Tømmerdrift i Lørenskog

Tømmerdrift – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i Lørenskog. På 1500-tallet ble oppgangssaga kjent i Norge, og sagene ble drevet med vannkraft. Snart ble nær sagt alle bekker og elver med litt fall utnyttet til å drive sager, også i Lørenskog. Sagene i de minste bekkene var imidlertid avhengige av flomperioder for å kunne drives.

Kronen satte etter hvert begrensninger på antallet sager, og mange sagbruk måtte nedlegges. Ifølge en besiktigelse i 1816 var det 12 sager i Lørenskog, og de største lå på Haneborg (Fjellhamar) og Nordby. Utover på 1800-tallet forsvant de fleste sagbrukene i Lørenskog, for trelastproduksjonen ble konsentrert til steder som lå enkelt til for transport og storskalaproduksjon. Med dampdrevne sager var heller ikke vannfall lenger alfa og omega for beliggenheten. I nord gjorde naboskapet til Sagelva i Skedsmo at det kun var Fjeldhammer Brug som produserte trelast av betydning, men i 1890-åra ble produksjonen der lagt om til produksjon av papp. Senteret for trelastproduksjonen i Lørenskog ble Losby, der Østmorksaga var i drift til 1953 (se Losby Gods).

Før tømmerbilenes tid ble tømmeret fløtet fram til sagene. Fløtingen i Losbyvassdraget opphørte ca. 1965, men har satt sine spor i form av demninger, som har hevet flere vann og gjort fløtinga enklere, og tømmerrenner. Mellom Nordre Krokvann og Røyrivann er ei 160 meter lang jernrenne, bygd i 1942/1943, fremdeles synlig. Det gikk også renne fra Tappenbergvann i Rælingen til Nordre Krokvann og fra Drettvann til Røyrivann.

Tømmerdrift og tømmerfløting har satt spor i form av stedsnavn i skogene. Kastvangen sørvest for Mortvassåsen kan ha sammenheng med at tømmer ble kastet ned den bratte vestsida av Mortvassåsen. Øst for Søndre Skytten ligger Slepptjern, et navn som kan tyde på at dette var et sted der tømmer ble sluppet i vannet.