Veihaukeskjegg i Østfold
Veihaukeskjegg er en fremmed art som vokser ved jernbanestasjoner, på havner og veikanter i Østfold. Den er toårig og har kommet inn med ballastjord, senere med gartnerivarer og grasfrø. Veihaukeskjegg kommer fra Europa.
| Veihaukeskjegg | |
|---|---|
| Crepis biennis L. | |
| Kurvplantefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 24.9.2024 |
| |
| 5 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 4 av 4682 km-ruter | |
| 3 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1901 |
| Sist funnet: | 2022 |
Hyppighet og utbredelse
Veihaukeskjegg er fremmed og er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen. Den har en spredt utbredelse[1]. Veihaukeskjegg er historisk sett kjent fra Våler, Halden, Fredrikstad og Marker[2].
Økologi
Veihaukeskjegg vokser på frisk, næringsrik jord. Åkerkanter, jernbaner, brakkåker og skrotemark[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av Elling Ryan på Gressvik i Onsøy 8. august 1901[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Veihaukeskjegg er vurdert til å ha høy økologisk risiko (HI) iflg. den norske fremmedartlista [6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Veihaukeskjegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Veihaukeskjegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Ryan, Elling. Herbarieark av veihaukeskjegg samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Veihaukeskjegg Crepis biennis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Veihaukeskjegg hos Store norske leksikon
- Veihaukeskjegg hos Artsdatabanken