Våler leseselskap

Våler leseselskap, Våler i Østfold, ble etter innbydelse av prost C. Eckhoff stiftet 17. mai 1833 med 28 medlemmer. Det var som en privat sammenslutning, men med klare forbindelser til tidens opplysningsideer representert ved sogneselskapene. Våler leseselskap tok i begynnelsen form som et slags interessentskap hvor medlemmene var part-eiere i boksamlingen. I følge selskapets lover fikk medlemmene utdelt såkalte aksjebrev som hjemlet ihendehavernes eiendomsrett til boksamlingen. Betingelsen for å være interessent var betaling av en årskontingent på seks ort, for senere tiltredende medlemmer et introduksjonsbeløp som imidlertid ble opphevet i 1843. Det er usikkert hvor lenge ordningen med å utstede aksjebrev varte, skjønt man vet at selskapet så tidlig som i 1838 vurderte å søke Kirkedepartementet om bidrag fra Opplysningsvesenets Fond. I 1861 ble et lignende forslag forkastet, da selskapet ikke ønsket å forandre sine regler. I 1867 underrettet også biskopen Våler leseselskap om at det ikke fantes midler til «saadanne Øiemed». Det var selskapets organisasjonsform, reglene om den private eiendomsrett, som var til hinder for å få bidrag fra det offentlige.

Forhandlingsprotokollen til Våler leseselskap fins i Våler prestearkiv, Statsarkivet i Oslo.

Overgang til allmuebibliotek

I november 1872 vedtok 19 medlemmer et forslag som var blitt utarbeidet av styret til forandringer i selskapets statutter. Styret besto da av sogneprest H. Tybring, lensmann P. Heyerdahl, skolelærer P. Fuglum, og H. Larsen. Foranledningen var uklarheter med hensyn til hvem som var boksamlingens rette eiere, da det ikke fantes noen fortegnelse over de såkalte aksjebrevene. Den viktigste endringen var at bestemmelsene om eiendomsretten ble opphevet, og at leseselskapet med tilhørende boksamling i fremtiden skulle anses som sogneselskap, men betegnes som allmuebibliotek. Sogneselskapene ble dannet som lokale underavdelinger av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, som ble grunnlagt i 1809. De tidligste sogneselskapene gikk imidlertid snart inn, men ble etterfulgt av en periode med opprettelse av nye selskaper fra omkring 1830. Sogneselskapene skulle bidra til å styrke folkeopplysningen rundt om på bygdene, samtidig som de arbeidet med forbedringer innenfor områdene jordbruk og husflid. Selv om Våler sogns allmuebibliotek riktignok må anses som et ledd i folkeopplysningsarbeidet, var det ikke organisasjonsmessig underordnet Det Kongelige Selskab for Norges Vel.

Bokskap i Våler kirke

De nye statuttene fastslo at sognepresten skulle være selvskreven medlem av sogneselskapets styre, som for øvrig besto av to personer valgt av medlemmene for ett år av gangen. Styrets oppgaver var blant annet å sørge for innkjøp og utlån av bøker. Innkreving av kontingent og fremlegging av regnskap ble pålagt en kasserer som også skulle velges for hvert år. Enhver kunne bli medlem mot å betale en årlig kontingent av to ort. Den eldre del av boksamlingen skulle vedlikeholdes, samtidig som den var tenkt utvidet dels ved frivillige gaver, dels ved bidrag av offentlige midler og medlemskontingent. Bøkene skulle oppbevares i et bokskap i Våler kirkes sakristi, eller på et bekvemt sted i nærheten av kirken. Utlån skulle i alminnelighet skje etter endt gudstjeneste. Ethvert medlem kunne i regelen låne to bøker; utlånene foregikk i alfabetisk orden. Utlånstiden var satt til tre uker. Styret skulle innkalle medlemmene på hvert års 17. mai, og for øvrig så ofte det fant det nødvendig. Styret tok også mål av seg til å trykke en katalog i stort opplag over boksamlingen, med en pris på 6 skilling pr. eksemplar.

Avslag fra Våler herredsstyre

De nye statuttene bevirket i begynnelsen et aldri så lite oppsving for allmuebiblioteket. I første halvdel av 1873 ble det innkjøpt 36 nye bind som ble satt i sirkulasjon blant et økende medlemstall, som i årene 1873 til 1876 steg fra 50 til 59. I 1877 fikk imidlertid selskapet avslag på en søknad til kommunestyret om utbetaling av et engangsbeløp fra den statlige bidragsordningen som var blitt fastsatt i 1876. Det negative resultatet gjorde sitt til at det to år senere vegret seg for å søke på nytt. Det aktuelle beløpet var et engangsbeløp begrenset oppad til 50 speciedaler. Noe fast årlig bidrag var etter selskapets mening ikke nødvendig, da medlemskontingenten ellers måtte anses tilstrekkelig. Noen år senere viste selvbergingsevnen seg å være høyst ustabil og tilslutt sviktende. På generalforsamlingene ble det foreslått både å forhøye kontingenten fra 1.60 kroner til 2 kroner, og senke den til én krone. Deretter ble selskapets ”mislige Stilling” understreket. Regnskapet for 1888 viste en underbalanse på 13,59 kroner. I tillegg sank medlemstallet gradvis: 48 medlemmer i 1879, 27 medlemmer i 1894 og 16 medlemmer i 1895. Som en konsekvens av dette ble det vurdert å si opp de to større tidsskriftene Skillings-magasinet og Folkevennen, og endelig å ta skrittet til å omdanne selskapet til fullstendig allmuebibliotek, overensstemmende med Kirkedepartementets regler. Dette var i 1896, og status for biblioteket ble gjort opp. Under gjennomgåelsen ble det kassert 39 defekte bind, mens den resterende del av boksamlingen på cirka 700 bind ble verdsatt av styret til 200 kroner.

Over til kommunen

Den siste generalforsamling for «Vaaler Læseselskab» ble avholdt 15. september 1896. Her ble det tatt en enstemmig beslutning om å be Våler kommune overta boksamlingen, og velge et nytt styre i samsvar med Kirkedepartementets retningslinjer. Det fremkom også en innrømmelse av at det var selskapets organisasjonsform som hadde vært til hinder for å kunne få offentlig støtte.

Kilder

I prestearkivene er det nedfelt kildemateriale som kan belyse ulike forhold i samfunnet av betydning for lokalhistorien. Sogneprestene var ved siden av sine embetsplikter ofte engasjert i tiltak av sosial, kulturell og humanistisk karakter. De var i tidligere tider ikke sjelden å finne som formenn i blant annet sogneselskaper, leseselskaper, husflidsforeninger og selvhjelpsforeninger o. l. I Våler prestearkiv er det bevart en forhandlingsprotokoll for tidsrommet 1872 – 1896, som forteller om opprettelsen, fremveksten og avviklingen av Våler allmuebibliotek.

• Våler prestearkiv, Oa, diverse protokoller 5, 1872 – 1896 i Arkivportalen
• Våler leseselskap fra 1833, artikkel av Sigurd Rødsten publisert i Moss Avis 27.08.1983.