Trøgstad fort

Trøgstad fort, Trøgstad i nåværende Indre Østfold kommune, ble påbegynt omtrent samtidig med Høytorp fort og stod ferdig i 1917, og dannet sammen med hovedfestningen Høytorp fort, Fossum brogalleri, Gråkollen batteri og Langenes batteri Fossumstrøket festning, datidens kraftigste festning. Befestningene på Høytorp og Trøgstad ble anlagt for å forsterke Fossumavsnittet. Fossumstrøket festning var en sperrefestning og det skulle kjempes til siste mann eller til hæren var oppmarsjert.

Kommandostandplassen til panserbatteri B. Dette sto ferdig i 1917 og i 1925 ble bevæpningen med to 7,5 Cockerill L/50 tårnkanoner montert. Batteriet er sprengt ned i fjell og panserbatteri A og B er forbundet med til sammen 400 meter med tunneler. 162 meter med nærforsvarsstillinger omgir batteriet. Stillingene er fordelt på seks ulike steder i terrenget - alle med tilgang til tunnelene. I 1942-1943 ble kanonene demontert og flyttet til Kvala batteri ved Haugesund.

Foto: Tommy Gildseth (2010).

Dekningsgrav ved nærforsvarsverket, kalt Infanteriverk E. Dette sto ferdig i 1914 og består av 76 meter med skyttergraver fordelt på tre separate stillinger. Til hver av stillingene er det knyttet kommunikasjonstunneler og de deler et felles beredskapsrom, sprengt inn i fjellet.

Foto: Tommy Gildseth (2010).

Anlegget

Som Høytorp var Trøgstad fort et komplekst anlegg med bombesikre rom i et sentralt fjellanlegg med betongmurt eksteriør og høye, vertikale veggflater med geværgalleri ut mot en vollgrav på tre sider. Anleggene dekker et stort område med stillinger for flere kanontyper og bygninger for lagring av materiell og ammunisjon, administrasjon, forlegning, reparasjon og bespisning.

Trøgstad fort hadde to panserbatterier, panserbatteri A og panserbatteri B og besto av fjellanlegg, feltbatterier, nærforsvarsanlegg og flere bygninger.

Andre verdenskrig

Ved angrepet på Norge i 1940 ble Trøgstad «stille mobilisert», og tidlig var rundt 300 av 800 mann på plass. I likhet med Høytorp manglet fortet sammunisjon.

12. april 1940 lå det 120 norske soldater i stillinger på Askimsiden ved Fossum bru og forsøkte å hindre at tyske tropper skulle komme over elva.

13. april kl. 1730 kom imidlertid 7,5 cm kanonene i aksjon og ga støtte til norske avdelinger ved Kolbjørnrød. 12 cm tårnene beskjøt området ved Øierud krysset med 18 skudd i retning Slitu. Fortets 12 cm tårnkanoer hadde en rekkevidde på rundt 11 300 meter og kunne ikke nå lenger enn til Askim jernbanestasjon og kunne derfor ikke, i likhet med Høytorp fort, bistå i forsvaret av Fossum bro.

Tyske styrker gjorde et framstøt mot fortet langs riksvei 22 og det ble avfyrt 12 skudd og en tysk infanterikanon ble ødelagt. De tyske styrkene trakk seg etterhvert tilbake i retning Lillestrøm, men fortsatte fremrykkningen dagen etter uten å bli beskutt fra fortet som ikke hadde observasjonsposter ute. På ettermiddagen 14. april nådde de tyske troppene Skjønhaug og Trøgstad fort ble etter forhandlinger overgitt.

I 1942 og 1943 ble kanonene demontert og bevæpningen fra panserbatteri A ble flyttet til kystfortene ved innseilingen til Skudeneshavn på Karmøy, mens kanonene fra panserbatteri B ble flyttet til Kvala batteri ved Haugesund.

NIKE

I 1959 ble radarsystemet og kontrolltroppen til Nikebataljonens Trøgstad batteri installert i fortet, med kommandoplassen i panserbatteri B og radarsystemet i panserbatteri A. Selve utskytningsområdet ble plassert på Havnås. Dette systemet ble ikke deaktivert før i 1991.

Idag

All militær aktivitet opphørte ved Trøgstad fort i januar 1997 og er overført med verneklausuler til kommunen, idag Indre Østfold kommune. Bygningene er oppført i tre i nordisk nybarokk og er tidstypiske og har bevarte opprinnelige detaljer, og vedlikeholdes som museum og friluftsområde. Frivillige og tidligere offiserer og soldater ved Trøgstad fort har lagt ned et stort dugnadsarbeid for fortet.

Kilder og litteratur

• Landsverneplan for Forsvaret: Trøgstad fort
• Linn, Kurt Ole: Forsvarsverk langs Glomma – en lokalhistorisk veiviser gjennom Østfold, 1998.
• Trøgstad fort på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Se også

• Oversikt over grensebefestningene.