Stortingsvalget 1906

Stortingsvalget 1906 ble avholdt i 1906 som indirekte valg til det 56., 57., og 58. ordentlige Storting.

Åpninga av det 56. ordentlige Storting i 1906.
Foto: Narve Skarpmoen

Valgordning

I dette valget ble den nye valgordingen med direkte valg i enmannskretser brukt for første gang. Tidligere var valgene indirekte med valg av valgmenn som i sin tur valgte ut representantene.[1] Valgordningen innebar også at dersom ingen av kandidatene i kretsen fikk absolutt flertall ble det holdt en ny valgomgang hvor den som hadde simpelt flertall ble valgt. Omvalgene ble avholdt i perioden 26. august - 22. oktober 1906.

I to av kretsene, Lister og Flekkefjord, stilte bare én kandidat. 25 av kretsene hadde flere enn fire kandidater. 58 representanter ble oppnevnt ved første valg: 41 fra landkretsene og 17 fra kjøpstedene. I de øvrige 65 kretsene ble det holdt omvalg. Valget i to av kretsene, Kragerø og Verket i Stavanger, ble forkastet, med nyvalg hhv. 5. november 1906 og 20. november 1906. Stortinget ble konstituert 11. oktober 1906.[2]

Antallet representanter var også blitt utvidet til 123, mot tidligere 117.

Stemmeretten var ved dette valget begrenset til menn over 25 år. En grunnlovsbestemmelse 1. juli 1907 ga stemmerett også til kvinner.

Politikk

Valget var det første etter unionsoppløsningen, og spørsmålene som tidligere hadde avgrenset partiene var borte. Det avgjørende spørsmålet for at flertall av velgere var å bevare regjeringen av 1905. Mange av venstres kandidater støttet regjeringen, og i mange valgkretser ble inngått forbund mot socialdemokratene, eller mellom Venstre og Samlingspartiet mot arbeiderdemokrater og andre venstrekandidater. I noen kretser veide spørsmålet om utviklingen av jernbanenettet etter 1890 tyngre enn spørsmålet om Venstre eller Høire. Andre steder var holdningen i avholdssaken eller i kirkespørsmål avgjørende. Landmandsforbundet støttet kandidater fra begge sider. Med unntak av socialdemokratene er det derfor umulig å fordele stemmene partivis uten gjennom skjønn. Norges offisielle statistikk benyttet følgende kriterier for å fordele først valgomgangs stemmetall:

  • Samlingspartiet - alle som ga uttrykk for konservative eller moderate standpunkter uansett om vedkommende selv kalte seg høyre, moderat, liberal, eller samlingsmann.
  • Venstre - alle som stilte på Venstres program
  • Arbeiderdemokratene - bare angitt i kretser der de stilte særkandidater mot en annen Venstrekandidat
  • Avholdspartiet - bare angitt i kretser der de opptrådte som særkandidater. Mange andre kandidater var akseptert som partirepresentanter.
  • Landmandsforbundet og Kirkepartiet - stilte ikke særkandidater, men aksepterte mange av kandidatene.[3]

Programmer:

  • Regjeringens program for Samlingspartiet[4]
  • Høirepartiets valgopraab[5]
  • De moderates valgprogram for Moderate Venstre[6]
  • Venstres Valgprogram[7]
  • De forenede norske arbeidersamfunds valgprogram for Arbeiderdemokaratene, med støtte til Avholdspartiet[8]
  • Det norske arbeiderpartis valgprogram[9]
  • Afholdsfolkets program[10]
  • Landmandsforbundets program[11]

Selv om Venstre ble valgets klare vinner var Christian Michelsens regjering fra unionsoppløsningen så sterk at man ikke våget å felle den. Utenriksminister Jørgen Løvland ble statsminister etter at Michelsen trakk seg ett år etter valget. Jørgen Løvlands regjering måtte til slutt gi etter for Venstre i 1908 da Gunnar Knudsen dannet en mindretallsregjering utgått fra Venstre med støtte fra De forenede norske Arbeidersamfund.

Resultat

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1903 Mandat Endring i forhold til 1903
Venstre 47,9 +5,2 72 +24
Samlingspartiet 30,7 -14,1 37 -22
Arbeiderpartiet 15,9 +6,2 10 +5
Arbeiderdemokratene 4,7 +1,9 4 +2
Andre 0,8 +0,8 0 0
Total 100 0 123 0

Kilder:[12][13]

Referanser


Forgjenger:
 Stortingsvalget 1903 
Stortingsvalg
(1906–)
Etterfølger:
 Stortingsvalget 1909