lokalhistoriewiki.no

Torje Leland

Torje T. Leland også omtalt som Torgeir Leland (født 1874, død 1936) var en lærer og billedhugger som vokste opp på Lille Leland i Vigmostad i nåværende Lindesnes kommune. Hans foreldre var gårdbruker Tobias Knudsen og Olene Torjesdatter. Torje ble gift med Johanne som var født i Ørskog kommune, og som nygifte bodde de hos foreldrene på Lille Leland. Senere fikk de en datter, Oddveig (1901-1970 g. Dugan), og familien flyttet til Landaas i Vigmostad og bodde der i 1910. Kort tid etter dette flyttet de til Kristiansand.

Torje Leland bakerst til høyre, med elever i Braadland og Lelands krets i Vigmostad ca. 1905.
Foto: Lindesnes bygdemuseum
Torje Lelands mest kjente byste, av Bjørnstjerne Bjørnson plassert ved Søgne gamle prestegård. Denne ble avduket Olsok 1933.
Foto: Rolf Steinar Bergli
Byste av Othilie Louise Arenfeldt Omdal som står på Gimle gård. Hun var ennå ikke 40 år da Leland døde. I følge protokollen ble bysten laget av Torgeir Leland (Seland), og støpt til Titties 100 årsdag i 1996.
Foto: Rolf Steinar Bergli

Han tok lærerutdannelse i Kristiansand med eksamen 1894, og ble først tilsatt på Tingvatne i Hægebostad 1894-95 før han så var noen år ved Øye i Kvinesdal og så Kvitseid og Siljan. Så vendte han hjem til hjembygda og ble tilsatt i Leland og Bråland krins i 1900. Han var lærer i Justnes og Justvik kretser fra 1915-1920. Leland startet som billedhugger etter et kort besøk hos Gustav Vigeland i Oslo. Torje Leland og Gustav Vigeland hadde felles oldefar, Tore Aanensen Leland. Noen utdannelse som billedhugger utover dette besøket hadde Leland ikke. Han lagde helst byster og mest kjent er nok den av Bjørnstjerne Bjørnson som står utenfor Søgne landbruksskole. Denne ble satt opp i 1933, etter konkurranse med andre billedhuggere. Men det var ikke uten motstand, og det ble en strid mellom den mer kjente billedhugger Berulvson og komiteen bak innsamlingsaksjonen som verserte i Fædrelandsvennen en tid før avdukningen.

Jostein Andreassen har skrevet en omfattende artikkel om denne striden, og slik begynner den:

I 1932 var det 100 år siden Bjørnson ble født.

Dette ville Søgne-folk markere, og 4. oktober samme år kunne Fædrelandsvennens lesere notere seg følgende: ”Bjørnson får sitt minnesmerke i Søgne. På Landbruksskolen, der han skrev flere av bøkene sine, skal det reises en byste av dikteren.” Initiativet kom fra årsmøtet i Søgne landbruksskole- og husmorskolelag. Formannen i komiteen, hagebrukslærer Sjur Tveito, uttrykte håpet om at enkeltpersoner sammen med lag og foreninger på Agder ville hjelpe til økonomisk. Et rundskriv som var sendt ut, ble gjengitt i avisen. Her gikk det bl.a. fram at komiteen mente skolen var ”ein av dei høvelegaste stader i landet til å reisa diktaren eit minnesmerke på. Me vonar å få det heile ferdig til i 1933 ein gong.” Midt i måneden kom oppfordringen på ny. Den var underskrevet av Lars Stendahl, Thv. Erikstad, Anton Dahl, Klara Mjaaland og Sjur Tveito.

Andreassens artikkelen avsluttes slik:

27. juli 1933 var det en større reportasje samme sted om ”ein festdag av dei sjeldne”, den høytidelige avdukingen som også ble kringkastet. Lærer G. Roland talte. Tusen mennesker fra hele Sørlandet møtte opp. Formannen i elevlaget, Anton Dahl fra Søgne, overleverte bysten til Landbruksskolen. Styrets formann tok imot på skolens vegne. Bestyrer Ola Bruskeland lovte at skolen ”alltid vilde verne om minnesmerket på det beste.” Både hans og Rolands tale ble gjengitt i avisen.

Følgende hilsen ble sendt telegrafisk til Karoline Bjørnson på Aulestad: "En tallrik møteflokk er i dag samlet på Søgne gamle prestegård fra fylkets forskjellige bygder ved avdukingen av det minnes­merke som der er reist over Bjørnstjerne Bjørnson. Vi sender vår ærbødige og hjertelige hilsen og takk til henne som fra begivenheten i Søgne kapell 1858 har vært Bjørnsons herligste reisefølge." Senere på dagen mottok elevlaget følgende telegram fra Karoline Bjørnson: "Inderlig takk for det mig kjære tiltak og for det at De minnes mig."


I "Agder i Segn og soge", band III har Magnus Breilid skrevet om Torje og Gustav Vigeland og kalt kapittelet "Ein God ven". Han skriver bl.a.:

Gustav Vigeland hadde ein god ven i lærar Torje Leland. Han budde på Lund i kristiansand og interesserte seg for bilæthoggararbeid. Dei var kjempekarar både han og Vigeland og nokså like i lag og lynne. Og så var dei slektningar, så det ordet gjekk at det var få Vigeland brydde seg meir om enn Leland. (…) Lærar Torje Leland er død for fleire år sidan, men enka lever og ho fortel at ho fleire gonger var med mannen til Oslo og gjesta Vigeland både i atelieret og i heimen hans. Her gjekk røda mest jamt om heimbygda, om kjente og kjære der, men serleg om ætta som bant dei så sterkt saman. Vigeland sat då gjerne breid og nøgd i stolen og lydde på når Leland fortalde. Når dei kom inn på kunsten var Vigeland sjølvsagt den som førde ordet, giganten som han var.

Da Torje døde i 1936, bodde de i Torridalsveien på Lundsiden i Kristiansand og han er oppført som "Gift Lærer og billedhugger, pensjonist". Enken Johanne ble boende i huset til hun døde i 1970. På 50-tallet donerte hun en del av bystene til daværende Vigmostad kommune. Disse ble i november 1992 flyttet til grendehuset i Vigmostad. Det fortelles at Leland lagde en mengde byster, og i en biografi om han i "Norske Skulefolk" står det: "Modellera 60-70 av Sørlandets kjende kvinnor og menn". En vet imidlertid ikke hvor alle disse er blitt av.

Kjente verk (byster)

  • Bjørnstjerne Bjørnson (ved Søgne gamle prestegård)
  • Selvportrett (Vigmostad grendehus)
  • Torleif P. P. Spilling, utskiftningsformann i Vest-Agder (Vigmostad grendehus)
  • Peder Claussøn Friis (Vigmostad grendehus)
  • Olav Askildson Spilling, Spilling rivefabrikk, ordfører i Vigmostad 1920-1934 (Vigmostad grendehus)
  • Tobias Knutsen Leland, styrmannseksamen i England, først sjømann, senere bonde og politiker, Torje Lelands far (byste på gravminne ved Vigmostad kirkegård)
  • John Bernard Oscar Augensen (Vigmostad grendehus)
  • Jørgen Løvland (Vigmostad grendehus)
  • Olav Herstøl
  • Tore Bergstøl (byste på gravminne ved Vigmostad kirkegård)
  • Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal (byste støpt til 100-års dagen for hennes fødsel 1996, Vest-Agder-museet Gimle Gård)
  • Gunhild Spilling (relieff, i privat eie)
  • Johanne Leland (relieff, i privat eie)
  • Helfigur av en jente fra Tveit (3/8 størrelse)


Galleri

  • Byste av Titti Arenfeldt Omdal. Denne stod opprinnelig i gips på Gimle gård, men ble i 1996 erstattet med en støpt byste på samme sted.

  • Byster laget av Torje Leland. O. A. Spilling, selvportrett i bakgrunnen. Avbildet på ukjent sted, nå plassert på Vigmostad grendehus.

  • Gravminne etter Torje Leland (T. T. Leland) hans kone Johanne 1874-1970 og hans foreldre (T. K. Leland 1848-1927 og Olina 1834-1910), på Vigmostad kirkegård.

  • Gravminne etter Tore Bergstøl med byste laget av Torje Leland. Står på Vigmostad kirkegård.

  • Relieff av Gunhild Spilling.

  • Relieff av Johanne Leland.


Kilder/Referanser

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Torje_Leland&oldid=1809595»