Storslett Kooperative Innkjøpslag
Storslett Kooperative Innkjøpslag ble startet så å si i flukt med utgangen av 1. verdenskrig. Nordnorsk arbeiderbevegelses vekst og framgang virket i sin tur til at kooperasjonen kom på dagsorden, Tross motgang, strid og ufredsår, den kooperative tanken slo rot i Nordreisa kommune. Det ble da også arbeiderbevegelsen som dro lasset og bygde laget, stein på stein. Fra 1919 var det i gang, med en ansatt fram til 1938.
Ideen settes ut i livet
Arbeiderpartiet gjorde et brakvalg ved Stortingsvalget 1903 i Troms. Nordreisen Socialdemokratiske Forening ble stiftet 26. oktober 1903 med 28 medlemmer. Ved koppergruvene i Røyeldalen og Moskodalen var over 150 mann i arbeid. Andre reiste til gruvesamfunnene i Birtavarre og Vaddasgaisa. Kommunens arbeiderklasse var voksende, krevende og ble mer bevisst etter som årene gikk. Den antimilitære strømningen som Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund sto i front med, bredte seg også til Nord-Troms. I 1914 ble ni soldater fra Nordreisa og Oksfjorden dømt for oppvigleri og demonstrasjon mot militærvesenet. I mellomtida drøftet de brave sosialister muligheten for å få i gang en forbrukerkooperasjon med sikte på å skaffe tilveie viktige varer – som samtidig skulle virke som en politisk motvekt mot P. B. Lunds handelshus i Sørkjosen og Adolf T. Hansens handel på Krone. I 1919 var Storslett Kooperative Innkjøpslag i drift. Lagets første «utdeler», som tilsvarer begrepet bestyrer, ble Nils Nilsen. Men året etter overtok Edvard Nilsen, Midtgård. Distribusjonen – eller utdelingen av varer foregikk da fra utdelerens småbruk fram til 1938.
Ivrige kooperatører
Edvard Nilsen forble altså lagets eneste lønnede medarbeider fram til i 1938. Nå er det vel en tilsnikelse å kalle utdeleren for lønnsmottaker, for han fikk sin godtgjørelse i prosent av omsetningen. Lagets styreprotokoll fra 22. mars 1922 forteller at overskuddet var bra for året 1921. Derfor hadde Nilsen bedt om 90 kroner fra overskuddet, noe styret gikk med på – forutsatt at han ikke gjorde krav om mer enn de sedvanlige 3% for de to kommende oppgjør. Andre sentrale personer i denne pionertida var Einar Henriksen, Toralf Olsen, Erling Arnesen, Johs. Vollstad, Gulbrand Olsen, Even Beck, Lars Storslett, Sverdrup Veibakken, Henrik Løken og Leonard Isachsen.
Fra krise til optimisme
Tida fra 1920 fram til 1935 var ei sammenhengende krisetid for Nordreisa. Arbeidsløsheten var stor og gjeldsproblemene enda større. Det var stadige utpantinger og tvangsauksjoner. 1927 møtte fiskerne med svart hav. Et par år seinere stoppa gruva i Moskodal, og samtidig ble utleievirksomheten av Reisa-elva en finansiell fiasko. Situasjonen innbød til krise i handelsnæringene også – samvirkelaga inkludert. Kredittsalget økte, ja det vaks innkjøpslaget over hodet, og det skulle bli enda verre. Mellom 1932 og 1936 er protokollen blank. Årsmøtet i 1936 valgte Asle T. Fredriksen som formann, og godkjente regnskapet for 1932-1935 «uten noen merknader». Torvald Henriksen ble lagets nye nestleder og som første varamann ble valgt fru Tora Isachsen. Den økonomiske situasjonen bedret seg fra 1935, det ble etablert gjeldsnedskrivingsordninger og andre sosiale reformer. På et medlemsmøte i 1936 ble det utbetalt 2% kjøpeutbytte for hele perioden 1919 – 1935. (Det direkte demokrati fungerte). «Etterpå koset man sig med en kop chokolade…». Nå skulle endelig samvirkelaget bli en realitet. Byggekomite ble valgt, tegninger utarbeidet ved NKLs arkitektkontor – og innkjøpslaget ansatte bestyrer av det framtidige Storslett Samvirkelag.
Bestyrer
1919-1938 : Edvard Nilsen Midtgård (vareutdeler ved innkjøpslaget)
Kilde
- Heggelund, Alf-Eirik :«Storslett Samvirkelag» i Leif-Harry Hansen (red): Fra landhandel til Stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie, Tromsø 1996