Ullevål Hageby
Ullevål Hageby, opprinnelig Ullevaal Haveby i Oslo er den største hagebyen som ble etablert i Norge. Boligområdet ble anlagt på Store Ullevåls tidligere eiendom, som ble kjøpt av Kristiania kommune i 1909. Det ble i 1913 beslutta å legge ut 425 dekar til småhusbebyggelse, og samme år vant arkitekt Oscar Hoff reguleringskonkurransen. Utbygginga foregikk fra 1915 til 1922. Et forsøk på å fa inn kooperative byggeselskaper for hvert kvartal lyktes ikke, og i 1919 tok Kristiania Havebyselskap over boligområdet.
Det ble i løpet av byggeperioden oppført 116 bygninger med til sammen 654 leiligheter. I tillegg kommer noen kontorlokaler og butikkene ved Damplassen. I tillegg til Hoff var også arkitektene Adolf Jensen og Harald Hals aktive i området. Ullevål Samvirkelag, som nå er en krets i Oslo Samvirkelag, hadde ni forskjellige butikker for forskjellige varetyper i lokalene ved plassen. I sør ble det reist 29 småhus, fordelt på tre forskjellige typer. Det er for det meste murhus i hagebyen, i form av villaer, todelte hus, firefamilieshus og rekker med flere leiligheter. Nordisk nybarokk er en stil som går igjen i hele anlegget. Den overordna utforminga er basert på engelske konsepter for hagebyer. En viktig side ved hagebyene var at de skulle gi arbeidere bedre og sunnere boligmijøer, men det ble ikke mange arbeiderfamilier som flytta inn. Forhagene med frukttrær og de nokså romslige leilighetene var attraktive for mer kjøpesterke grupper, og hagebyen er fortsatt et populært boligområde.
John Colletts allé og Sognsveien krysser hagebyen. I sørvest ligger Vestgrensa som grense for hagebyen. Damplassen ble planlagt som et sentrum for strøket og fikk politistasjon i 1917 da nr. 25 var ferdig. Trikken fikk stoppested i hagebyen i 1925.
Under okkupasjonen 1940–45 holdt flere motstandsledere til i Ullevål Hageby. Arvid Storsveen, leder for XU, bodde i John Collets allé 16, og minnes på Arvid Storsveens plass. Flere av medlemmene i Pelle-gruppa bodde også i området. Fire av gruppas medlemmer fra Ullevål Hageby – Hans Andersen, Kåre Andersen, Ludvig Hansen og Sverre Nielsen – falt under krigen. Totalt falt 26 personer fra Ullevål skolekrets, og de er minnet gjennom et minnesmerke i bronse ved Ullevål skole (Joseph Grimeland, 1948).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.