Torp, fra norrønt þorp, var opprinnelig et ord for en gård, en klynge av gårder eller et tett bebodd sted. Etymologisk svarer det til det tyske 'Dorf', som betyr landsby. I nyere tid endra ordet betydning, og ble en betegnelse på en liten gård eller en husmannsplass. Det har særlig vært brukt i Østfold, Hedmark og i Sverige. Skogfinske plasser og småbruk omtales ofte som 'finnetorp' eller bare torp. Danske stedsnavn med -torp har ofte blitt forvanska til -trup, -drup, -rup eller -terp.

Fordi flere bosteder har hatt dette navnet, har Torp også blitt et slektsnavn; se Torp (slekt).

Steder

Annet

Litteratur

  • Torp i Store norske leksikon.