Teglverkene i Skedsmo
Teglverkene i Skedsmo har vært langt færre og mindre kjent enn sine konkurrenter innenfor trelastsektoren i Skedsmo. Ikke desto mindre spilte de en viktig rolle gjennom mange år, slik det fremgår av tabellen. I dag er det ingen synlige rester tilbake, bortsett fra noen fordypninger i terrenget her og der.
Litt teglhistorie
Tegl fremstilles ved at leire blir brent ved sterk varme. Metallinnhold i den norske leiren frembringer den røde fargen i teglsteinen.
Kunnskapen om teglproduksjon er svært gammel, teglbrenning er for eksempel omtalt i en av våre mest kjente bibelhistorier, fortellingen om Babels tårn. Tegl ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. Håkon V Magnusson skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av Alna ved Geitabru i 1290, og tegl ble benyttet både til Mariakirken, Olavsklosteret og utvikling av kongsgården. En industrialisert teglproduksjon kom først i gang på 1800-tallet.
Mange produksjonssteder
Tegl kunne produseres overalt hvor det fantes en egnet leiretype. Dette fantes det mye av i våre områder, og større og mindre teglverk så snart dagens lys. Og det var gode grunner til å legge teglverkene så nært som mulig til der byggingen foregikk – verken vognparken eller veinettet var egnet for tungtransport over større avstander.
| Teglverk | Opprettet | Lagt ned | Beliggenhet | Merknader | Bilde/kart |
|---|---|---|---|---|---|
| Teglverket på Asak (Skedsmo) | 1860 | 1908 | Stordalen | Senere Verkenstomta | 
|
| Teglverket på Bråte (Skedsmo) | - | 1883 | Ved Sagelva | Leire fra motsatt elvebredd | 
|
| Teglverket på Farseggen (Skedsmo) | 1650 | 1680 | Farseggen gård | Usikre årstall | 
|
| Nordby teglverk (Skedsmo) | - | 1879 | Nordby gård | Ved dagens Solvangen | 
|
| Teglverket på Ryen (Skedsmo) | 1790 | 1880 | Øvre Ryen | Nær dagens skytterbane | 
|
Første kjente teglbrenning i Skedsmo
I Skedsmo bygdebok III er det i en rettssak fra 1680 omtalt en mann ved navn Mads teglbrenner på Farseggen (nær Skedsmo kirke). Dette er det tidligste som er nevnt om teglbrenning i bygdeboka, men det varte ikke lenge før det ble brent tegl også flere steder i bygda.
Teglverket på Asak
I Skedsmo bygdebok II s. 135: Asak teglverk ble anlagt av Jens Torstensen rundt 1860. Teglverket lå først i Stordalen, senere ble det flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole. Her ble det brent stein til 1908. En av dem som arbeidet lenge her var Thorvald Svendsen, han døde i 1940, 82 år gammel.
Vertikaltdelt teglverksmester- og sagmesterbolig
Anna Sylvia Meisingset har gått nøyere inn på Øvre Ryens historie, og i 1982 nedtegnet hun dette spesielle bolighuset på plassen Grina, slik det har sett ut før en større ombygging og påbygging der også glassveranda og inngangspartier var inkludert. Bygningen var ett av tre like, vertikaltdelte hus, bygget av tegl fra gårdens eget teglverk. De to andre av samme type var Tschudihuset og Jordet. Tschudihuset er nå revet, det lå omtrent der Skjetten skoles svømmehall ligger. Jordet disponeres i dag som enebolig, det ligger i Skjettenveien 54. Elljarn Jordet forteller at det opprinnelig bodde to familier der. Husets annenetasje var lenge uinnredet, så det må ha vært trangt for familier med mange barn. De tre husene antas oppført så tidlig som rundt 1780. Foruten å vise utformingen av en særpreget bygning dokumenteres her det nære samkvemmet mellom tegl og tre som viktige bygningsmaterialer etter 1780.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952.
- Anna-Sylvia Meisingset
- Muntlig kilde Elljarn Jordet
- Teglverk i Oslo kommune