Ulvedalsvassdraget
Ulvedalsvassdraget strekker seg fra Kniplia i Gjerdrum og går gjennom Nordre og Søndre Ulvedalstjern og videre sørover Ulvedalen og inn i Skedsmo, nå Lillestrøm kommune. Ved gården Søndre Holm – markert med svart pil – svinger Ulvedalsbekken nordover og går tilbake til Gjerdrum hvor den går sammen med Tistilbekken i Fjellstaddalen sør for Ask. I Nordroa i Skedsmo kalles bekken for Holmsbekken. I Flatnergrenda og nordover til Fjellstaddalen brukes navnet Ulvedalsbekken, ifølge Einar Flatner. I motsetning til de fleste andre vassdrag på Østlandet går bekken mange kilometer sørover før den svinger mot øst og nord. Fra Fjellstaddalen fortsetter vassdraget i Tangeelva, som senere renner inn i Gjermåa og videre i Leira til Øyeren og Glommas søndre løp.
Ulvedalsvassdragets detaljer
Vassdraget utmerker seg ved sine mange små og store buktninger – bekken har lange strekninger i både sørlig og nordlig retning. Det er anslått at lengden fra starten til Tangeelva er 12-14 km, alt etter hvordan de mange buktningene blir innregnet. Det er et paradoks at luftlinjeavstanden fra Ulvedalen til bekkens kryssing av FV 120 Byvegen ikke er mer enn 1,5 kilometer.
Topografien indikerer at bekken i gammel tid kan ha fortsatt fra Holm og rett sørover, men så vidt vites finnes ingen bevis for denne teorien. Hele Ulvedalsvassdraget hører naturligvis hjemme i Glommavassdraget.
Damanlegget ved Karterud gård dannet Karteruddammen.
Damanlegg Dammyra var svært langstrakt.
Ulvedalsdammen øverst i Ulvedalsvassdraget. Hentet fra Gjerdrum Historielags hefte om bygdas dammer 2009.
Mye kraft å hente ut
I mer moderne tid kom Ulvedalsbekkens strømmende vann tidlig i bruk som kraftkilde. Før delingen i 1870 var Holm oppført i matrikkelen som en «hel gård». Gården hadde alle fallrettigheter i hele den ovenforliggende delen av vassdraget, også innenfor Gjerdrum kommune. I denne perioden kom Holmsaga på plass ved Karteruddammen, og like nedenfor anla Nordre Karterud ei bekkekvern, den er nevnt i et skattemanntall fra 1717. Allerede i 1695 nevnes at Karterud har «en ringe bekkesag». For Holm nevnes i matrikkel 1666 at gården «Holmb har en Ringe Flombqueren, som kand mahlis paa til husnøtte».
Flomkvern
Betegnelsen flomkvern indikerer at de utnyttet flom til å drive kverna, og dermed at det ikke var bygd demning. Men gårdbrukerne har nok tidlig oppdaget at det trengtes mer vann enn det bekken hadde som normalvannføring. Løsningen ble da å bygge ekstra demninger høyere opp i bekken, og til slutt hadde de fått seks dammer som sikret rikelig med driftsvann i tørre perioder.
Damsted for Karteruddammen lå ved denne knausen mellom Karterud og Søndre Holm gård.
Damsted Lundsfløtten. Hans Georg Molvig indikerer dammens opprinnelige høyde med det gule wateret.
Damsted Dammyra. Hans Georg Molvig indikerer dammens opprinnelige høyde.
Damrester Dammyra 1.
Damrester Dammyra 2.
Kryssing av traktorvei i Dammyra.
Seks dammer i alt
Regnet nedenfra var det demninger på disse seks stedene.
- Karteruddammen, rett ved dagens Holm Søndre. Ca. lengde 400 meter. Demning bygd på en fjellknaus, antatt høyde 2 meter. I bruk fra rundt 1895 til 1917.
- En mindre dam mellom Karteruddammen og Dammyra ble kalt Lundsfløtten.
- Dammen som ble kalt Dammyra strakte seg fra sørenden av myra med nordspissen så vidt innenfor Gjerdrum kommune. Dammen var smal pga. de steile veggene på hver side, men den hadde en lengde på rundt en kilometer og kunne derfor demme opp mye vann. Demningen var bygd som kistedam*). Ei oppgangssag kan ha kommet på plass allerede på 1500-tallet.
- Noe lenger nord lå en kistedam som dannet Stordammen. Den lå i sin helhet innenfor Gjerdrum kommune.
- Steindammen i Gjerdrum kommune.
- Ulvedalsdammen i Gjerdrum kommune.
- ) En kistedam bygges ved at en åpen tømmerkasse fylles opp med stein, og tettes med mose etter hvert som steinen fylles i.
Kilder
- Muntlig kilde Tor Laache, leder Gjerdrum Historielag
- Muntlig kilde Hans Georg Molvig, styremedlem Skedsmo Historielag
- Muntlig kilde Thore Holm, styremedlem Skedsmo Historielag