Tofta (Harstad)

Tofta er ei lita, bynær bygd i Harstad med ti jordbrukseiendommer. Navnet er antagelig avledet av ordet tuft eller tufter. I praksis ser man gjerne på Tofta, Høgforsen og Kjellhus (Kilhus) som ei bygd, og fellesbetegnelsen blant folk flest er oftest Kjellhusbygda (eller Kilhusbygda). Det var likevel på Tofta de første tuftene i Kjellhusbygda kom.

Tofta-bygda

Foto: Gunnar Reppen 2009.

Tofta i 1930-åra.

Foto: Bendiks Simonsen.

I Trondenes Bygdebok av Trygve Lysaker, står det at Bergseng (Tofta og Høgforsen) ble ryddet i tidlig middelalder (12.-13. århundre). Før den tid var området antagelig en del av Berg. Etter Svartedauen (1349) ble gården liggende øde som de andre innenlandsgårdene i distriktet og ble brukt som beite- og utslåttemark fra prestegården på Trondenes, Berg og Sama.Så seint som omkring 1720 flyttet den første leilendingen til Bergseng etter ødegårdstiden. (Ellers er det en vanlig oppfatning at bare de to nederste gårdene som nå tilhører Tofta - det som Henrik Pedersen kjøpte fra Viken og som han senere delte på de to yngste sønnene sine, tvillingene Klaus Peder Henriksen og Ole Andreas Henriksen - har tilhørt Viken. En del av det som nå kalles for "bydelen" Bergseng har også tilhørt Viken (Mustaparta-eiendommen).

Også i praksis har folk på Tofta, Høgforsen og Kjellhus følt seg som ei bygd. Felleskapstanken har gitt seg utslag i flere vellykkede prosjekter. Den mest iøynefallende er oppslutningen om Kilhus Samvirkelag, som i ca 70 år var bygdas egen allsidige landhandel. Man hadde Kilhus skytterlag med egen skytterbane, ungdomslag, kveavlslag (felles oksehold), fotballag og fremfor alt en aktiv sanitetsforening for bygdas kvinner. Etableringen av Kilhus grendehus på Åsegarden var også et fellesprosjekt for Tofta, Høgforsen og Kjellhus.

Det som i dag heter Bergseng, kaller bygdeboka Berg, da området fra gammelt tilhørte gårdene på Berg. Det er sagt at det var Trondenes Kraftverk som først begynte å bruke navnet Bergseng i nyere tid da man prosjekterte strømnettet for det nye boligområdet, som i 1945 bare hadde fem bolighus.

Tofta regner vi i dag starter ved grensegjerdet til Bergseng skole. Toftabakken er den gamle bygdeveien som går gjennom Tofta og Høgforsen. Dette var i sin tid hovedveien inntil ny vei ble lagt utenom i slutten av 1920-årene. Etter i lang tid å gått under det lokal navnet «Nyveien», fikk den navnet Kilhusveien. Da ble det også bygd ny bru over Bergselva (Bergsbrua) som erstatning for den gamle fra 1805 som lå ca. 100 meter lenger opp i elva. Bru over elva var viktig, da beboerne i Kjellhusbygda fra gammelt av var avhengige av fiske. Og deres båtplasser var i Samasjøen. Seks av husene i Kilhusveien tilhører Tofta. Fra Toftabakken går det vei til Bergseng skole og bebyggelsen på Bergseng har fått navnet Bergslia. De tre første husene i Bergslia (nr. 1, 2 og 3) tilhører Tofta (utparsellert fra Lamo-eiendommen).

Tofta gravlund

Inngangsporten til Tofta Gravlund. Bygningen gikk under navnet «Likhuset», da kista med avdøde ble oppbevart her før begravelsen. I forbindelse med selve begravelsesseremonien ble det ringt med klokkene i tårnet.

Foto: Gunnar Reppen 2014.

I 1894 anla Trondenes kommune Tofta gravlund etter at det ble plassmangel på kirkegården ved Trondenes kirke. I 1897 ba biskopen om at det måtte bli oppført et gravkapell her. Da det også ble plassmangel på Tofta, anla Harstad kommune i 1931 egen gravlund på Samamoa. Da også den ble for liten, utvidet man kirkegården på Trondenes, der det også ble bygd et krematorium på 1960-tallet. I 1966 ble det gjort vedtak om fredningsbestemmelse for Tofta gravlund, som ikke skulle brukes til kistegravlegging i 40 år, bare urner kunne nedsettes. Ca. år 2000 ble det gjort nye undersøkelser og vurdering om den kunne tas i bruk som gjenbruk til kistegravlegging etter fredningsperioden, men den ble av sakkyndig ikke regnet som egnet til kistegraver. Den brukes til urnegravlegging fortsatt, og vil også kunne brukes til det i fremtiden.

Etter beslutning i Harstad kommunestyre 25. november 2010 ble det utarbeidet reguleringsplan for et nytt område på Tofta til utvidelse av de to gravlundene i området. Denne ble opparbeidet i 2014 og ligger nært opp til de to eldre gravlundene. Tofta nye gravlund er ment å bli gravsted for sentrumsområdene i Harstad. Den omfatter et areal på totalt 38 dekar og vil gi 2500 nye gravplasser, og den vil bli knyttet sammen med Harstad gravlund med bru over Bergselva. Harstad gravlund er fortsatt i aktivt bruk til både kiste og urnegravlegging. En del gravsteder slettes og gjenbrukes.

Krigsminner på Tofta

Denne bygningen ble opprinnelig satt opp av tyskerne under okkupasjonstiden og brukt til kjøle- og fryselager. Tilbygget til høyre er kommet i ettertid. Etter krigen overtok Nord-Norges Salgslag anlegget. Etter det hadde møbeltapetserer Stene verksted her, før den ble omgjort til kontorbygning.

Foto: Gunnar Reppen 2014.

Det var en stor brakkeleir på Tofta under okkupasjonstiden 1940-1945. Det vil si at alle den gangen kalte området som vi i dag kaller Bergseng, for Tofta. Brakkene hadde påmalte juksevinduer for at de skulle bli tatt for å være bolighus hvis fienden skulle bombe dem fra luften. En av brakkene var innredet til kjøle- og fryselager. Den er vel det eneste synlige etterlatenskapet på Tofta fra krigstiden. Etter krigen overtok Nord-Norges Salgslag anlegget – det gikk da under navnet «Salgslagsbrakka». På andre siden av Kilhusveien, der HABO senere bygde boliger ved inngangen til Tofta gravlund, sto det en lignende brakke som ble brukt til kaserne for tyske soldater, og muligens en brakke bak denne.
Like vest for kjøle- og fryselageret bygde tyskerne på slutten av krigen en høy skorsteinspipe av rød teglstein. Ingen har kunnet fortelle hva den var ment for, og den kom aldri bruk. Etter krigen kjøpte Arild Eilertsen (gift med Klara Lamo, Tofta) pipa og bygde hus av den lenger oppe i bakken (Kilhusveien 8).
Et annet minne fra krigstida er fortsatt så vidt synlig oppe på Kilhusåsen. Det er krater etter bomber som falt her våren 1940. Forklaringen på at bombene ble sluppet langt fra folk der de ikke kunne gjøre skade, er flere. En teori er at flyet var skadet og kvittet seg med den tunge lasten for å klare å komme seg tilbake til flyplassen på Værnes. På denne tiden hadde engelske soldater tatt opphold i hus og låver i bygda, og var bok et bombemål for tyskerne, men det ble ingen bombing ut av det.

Falne fra Tofta

Andre verdenskrig krevde ca. 40 ofre fra Harstad, herav to fra Tofta. Den ene var Leif Andreas Høyerdahl Pedersen (f. 1893 i Kaltdalen, bosatt på Tofta), gift med Konstance Marie Simonsen (f. 1891 på Kjellhus - d. 1959 på Tofta). Han var kokk på Wilh. Wilhelmsen-skipet D/S «Rinda» (9.430 tdw, bygd 1917) da skipet ble torpedert av en tysk ubåt 30. mai 1941. Den andre var sønnen Kåre William Pedersen (f.1919 på Tofta), som omkom i samme tragedien. Han hadde fått seg jobb som kullemper om bord. 21 andre omkom og 18 ble reddet.
D/S «Rinda» var på vei fra Haifa rundt Afrika til Storbritannia med stykkgods da den ble angrepet og gikk ned etter bare to minutter.
Leif Andreas Pedersen var eier av det som i senere tid ble betegnet som Lødding-eiendommen.

Kirketukt på Tofta

Bygdeboka forteller at Johannes var kranglevoren og ble stevnet til tings for flere saker. Blant annet for æreskjelling fordi han hadde beskyldt presten, Hans Falster (f. 1715, d. 1789), for å lyve i kirka, og ble dømt for det. Også hans kone måtte bøte på tinget og svare for "kirkeforsømmelser". Det hjalp ikke å skylde på at hun hadde mange barn og ingen tjenestehjelp.
Bygdeboka har også en historie om den første oppsitteren på Tofta, Mads Mikkelsen, etter at bygda hadde ligget øde i flere hundre år. Han var forlovet med Kirsten Halvorsdtr. Hun skulle ha barn, og de hadde ikke rukket å gifte seg før han døde i 1734. For denne "usømmeligheten" ble hun innstevnet for sommertinget på Røkenes og dømt til å betale bot eller stå i gapestokk to prekensøndager på Trondenes.

Les mer om Tofta

Kilder

Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
Research: Gunnar Reppen og Gunhild Hanssen