Veitistel i Østfold
Veitistel Cirsium vulgare er en art som er en av de vanligste tistlene i Østfold. Kurvene er forholdsvis store.
| Veitistel | |
|---|---|
| Cirsium vulgare (Savi) Ten. | |
| Kurvplantefamilien | |
| |
| Skogkant ved Ørekroken, Hvaler. Dato: 16.8.2008
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 203 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1505 av 4680 km-ruter | |
| 1710 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1872 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Veitistel har kanskje kommet inn med tidlig jordbruk og er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse[1]. Veitistel er hovedsaklig knyttet til kulturlandskapet, meget sjelden i skogslandskapet[2].
Økologi
Veitistel vokser på nitrogenrik jord. Langs jernbaner og grøfter, på tørrbakker, beitemark, grusstrender og skrotemark[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Veitistel omtales først av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779[5]. Det eldste belegget er samlet av Sophus S. Henrichsen i Halden august 1872[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler[7]. Arten omtales som vanlig Rakkestad i 1964[8], Onsøy i 1981[9] og Kråkerøy 1982[10]. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy[11]. I Bohuslän er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra[12]. Den omfattende omleggingen fra eng- til åkerbruk, samt økt urbanisering har trolig favorisert arten.
Forvaltningsstatus
Veitistel regnes som livskraftig (LC) i Norge[13]. Det samme gjelder for Østfold.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Veitistel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Veitistel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Henrichsen, Sophus S., 1872. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel Cirsium vulgare for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.