forstyrrelse. Artene er innbyrdes like, og det er vanskelig å få felterfaring med å skille artene. Eventuelle funn av noen av disse bør absolutt belegges.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Takfaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Takfaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Fridtz, Randor E. 1905. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av takfaks Anisantha tectorum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.