Høytorp fort
Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 1912 – 1918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet. Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm. I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort.
Inne i fjellanlegget er det en rekke rom for beskyttelse av mannskaper, kommandosentral og ammunisjonslagre. Fortet hadde dessuten et sterkt infanteriforsvar til alle sider, med stykkevis infanteribrystvern, skyttergalleri og overdekkede mitraljøsestillinger, og hele anlegget var omgitt av 10m bredt piggtrådhinder. Høytorp fort omfatter også et leirområde med en rekke bygninger fra den første utbygningsperioden, bl. a. forlegninger, kjøkken- og messebygning, oppsynsmannsbolig og forskjellige magasinbygg. Innenfor leiren fins også noen eks-tyske brakker og en del lager og garasjer av nyere dato.
Høytorp fort har klare forbilder i svensk befestningsbyggeri i samtiden, eksempelvis Boden festning i Nord-Sverige.
Kamper i 1940
Da invasjonen kom i 1940, var fortet ikke klargjort for kamp. Det hadde stått uten vedlikehold siden 1933, og ingen mannskaper hadde fått opplæring i bruk av kanonene. Fortet var nediset og ingen forberedelser var gjort. I tillegg lå det meste av ammunisjonen på Trøgstad fort, og den tyske framrykkinga gjorde det umulig å få transportert den til Høytorp. Det var derfor bare to av fortets kanoner som kom i bruk i 1940. Det ble avfyrt mer enn 100 granater fra to 12,5 cm tårnkanoner. Fortet hadde også begrensa mulighet til å forsvare seg mot tyskerne, ettersom det var bygd med brodd mot Sverige, mens tyskerne kom fra en side som hadde svake forsvarsmuligheter. Etter ca 24 timers kamp overga fortet seg.
Tiden etter 1945
Etter krigen var fortet opplæringssted for tropper til Tysklandsbrigaden, og i 1954 etablerte Transportregimentet seg her. Forsvaret avviklet sin virksomhet i 1994. Anlegget er senere overtatt av Eidsberg kommune, og det er etablert en aktiv venneforening. Hele anlegget er fredet.
Etter krigen ble generalløytnant Otto Ruge (1882-1961) tildelt en æresbolig på Høytorp fort.
Galleri
«Ringmur» rundt indre fortsområde ved Høytorp fort, bygd opp med massene tatt ut fra fjellet.Foto: Tommy Gildseth (2009).
Et av kaponierene ved Høytorp fort.Foto: Tommy Gildseth (2009).
Stilling for 7,5 cm Cockerill tårnkanon.Foto: Tommy Gildseth (2010).
Tannkrans til 7,5 cm Cockerill tårnkanon.Foto: Tommy Gildseth (2010).
Gang inne i reduiten. Kjøkken og sykestue i de to rommene til venstre.Foto: Tommy Gildseth (2010).
Gang inne i reduiten. Bla. mannskapsrom ut til sidene fra gangen.Foto: Tommy Gildseth (2010).
Kilder
- Foreningen for Høytorp fort nettsider
- Landsverneplan for Forsvaret: Høytorp fort
- Linn, Kurt Ole: Forsvarsverk langs Glomma – en lokalhistorisk veiviser gjennom Østfold, 1998.
- Nasjonale festningsverk: Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905, «Høytorp fort» s. 46-47. 2005.
Eksterne lenker
- Høytorp fort på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no