Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)

Vestre Tomten er en tidligere gard (gnr. 77/3) i Vang på Hedmarken. Eiendommen oppsto i 1733 da garden Tomten, gnr. 77, ble delt i to like deler. I 1878 ble bruket kjøpt opp av nabogarden Hafsal.

Vestre Tomten
Foto: Leif Hafsal (1929).
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	77
Bnr:	3
Type:	Vestre Tomten var et selvstendig bruk fra 1733 til 1878.

For tida etter 1878 se: Vestre Tomten under Hafsal

Eiendommens beliggenhet og grenser

Tomten-gardenes gardstun. Økonomisk kartverk 1968, Statens kartverk

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Tomten:

77. Tomten. Udt. tå´mmten. ― Tømpt RB. 242. Tomt 1520. Tombten 1669. 1723.1/1. Entalsform af det Navn, vi havde i Flt. i GN. 60. Har formodentlig engang med GN. 78 og 113-115 dannet en samlet Gaard.

Gardsnummer 60 er Tomter, GN. 78 er Åltomten, 113 Kolboen, 114 Østre Kartomten,
115 Nedre Bjørtomten Kattomten (katt), Bjørtomten (bever) og Vartomten (varg).                            

Tomtengardene samlet. ©2020 Norkart AS, Geovekst og kommunene

Oluf Rygh skriver at gardsnavnet Tomten er entallsform av navnet Tomter (gnr. 60).
Og videre: «Har formodentlig engang med GN. 78 og 113–115 dannet en samlet Gaard».

Rygh begrunner ikke denne tanken nærmere, men trakk muligens slutningen siden tre av disse gardene, Åltomten, Kartomten (oppr. Kattomten) og Bjørtomten, har «tomten» som en del av navnet. Han burde vel også tatt med 116 Vartomten, som ligger i samme geografiske område. At han tar med 113 Kolbuen i denne sammenhengen er vanskelig å forstå. Kanskje det er så enkelt at han i farten skrev inn feil gardsnummer (113).

I sin omtale av 114 Kartomten (Kattomten) peker han på et annet fellestrekk mellom tre av gardene: De har alle navn fra dyreverdenen:

Hvis det var slik at de fem gardene med «tomten» i navnet opprinnelig dannet en samlet gard «Tomt» eller et annet, ukjent navn, så må den ha dekket et kjempeareal på ca. 2900 mål, beliggende omtrent som vist med grønn markering på kartet til høyre: «Tomtengardene samlet». Vi har søkt gjennom artikler om Vang i gammel tid skrevet av kjente historikere som Anders Skiset, Nils Oluf Kolsrud og Andreas Holmsen, men ingen av disse nevner noe om en slik fordums storgard i Vang.                                                                                     

En annen og mer troverdig teori er at gardene fikk sine tomten-navn ved en naturlig smitteeffekt.

Tomt betyr vanligvis et sted hvor det har stått hus. Gammelnorsk skriveform var tupt. Tomten er historisk skrevet på mange ulike måter, ikke minst i skattelister på 1600-tallet. Her gjengis: Thomten, Tombten, Thombeten, Thomter. Tomtenn,Thomtten, Thomttenn, Tomten, Thompten, Tomptten, Tombtenn, Tomtten, Tomte, Tomptte, Tompt.

Gardshistorie

1733
Eiendommen oppsto i 1733 da Tomten ble delt i to like deler.

1733-1740
Ansten Olsen Tomten
Ansten, døpt 21.1.1703, var sønn av Ole Larsen fra Opsal lille og Johanne Anstensdatter. Han var eldst i en søskenflokk på sju. Ansten giftet seg med Kirsten Sørensdatter 3.7.1732, og de fikk barna Ole (1733), Johanne (1735), Lars (1737) og tvillingene Karen og Siri (1740). Kirsten døde 1779, 74 år gammel.

Anstens mor Johanne døde allerede i 1718, og faren Ole giftet seg på ny 11.6.1719 med Maren Andersdatter. De fikk barna Johannes, Anne, Marte og Kari.

Dette flyfotoet fra 1947 viser hvor de to gardene lå, som nå er borte: Vestre Tomten og Åltomten. 1. Gardstunet på 77/1 Østre Tomten. 2. Hovedbygningen på 77/3 Vestre Tomten (fjernet 1962). 3. Gardstunet på Hafsal. 4. Låven på Åltomten. Widerøes Flyveselskap AS, Oslo, avd. fotogrammetri.

I perioden 1731-33 var det flere hendelser som fikk avgjørende betydning for Tomten.  Anstens far Ole Larsen døde, og enka Mari Andersdatter giftet seg igjen i 1732 med Jens Olsen, som da ble Anstens stefar.

Ansten ble forlikt med stefaren om å dele Tomten i to like deler. Denne prosessen er beskrevet nærmere under Østre Tomten. Da prosessen endelig ble avsluttet i 1733, ble Jens Olsen eier av delen som kalles Østre Tomten og Ansten Olsen delen som kalles Vestre Tomten. Det var ikke eiendommenes beliggenhet, men gardstunenes plassering i forhold til hverandre som ga disse navnene.

Ansten Olsen Tomten slet økonomisk på sin nye eiendom Vestre Tomten. Begge parter i delingssaken var forpliktet fra en tingrettsdom 8.8.1733 (tingbok 43 folio 40a)til å løse ut sine medarvinger og innfri krav fra eventuelle kreditorer. Ansten lånte 280 rdr av Arne Gundmundsen Øxset fra Elverum mot pant i gard og løsøre. Pantobligasjonen ble utstedt 19.11.1733. Slik fikk han i hvert fall løst ut sine medarvinger. Det skjedde i tingretten 16.12.1733 (pantebok 4a folio 139a). Men Ansten greide ikke å tilbakebetale beløpet innen avtalt tid og ble anmeldt for det av kreditor. Klagen ble behandlet i tingretten 4. mars 1737. Der ble Ansten dømt til å betale det skyldige beløpet pluss renter og saksomkostninger (2 rdr 2 ort) senest fjorten dager etter dommen. Men da Ansten fremdeles ikke maktet å innfri lånesummen, kom kravet opp igjen i retten i 1738 (tingbok 44 1735-39 folio 260b) . Også det uten resultat for Arne Gundmundsen Øxset, for Ansten var fortsatt ute av stand til å gjøre opp for seg.

10. januar 1739 skjer det en endring. Da opprettet Ansten Tomten og Amund Olsen Lykset, dragon ved major Herslebs kompani, en pantekontrakt der Ansteen avstår sin halve del av Tomten i tolv år til nevnte Amund. Denne halve gardens skyld var ½ skippund 7½ lispund. Ansten flyttet inn i et husvære som den andre gardsparten (østre) eide halvdelen av – uten avgift. Dette viser at etter delingen av garden eide de hus i fellesskap. Det er skrevet mer om dette under «1739» nedenfor.

Den 27. februar 1739 bekrefter Arne Gundmundsen Øxset at Ansten har tilbakebetalt lånet og innfridd sin panteforpliktelse slik at obligasjonen endelig kunne bli mortifisert.    

I årene 1735-1743 ble Ansteen Tomten tiltalt for slåssing, tyverier og rømning fra arrest 1735 Rettssak angående slåssing på Tomten Ansteen Olsen Tomten måtte møte i tingretten to ganger i 1735: 1) 10. mai, tiltalt for å ha startet slagsmål mot Mikkel Olsen Kjøs, og 2) 13. juli, for slagsmål mot Haagen Pedersen Skaalerud. Nedenfor følger en avskrift av rettsdokumentet fra 10. mai med et de første linjene i tingboka  lagt inn som et bilde til høyre. En del ord er vanskelig å tyde, og noen ord brukes ikke i nåtidens norsk, for eksempel afhiemlede (som har avgitt ed), og molestering (plageri). De første linjene av rettssaken fra 1735 der Ansten Tomten er tiltalt for å ha startet slagsmål mot Mikkel Olsen Kjøs. Slik ser originaldokumentet ut i Digitalarkivet: Tingbok 43, 1733-1735, folio 331a-332a    Rettssak 10. mai 1735: Ansten er tiltalt for å ha startet slagsmål mot Mikkel Olsen Kjøs. For Rætten Indfant sig paa Frue Justitz Raads Grømbechs veigne, Sr Morten Schinkel, der gav til Kiende at Frue Justitz Raadens til Tinget har indstævnt Ansteen Olssøn Tomten at Lide Dom fordi hand Fredagen eftter seneste Kÿndelsmesse i sit eeget Huus har Slaget Mickel Olsøn Kiøs derom at anhøre vidnes og lide Domb med omkostning, Til vidne er Indstævnt Kari Hafsahl, Erick Hafsahls qvinde, Christopher Olsøn Lindholdt Stuen, Johan Smed i Dørumbstuen og Jens Tomten. - Indstævnte Ansteen Tomten møtte ej Thi afhiemblede Stævnevidnene Erick Huuse og Ole Berg Stævnemaalets Forkyndelse saavel for ham som for dets udeblevne Vidne Christopher Lindholdt Stuen. - Schinkel begierede de tilstædeværende vidner Kari og Sirj Hafsahl, Johan Smed og Jens Tomten Examineret hvilcke blev Endnu Forelæst med Formahning deres Sandhed at udsige, hvor paa Fremstod 1te vidne Kari Hans Daatter nu tilholdende paa Dæhli og 2det vidne Siri Peders Daatter Hafsahl aflagde Eed og Sagde at de ej om Slagsmaalet med noget at Prove.- 3die Vidne Johan Johanssøn Dørumb Stuen 34 aar gl. Siger efter aflagde Eed, det Hand var i Ansteen Tomtens Huus een Dag Strax efter seniste Kÿndelsmesse hvor Mickel Olsøn Kiøs og var, der saae hand at Ansteen Tomten og Mickel Kiøs luggede hverandre i haaret efter at de var Falden i Gulvet, og Saae  videre at Mickels Slog Ansteen under sig paa Gulvet og som de da kom op igien, saae Vidnet atter at de Holdt hverandre i Haaret og saae da at Ansteen Slog Mickel under sig paa Gulvet. Hvoraf dette Clamerie imellem Ansteen og Mickel Reiste sig derom erindrer vidnet indtet, Efter at de da atter var afkommen af Gulvet slog Mickel atter Ansteen under sig paa Gulvet, og da de derefter kom op igien saae Vidnet at Ansteen saavelsom Mickel vare blodige i ansigterne og Revne, Saa var og Ansteens Trøje oppe og hans Skiorte i Sønder, Da de derefter af Mickels broder Lars Butteqværn og Ansteens qvinde blev adskildte, Hørdte vidnet at Ansteen Sagde til Mickel disse ord, Gaae udj der du har Drucket, der kand du holde Mollestering, hvorpaa Mickel Sagde Jeg gaar icke udj, ieg er een ærlig Mand, hvorpaa Ansteen svarede Saa tæmmelig, du har paa Staalet Veed i Haugen Mind, derpaa Skiød Mickel til Provs, Kort derefter Hørdte Vidnet at Mickel sagde at Ansteen og var een Tyv - 4de vidne Jens Tomten møtte men vilde icke vidne førend Hand derom faaer sin majors ordre, Schinkel begiærede Sagens anstand til næste Ting og det udeblivne vidne Christopher Lindholt Stuen til samme tiid forelagt at møde. Resserverede sig og Jens Tomtens vidnesbyrd. Afskediget                 Med sagen beroer til næste ting da Ansteen Tomten med tilsvar forelægges at møede, Saa forelægges og Christopher Olsøn Lindholt Stuen til samme tiid at Møede for sit vidne at aflægge alt efter at denne Laugdag er dem forkyndt. Paa Frue Justitz Raad Grømbechs veigne indfant sig Sr Morten Schinkel der gaf til Kiende at til Tinget ved Stævnevidner Erick Huse og Ole Berg er indstævnt Ansteen Tomten fordi hand ...  Januaris næstleden skal have slaget Haagen Pedersøn Skaalerud paa Tomten derom at høre vidnerne Christopher og(?) Thore Olsøn Rabstadejer og Lars Ericksøn Tomten samt lade Domb til bødders (bøters) udredelse med omkostning, Indstævnte Ansteen Tomten møtte ej, Icke heller bemelte 2de vidner Thi afhiemblede Stævnevidnerne Stævnemaalets lauglige forkyndelse under Eed for Rætten, Schinkel begierede Laugdag til næste Ting Saavel for den Paagieldende som Vidnerne, Reserverede sig fleere vidner til næste ting at Føre -om det agtes nødig. Afskediget Sagen optages til næste Ting og forelægges Stævnte Ansteen Tomten samt vidnerne Thore Olsøn Rabstad og Lars Ericksøn Tomten ... at møede efter at denne Laugdag er dem Lauglig forkyndt. Tingbok 43 1733-1735, folio 331a-332a                                                                                                              Avskrift: Asbjørn Røsbak Saken fortsatte i tingretten 13. juli 1735.           Ansteen Tomten ble tiltalt for å ha slått Haagen Pedersen Skaalerud. Ifølge opplysning gitt i saken av 10. mai samme år, fant hendelsen sted i Ansteens hus i januar 1735. Sammendrag: Ansteen Tomten ble anmeldt for slagsmål mot Haagen Pedersen. Anmelder var Christine Sophie Vagel Grønbech, hustru til Storhamars eier, assessor Jens Hansen Grønbech, som døde året før denne saken kom opp – i 1734. Hvordan hun fikk vite om denne hendelsen framgår ikke av saksreferatet. Men det gjorde hun, og det kan ikke være tvil om at denne etter hvert berømte, eller beryktede, frua på Storhamar anmeldte Ansteen Tomten for å nyttiggjøre seg den såkalte sikt- og sakefallsretten som hennes mann hadde forbeholdt seg da han skrev ut skjøte på Tomten til Ole Larsen i 1717. Denne retten ville gi selgeren inntekt dersom kjøperen eller senere eiere begikk et lovbrudd som ble straffet med bot. Boten skulle da ikke betales til statskassen, men til den som hadde sakefallsretten. Fru Vagel arvet denne retten da mannen døde. Det var to vitner i saken: Christopher Olsen Rabstad-eier, 27 år, skomaker, nå husmann boende i Lindholtstuen, og hans bror Thore Olsen, 21 år, tjener på Skramstad. Christopher forklarte at han sist vinter var på noe skoarbeide på Tomten, og opplevde en dag at Ansteen Tomten og Haagen Pedersen Skaalerud kom høyrøstet inn i huset der han arbeidet. Han ble vitne til at de to kranglet voldsomt, uten at han oppfattet hva de kranglet om. Han hørte Ansteen si til Haagen at han måtte se å komme seg ut, men Haagen nektet. Ansteen tok da fatt i Haagen og skjøv han mot døra. Men Haagen satte foten mot døra og slo til Ansteen så han falt i gulvet. Ansteen kom seg opp igjen og slo Haagen overende, holdt ham nede og røsket ham i håret til Haagen ba om fred. Da han kom på bena igjen, så Christopher at Haagen var blodig i ansiktet. Ansteen ba nå igjen Haagen om å gå, hvortil Haagen svarte at han skulle gå når han fikk tilbake sin mundering. Hans mundering var en kappe han hadde lånt av Ansteens stefar Jens Tomten, samt en kårde. Ansteen hentet dette, og da gikk Haagen. Det andre vitnet, Thore Olsen, hadde også vært til stede da dette hendte. Han bekreftet Christophers vitnemål. Ansteen forventet å bli frikjent siden hendelsen skjedde i hans eget hus hvor han bare ville ha fred. Dommerens påstand var at Ansteen måtte dømmes etter loven og begrunnet det med at han paa en sømmelig maade kunne ha bedt Haagen Pedersen forlate huset, og ellers fordi han hadde slått ham i gulvet og røsket ham i håret. Dommen ble at han måtte bøte til Frue Justitzraad Grømbeck som Sagefaldet af Gaarden Tomten er berættiget, 3 daler og 6 lod Sølf samt udj Prosessens Omkostning 2 rdr Fembten Dage efter denne Dombs Forkyndelse. Sammendrag: Stein Florhaug   1743 Tyveri Ekstrating 30.1.1743 på tingstedet Gutteberg. Ansteen Olsen Tomten og Thore Pedersen Bjørnerudeie (15 år) tiltales for tyveri. 15 vitner ble avhørt, men behandlingen ble avsluttet uferdig. Saken ble utsatt.   Thore Pedersens sak fortsatte ganske snart, og rettssaken mot Ansteen Tomten kom opp igjen i vårtinget 27. mars 1743.   1743 Ansten Olsen Tomten rømte fra arresten    Innstevnet Powel Wold og Mogens Præstrud som holdt vakt over arrestanten Ansten Olsen Tomten da denne rømte fra arresten. Som vitner møtte lensmann Peder Olsen Hoff og hans sønn Erik Pedersøn. Saken ble utsatt til neste ting da Powel og Mogens ikke hadde møtt frem. Gjenopptatt sak er ikke funnet! Søkt også i TB 45 b f. 459

1739
Amund Olsen ble født på Lykset i Furnes. Han ble døpt 18.11.1708 og gift 8.11.1731 med Berte Larsdatter f. ca. 1711. I Vangsboka 2 (Rokken), på side 390, opplyses at paret kom til Vennkverneie i 1732 hvor deres første barn kom til verden. Senere var de på Kårtorpeie, fikk ett barn der, så Nerkvern før de kom til Tomten i 1739. Der var Amund dragon og inngikk avtale med Ansten Olsen om å overta bruken av halve Tomten i 12 år fra våren 1739 mot 320 rd og kirkepenger 11 rd. Amund forpliktet seg til å bygge opp ny badstue og istedenfor den lille avtalen som Ansten brøt ved en ny stue mot betaling når han flytter fra garden. Kontrakten var datert 10.1.1739.

Det ser ut til at kontakten ble annullert, for Amunds opphold på Tomten varte ikke lenger enn til mai 1740. Da flyttet familien til Stor-Ingvoldstadeie, hvor de fikk sitt tredje barn. 1743 kom de til Hangenholen i Furnes og ble der antakelig til 1751 da Amund lyste odelsretten sin til Lykset. Amund og Berte fikk fire barn på Hangenholen.
Amund døde på Jevanordseie i 1767, 59 år gammel. Begravet 13.9.1767.

1740-1773
30. mai 1740 solgte Ansten (Ansteen) Olsen sin gardspart, halvdelen av Tomten, ved skjøte til Ole Larsen for 352 rdr. samt føderåd for seg og sin familie.

Ole Larsen var et ganske vanlig navn. Personene kan lett forveksles fordi de eldste dokumentene og kirkebøkene sjelden inneholder fødselsår, alder og pårørende. Så hvem var denne Ole Larsen? Vi åpner skjøtet og ser der at denne Ole knyttes til Lille Mørkved (Furnes) og at han var gift med Pernille Butolphsdatter. Når det opplyses i skjøtet at kjøperen het Ole Larsen Lille Mørkved og at kona het Pernille Butolphsdatter, så burde man være trygg på at dette var riktig. Toralv Bleken-Nilssen, forfatteren av Furnesboka av 1941, skriver på side 232 at Ole Larsen var født omkring 1671 på Øvre Gålås, at han ble eier av Lille Mørkved i 1697 og han kjøpte halve Tomten i Vang i 1740. Han var gift med Kari Anstensdatter Mørud (f. ca. 1673, begr. 25.1.1734). Se Furnes bygdebok B. 1

Skjøteteksten begynner slik:

Ieg undertegnede Ansteen Olsen Tombten kiendes og herved for alle Witterligt giør at have af Welberaaed Hue saavelsom med min Hustrues Raad og Samtøcke solgt skiødet og afhændet min eigende og paaboende halve Gaard Tombten her udi Wangs Præsteield beliggende, der aarlig skylder med bøxsel og herlighed – 17½ lispund tunge, til den Welagte Dannemand Ole Larssøn Lille Mørckhued, Dragon ved Hr. Major Herslebs allernaadigste anfortroede Compagnie, for den Summa 352 rd som hand til mig erlagt og betalt haver, den mindste Skilling med den mæste efter giorde ForEening, altsaa følger da den halve Gaarden Tombten her efterdags bemeldte Ole Larssøn Mørckhued med Hustrue Pernille Butolphsdaatter samt Børn og Arfvinger til evindelig Odel og Ejendomb .......

Men det oppstår usikkerhet om kjøperen Ole Larsens identitet når vi i Vangsboka 1 (Arden) på side 540, leser at den Ole Larsen som kom til Tomten var født 1713 på Gilemoen i Vang av Lars Kristoffersen og Kari Olsdatter, og at også denne Ole Larsen var gift med Pernille Butolfsdatter! Fødselsårene til disse Ole Larsen var vidt forskjellig: ca. 1671 og 1713.

Hvis det var Ole fra Lille Mørkved som kjøpte gardparten i 1740, så var han da nær sytti år. Det må være ganske uvanlig at en mann omkring sytti år kjøper en gard, likeså at han fortsatt er dragon (se skjøtet). Men Vestre Tomten hadde et dragonkvarter, og Ole kan ha vært stasjonert der og hatt god kontakt med eieren Ansten Olsen. Det kan ha utløst kjøpet av eiendommen. Men så kommer den virkelige tvilen: Ole Larsen var eier av Tomten i hele 33 år før han overlot den til en sønnen Lars i 1773. Da ville Ole Larsen fra Lille Mørkved, født ca. 1671, vært 102 år. Det er usannsynlig at denne Ole Larsen er rett mann. Vi tror at Ole Larsen Lille Mørkved av ukjent grunn feilaktig ble ført inn som kjøper i skjøtet av 30.5.1740 i stedet for Ole Larsen fra Gilemoen født 1713, og gift 21.4.1739 med Pernille Butolfsdatter døpt 18.4.1702. Hun var datter av Butolf (Bøttel) Pedersen og Sessel Knudsdatter fra Østre Hanum. Toralv Beken-Nilssen har oppgitt hennes dødsår til 1769.

Ole Larsen fra Gilemoen døde 62 år gammel, ble begravet fastelavnssøndag 26.2.1775.

Ole Larsen og Pernille Butolphsdatters barn nr. 4, Lars, ble neste bruker. Lars' dåp er ikke funnet i kirkeboka, men boka forteller at han døde som føderådsmann på Tomten 28.8.1823, 79 år gammel. Ut fra det kan vi anslå fødselsåret til 1744.

Østre og Vestre Tomten ca. 1820, se avmerking av gardstunene med rød farge. Statens kartverk.

1773-1823
Lars Olsen, f. 1744?, d. 1823, fikk skjøte fra faren 18.3. 1773 mot 500 rd. og føderåd. Det framgår av skjøtet at moren var død. Søsteren Birthe Olsdatter nevnes i samme skjøte. 

Lars Olsen fikk i desember 1770 ei datter med Kari Joensdatter fra Dystvolleie – utenom ekteskap. Ble 8.10.1778 gift med Else Jacobsdatter fra Vestre Hårstad, f. 20.12.1757, d. 23.4.1825. De fikk ti barn hvorav fem døde tidlig. Se kapittel Brukere/eiere. Han solgte garden 19.7.1823 til sønnen Jacob og døde fem uker senere.

1823-1842
Jacob Larsen, f. 1792, fikk skjøte 19.7. 1823, tinglyst 12.12. s.å. mot 1200 spd. og føderåd til foreldrene. Jacob ble 1.11.1821 gift med Mari Christophersdatter fra Store Vindhol. Han var 29 år, hun 26. De fikk sju barn.
Jacob solgte garden 1842, døde på Balke i Løten 18.5.1857.

1842-1845
Anton Bang, f. København, Danmark 2.12.1809, d. Oslo 31.7.1870, premierløytnant, fikk skjøte 30.4. 1842, tinglyst 4.5. 1842 mot 1800 spd.
Bang solgte igjen 3 år senere.

1845-1853
Christen Olsen Hafsal, f. Hafsal 8.1.1813, d. Østre Skramstad 19.8.1896, fikk skjøte datert og tinglyst 4.8. 1845 fra løytnant Bang på denne eiendom for sum 1850 spd.
Ved kontrakt av 12.6, tinglyst 3.7 1846 forpaktet han bort for 20 år til svogeren Andreas Kallerud Stubjordet, Hagemyra og Løkken.
Christen solgte i 1853. Christen ble senere bruker på Skramstad.
Her bør vel nevnes at Christen i stor grad dyrket opp flere mål jord til åker og eng og forbedret bygninger som ble branntaksert for 1550 spd. Se kapittel: Jord, skog og husdyr.

1853-1861
Hans Christoffersen Morud av Modum fikk skjøte 1.11. 1852, tinglyst 1853 mot 3205 spd. I handelen fulgte det med Skramstad Østres tidligere sæter i Lavlia med løkke og hus og dertil treskemaskin, matklokker og brandredskaper. Garden ble betalt med 3000 spd.              

16. august 1855 brant låven på Vestre Tomten. Den var assurert og ble erstattet med 491 spd.
Hans Christophersen Moruds enke, Marie Olsdatter, solgte garden igjen i 1861.

1861-1874
Jens Andersen Karset fikk skjøte på Vestre Tomten fra Hans Moruds enke Marie Olsdatter med laugverge (som handlet på vedkommendes (enkas) vegne) for 3500 spd. Skjøtet var datert 17.4. 1861, tinglyst 23.4.

Skjøte 1861 Underskrevne Marie Olsdatter ved Lagverge gjør vitterligt at have solgt og afhændet, ligesom jeg herved til Jens Andersen Karset sælger, skjøder og aldeles afhænder den min afgangne Mand Hans Christophersen forhen tilhørende i Vangs Præstegjeld beliggende Gaard Vestre Tomten, Matr. 209 og Skyld 4 Daler 4 Ort 15 Sk., og det for den mellem os omforenede Kjøbesum 3500 Speciedaler, hvoraf Kjøberen overtager den Eiendommen paahvilende Restgjeld til Hypotekbanken, stor 121 Spd 60 sk, og til Peder Eriksen Korsbøn efter thinglæst Obligation 800 Spd, medens der for den øvrige Deel af Kjøbesummen, deels ved udstædt Obligation og deels ved Kontanter er gjort mig fyldest. Eiendommen tiltrædes 14 Dennes, paa hvilken Dato Kjøberen overtager Skatter og øvrige Udgifter samt Renter af de i Eiendommen indestaaende Hæftelser. Ved Handelen følger de i Sæteren værende Ild- og Trekjøreler af alle slags. Det bemerkes at den Jord som er tilbyttet Eiendommen af Østre Tomten, og som tildeels ligger bag Hovedbygningen og Gaardsrummet paa Vestre Tomten, og hvorfor Vederlag er givet i Jord af den Eiendommen havende Eng, ogsaa skal fra Kjøberens Side være bindende eller godtages. Paa Vilkaar som meldt skal den solgte Eiendom med sine Tilleggelser og Herligheder, samt med lige Rettigheder hvormed samme hidtil har været mig tilhørende, herefter følge og tilhøre Kjøberen Jens Andersen, hans Hustru og Arvinger til fuldkommen Eiendom, den de kan gjøre sig saa nyttig og gavnlig som de bedst ved, vil og lovmedholdig kan, da jeg for Salget er Hjemmelsmand efter Loven. Dette til Bekræftelse under min og Lagværges Hænder i Vitterligheds Vidners Nærvær Gaarden Vidarshof 17 April 1861. Marie Olsdatter Tomten Som Lagværge R. Hansen Arnseth Til Vitterlighed A, Falck, J. Pedersen

Jens Andersen Karset fikk i 1867 gjennomført branntaksering av sju bygninger på Vestre Tomten. Blant disse en ny låve etter den som brant i 1855. Se nedenfor under kapittel: Bygninger.

1874–1878
Lars Hansen Tobro ble den neste eieren av Vestre Tomten. Han fikk skjøte av Jens Andersen Karset 25.4.1874 på Vestre Tomten «med paastaaende Husebygninger, til- og underliggende Herligheder og Rettigheder». Sæter med hus fulgte med i handelen.  Kjøpesummen var nå 4500 spd. Skjøtet ble  tinglyst 6.5. 1874. 

Lars var født 1822 i Feiring, Hurdal,  ble gift 18.2.1850 med Berthe Karine Christiansdatter f. 1828 i Sandvigen. Folketellingen 1865 oppgir Lars som eier av garden Torgunrud i Hurdal, løpenr. l42c+e. I følge folketellingen 1875 for Vang hadde de 11 barn, alle født i Feiring mellom 1850 og 1872. De kom til Vang og ble innført under år 1874 på side 418 i ministerialbok 15 1871-1885,

Lars Hansen Tobro nevnes også som Lars Tomten eller Lars Hansen Tomten. I  omtakstforretningen 26.9.1877 nevnes han som Lars Torgundrud.

1876
29.7.1876 undertegnet Helge Hafsahl og Lars Hansen Tomten en makeskiftekontrakt om bytte av to jordstykker: ti mål av Helge Hafsals eiendom Åltomten mot ti mål av Vestre Tomten. Hensikten var å forbedre jordvegenes arrondering. Kontrakten ble tinglyst ved ekstratinget 22. august s.å.                          

Kontrakten hadde slik ordlyd:                                

Undertegnede H. Hafsahl, Eier og Bruger af Gaarden Aaltomten, og Lars Tomten, Eier og Bruger af Gaarden Tomten vestre, er Dags Dato i de 2de underskrevne Vidners Overvær tilstede paa Gaarden Hafsahl og enedes om Mageskifte af følgende Jord: 1. Jeg Lars Tomten overdrager herved til H. Hafsahl saaledes til Odel og Eiendom et Stykke Jord i det nordvestre Hjørne af min Eiendom Tomten, der i Vest støder til Hafsahl Eiendele og Nord til Aaltomten Eiendele, og som i Øst nu bliver med Gjerde adskilt fra mine Eiendele ved en i dag i underskrevne Vidners Paasyn opstukken ret Linie fra en liden Rogn vestenfor mit Bryggerhus til et Aspetræ ved Gjerde imellem Aaltomten og Tomten Eiendeler. 2. Jeg H. Hafsahl overdrager herved til Lars Tomten saaledes til Odel og Eiendom et Stykke Jord i det Sydøstre Hjørne af mit Jorde under Aaltomten der i Syd støder til Tomten Eiendele, i Øst til Kjøreveien som gaar fra den nedlagte Vei til Bjørtomten og som nu bliver skilt med Gjerde fra Aaltomten Eiendele ved en i dag udstukken ret Linie fra det sist nævnte Aspetræ i nordøst Retning til den anmeldte Kjørevei, saa dette Stykke bliver saa bredt efter denne Vei at det tilsvarer et Areal som det Lars Tomten har overdraget mig. Dette er saaledes skeet i underskrevne Vidners Paasyn. 3. Jordstykkenes Verdi have vi isammen med de underskrevne Vidner ansat til 200 spd, hvorefter det stemplede Papir er fraregnet. Dette til Bekræftelse under vaare Hænders Underskrift i underskrevne Vidners Overvær. Hafsahl 29de Juli 1876       H. Hafsahl                   Lars H. Tomten Vidner: L. Hansen,  Andreas Johanesen Avskrift:  Stein Florhaug

Jordstykkene ble formelt fradelt ved skyldsettingsforretninger 27.12.1876 hvor Helge H. Hafsahl overtok ca. 10 mål fra Lars Tomtens eiendom Vestre Tomten. Dette stykket fikk matr.nr. 209, løpenr. 266b, som i matrikkel 1886 ble endret til gnr. 77 bnr. 4. Lars Tomten overtok på sin side ca. 10 mål fra Helge H. Hafsahls eiendom Åltomten som fikk matr.nr. 210, løpenr. 267b, i 1886 endret til gnr. 78 bnr. 2. Begge arealene ble kalt "Jordstykke" i matrikkelen. Skylddelingsdokumentene ble tinglyst ved månedstinget 11.1.1877. Makeskiftebrevet av  27.12.1876, hvor partene bekrefter overføringen av de skiftede jordstykkene – samt skylddelingsdokumentet – kan leses her:

1877
Lars Hansen Tomten begjærte i 1877 en såkalt omtakstforretning på Vestre Tomten til erstatning for en branntakstforretning holdt 26.9.1867. Omtakstforretningen ble holdt 26.9.1877. Lars nevnes her med etternavn Torgundrud.
  Taksten omfattet:
En tømret stuebygning, 23 x 12 x 10 alen, uforandret siden forretningen 26.9.1867, verdi kr. 5200
Tømret ladebygning 47 x 18 x 8 alen, verdi kr. 3500
Tømret stabbur 12 x 11 x 7 alen, verdi kr. 700
Tømret fjøs 14 x 13 x 3 alen, verdi kr. 440
Tømret sau og svinhus 10 x 8 x 4 alen, verdi kr. 140
Ved og sledeskur 22 x 12 x 4 alen, verdi kr. 380
Tømret bake- og bryggerhus 13 x 9 x 5 alen, verdi kr. 480
En liten privet ved fjøset, verdi kr. 10
Løsøre: kakkelovn kr. 164, matklokke kr. 76, sum kr. 240                        Samlet verdi for bygningene kr 11090              

Grunnen til at Jens ønsket en fornyet takst på bygningene kan være fordi han nå hadde bestemt seg for å selge garden.                                                          

1878
Helge Helgesen Hafsal kjøpte Vestre Tomten ved skjøte fra Lars Hansen Tomten 8. april 1878.  I samme skjøte kjøpte Helge også tilbake det jordstykket av Åltomten som Lars Hansen Tomten to år tidligere hadde overtatt i makeskiftet med Hafsal (matr. nr. 210, løpenr. 267b, endret til 78/2). Samlet kjøpesum var 17.000 kroner. Disse arealene ble sammenføyet med 76/1 Hafsal i 1937.                                                                                

Hafsal kjøpte i 1913 også Kjelsrud, som var fraskilt Østre Tomten 15.4.1844 og gitt betegnelsen matr. nr. 209, løpenr. 265b, endret til gnr. 77 bnr. 2 i 1886-matrikkelen.

Hovedbygningen på Vestre Tomten, 1929. Den ble revet i 1962. Fotograf: Leif Hafsal. Anno Domkirkeodden 0414-01295

Vestre Tomten fikk dermed en levetid på 145 år som selvstendig eiendom – fra 1733 til 1878.
Jens Hansen Tomten ble den siste eier og bruker. I denne perioden var det 11 eiere på Vestre Tomten, mange med forholdsvis kort varighet. Få eierskifter har vært til etterkommere.

Matrikkelbetegnelsen 77/3 Vestre Tomten levde videre som del av Hafsal fram til 1937, da den ble sammenføyet med Hafsal.

Etter at Vestre Tomten ble tillagt Hafsal i 1878 sto hovedbygningen på garden etter hvert igjen alene etter at andre bygninger ble fjernet. Hafsals eier leide ut bygningen til Den høiere Almueskole i Vang i 1879. Der var det rom nok både til undervisning og leiligheter for lærerfamiliene. Leieforholdet varte til 1893. Kilde: Egil Enemo: Vilje til vekst.   

En må anta at dette er bygningen som i omtakstforretningen 26.9.1877 er omtalt som en tømret stuebygning og som sto uforandret siden 1867. Vi kjenner ikke byggeåret og dermed heller ikke hvem som bygde den. Etter at skolen flyttet ut i 1893 ble leilighetene benyttet av familier som arbeidet på Hafsal. Bygningen ble revet i 1962.

Videre informasjon om Vestre Tomten, se Vestre Tomten under Hafsal

Jord, skog og husdyr

Eiendommen var av samme størrelse som Østre Tomten på ca. 200 daa. Vi har ikke konkrete opplysninger om åker, eng eller husdyr. Et sammendrag av en odelstakst fra 1847 gir imidlertid et bilde:

Odelstakst på Tomten Vestre 7.7 1847 som ifølge rekvirent Lucas Jacobsen Balke ----- Christen Hadde i høy grad oppdyrket og forbedret bygningene som var branntaksert for 1550 spd. Forandret flere mål udyrket jord til åker og eng. Kan fø 4 hester, 16 fekreaturer og 12 sauer. Kan så 12 t korn og 12 t poteter.  55 mål åkerland avling 95 t korn og 75 t poteter 24 mælinger slåtteland og 80 skpd høi. Havnegang svarende til gardens størrelse med endel trær til fornødent gjerdefang og endel løvved. Seter i Løten almenning.  - Jordbund av mindelig godhet. Takst 3200 spd.

Bygninger

1867
I en oversikt fra Vang og Furnes Brannkasse fremgår at det den 16. august 1855 brant i låven på Vestre Tomten. Takst 500 spd, erstatning 491 spd.
Det ble avholdt Branntakst i 1867, denne gir et bilde av bygningene på eiendommen.
Det står i taksten at eier Jens Tomten var til stede. Han er foran nevnt som Jens Andersen Karset.

Branntakst 1867 1. En stuebygning i tømmer med tegeltak og bord undertak. Bygningen er 23 1/4 alen lang 12 1/2 alen bred og 10 alen høy. Er utvendig bordkledd og malt. Bygningen inneholder 9 værelser hvori omfattet kjøkken av hvilke de 4 er panelet og 2 tillige malede, 1 rappet og 1 tapetseret, ovenover er 3 loftsrom. I bygningen er 25 fag og 8 enkle vinduer, 3 dobbelte og 14 enkle dører samt 1 skorsteinspipe som bruges daglig. Den takseres for	1120 spd
2. En ladebygning av tømmer med tegeltak og flis undertak. 46 5/8 alen lang, 17 3/4 alen bred og 8 1/4 alen høy hvori er en stall med 5 spiltaug, 1 trøskelåve, 4 forrom samt en kjøregang i røstet. Den har 2 doble og 5 enkle malte dører. Er taksert for	720 spd
3. Et stabbur av tømmer med tegeltak og bord undertak 12 alen lang 11 1/4 alen bredt 7 1/4 alen høyt.  Bygningen inneholder 3 rom med loft over, 14 småvinduer og 4 enkle dører. Verdsettes til	200 spd
4. Et fjøs  av tømmer med tegeltak, lengde 14 alen, bredde 12 3/4 alen og høyde 3 1/3 alen. Bygningen inneholder 16 båser, 4 enkle vinduer og 1 dobbel dør. Det er oppført for	130 spd
5. Et av tømmer opført sau- og svinhus med tegltag og bordundertag, 10 alen langt, 8¼ alen bredt, 3½ alen højt. Har 2 rum og 2 enkelte døre.	40 Spd
6. Et hus deels av tømmer og deels af bindingsverk med bordklædning opført ved- og slædeskur med tegltag, 22 alen langt, 12 alen bredt, 3¼ alen højt. Det har 1 enkelt dør og taxeredes for	70 Spd
7. Et af tømmer opført bage- og bryggerhus med tegltag og bordundertag, 13½ alen langt, 9¼ alen bredt og 5¼ alen højt, hvori er 2 rum. Har 4 fag vinduer og 2 enkelte døre samt en skorstenspibe der bruges periodisk.	115 Spd
8. Et lidet privet ved fjøset	2 Spd
9.Løsøre: 1 Matklokke med hus for stabur 3 stk kakkelovne i ...bygningen	20 28 Spd
Tilsammen Forretningen sluttet L. Rabstad A. Hanum M. Greften E. Jevanord	2445 Spd

Brukere/eiere

1733-1739
Ansten [Ansteen] Olsen, døpt 21.1.1703, gift 3.7.1732 med Kirsten Sørensdatter ( datter av Søren Tostensen og Siri Pålsdatter) f. Kartomten, 1705 begravd 4.6.1779

Barn:
1. Ole, døpt 1733, begravd 2.9.1742
2. Johanne, døpt Tomten 13.2.1735
3. Lars, døpt Tomten 1.9.1737
4. Karen, døpt Tomten 14.8. 1740, begravd 2.2.1741
5. Siri, døpt Tomten 14.8.1740

1739 -1740
Amund Olsen, dragon ( sønn av Ole Amundsen og Berte Krestensdatter) f. Lykset, Furnes 1708, d. 1767, gift 8.11.1731 med Berte Larsdatter, f. ca. 1711 .

Barn:
1. Berte, døpt Kårtorpeie 7.11.1734,d. Vennkverneie 1735
2. Gunnor, døpt Kårtorpeie 21.12.1737
3. Ola, døpt Stor Ingvoldstadeie 22.1.1741
4. Kari, døpt Hangenholen, Furnes 15.9.1743
5. Lars, døpt Hangenholen, Furnes 8.5.1746, Begravd 24.6.1747
6. Amund, f. og d. Hangenholen, Furnes 1748
7. Lars, døpt Hangenholen, Furnes 31.8.1749

De bodde på Vestre Tomten i 1739, flyttet videre til Stor-Ingvoldstad i 1740, se Vangsboka 2, s. 390.

1740-73
Ola Larsen, (sønn av Lars Kristoffersen og Kari Olsdatter) døpt Gilemoen 26.2.1713, begravd Tomten 26.2.1775, gift 21.4.1739 med Pernille Bøttolfsdatter (datter av Bøttolf Pedersen og Sessel Knudsdatter) døpt Hanum 18.4.1702, d. 1769.

Barn:
1. Berte, døpt Rabstad/ Rappstad 19.7.1739, begravd Tomten 16.10.1742
2. Lars, døpt Tomten 5.2.1741, begravd Tomten 16.10.1742
3. Berthe, døpt Tomten 18.7.1745, gift 4.7.1774 med Ole Nilsen, døpt Valsig østre, Furnes, 4.12.1746
4. Lars, døpt Tomten 18.7.1745. Neste bruker.

1773- 1823
Lars Olsen, døpt 18.7.1745, d. 28.8.1823.

Lars og Kari Joensdatter, f. ca. 1750, d. Skålerudeie som lægdslem 1.10.1818 har dattera:

Lisbet, døpt Dystvolleie 26.12.1770 gift med Kristoffer Olsen

Lars Olsen, gift 8.10.1778 med Else Jacobsdatter ( datter av Jakob Olsen og Else Jensdatter) f. 20.12.1757, d. 23.5.1825

Barn:
1. Ole, døpt 11.9.1778, gift 5.1.1801 med Marthe Olsdatter, Dystvoll
2. Jacob, døpt 20.2.1780, begravd 3.10.1780
3. Inger, døpt 18.11.1781
4. Peder, f. 1784, begravd 30.9.1785
5. Jacob, døpt 13.8.1786, begravd 30.4.1787
6. Helvig, døpt 27.4.1788, begravd 8.5.1791
7. Jacob, døpt 7.11.1790, begravd 3.1.1791
8. Jacob, døpt 11.3.1792. Neste bruker
9. Halvor, døpt 28.6.1795
10. Peder, f. 13.11.1798

1823-1842
Jacob Larsen, døpt. Tomten 11.3.1792, d. Balke, Løten 18.5.1857, gift 1.11.1821 med Mari Kristoffersdatter,( datter av Kristoffer Eriksen og Kjersti Olsdatter) døpt. Stor Vindhol 11.1.1795, d. Balke, Løten 21.4.1848

Barn:
1. Kristine, f. Stor Vindhol 19.11.1818, d. Velt Vindhol 15.11.1895, gift 2.11.1843 med Per Hågensen, f. Velt Vindhol 8.3.1819, d. 23.9.1895. Se Vangsboka 2 s. 258.
2. Else, f. Vestre Tomten 24.2.1822, d. Balke, Løten som førådskone 8.12.1895, gift 16.7.1845 med Ola Johansen, f. Østre Hårstad 26.10.1815, d. Østre Hårstad 13.2.1862. Se Vangsboka 2 s. 127
3. Kirsti, f. Vestre Tomten 9.4.1824, d. Vestre Tomten 22.1.1839
4. Lucas, f. Vestre Tomten 17.8.1826, d. 1.12.1899. Brukte garden Balke i Løten etter faren fra 1857-1878, ugift. Se Løtenboka 1 s. 142
5. Ole, f. Vestre Tomten 11.8.1829, d. Vestre Tomten 23.3.1834
6. Tolline Juline Marie, f. Vestre Tomten 18.3.1832, gift med Kristoffer Persen Kolseth, f. 16.9.1815. Se Vangsboka 2, s. 127 Østre Hårstad.
7. Et dødfødt drengebarn, f. Vestre Tomten 18.3.1832, begravd 22.3.1832
8. Ole, f. Vestre Tomten f. 23.5.1834, d. Løvlund av Nyhuset, Løten 11.4.1899. Var forpakter og fabrikkarbeider i Løten, ugift.

Jakob giftet seg 2. g. i Løten 2.3.1855 med Johanne Kristoffersdatter Bergausteie, Ringsaker f. 1824 Barn:
1. Ole, f. Balke, Løten 27.2.1850
2. Karen, f. Balke, Løten 23.4.1854
3. Julius, f. Balke, Løten 7.5.1856 d. 20.12.1856

1842-1845
Anthon Bang, ( sønn av Marcus Fredrik Bang og Cicilie Cathrine Weyse) f. København, Danmark 2.12.1809, d. Oslo 31.7.1870, gift 28.12.1831 med Anne Elisabeth Juell, ( datter av Hans Lemmic Juell og Øllegaard Rostad Schultz ) f. 23.5.1811, d. Oslo 1892

Barn:
1. Øllegaard Cecilie, f. 1834 d. 2.4.1872, gift 1857 i Molde med Georg Thomas Swift, f. England 1827, d. 1871
2. Laura Fredrikke Tønder, f. 1834, d. 1835
3. Marius Frederik Christian, f. Røros 5.1.1837, d. 4.3.1866, gift 8.6.1865, Trondheim, med Wally Emilie Elefsen, ( datter av Hans Nikolai Elefsen og Lynna Augusta Ramm) f. Trondheim 11.11.1838, d. Oslo 3.6.1927
4. Mary Cathrine f. Støren 11.8.1840, d. Tomten 13.5.1842

1845 -1853
Christen [Kristen] Olsen Hafsal, f. Hafsal 8.1.1813 (sønn av Ole Pedersen Hafsal og Anne Kristensdatter Veen), d. Østre Skramstad 19.8.1896.

Christen og Anne Børresdatter, f. 1.10.1812 Nedre Narmo, d. føderådsenke Narmo 5.3.1897, fikk sønnen:

Ole, f. Nedre Narmo 29.1.1840, d. Narmo 15.1.1919, gift 14.12.1871 med Gønner Gulbrandsdatter, f. Stor-Opsahl ca. 1844, d. Narmo 20.2.1925.

Christen og Kari Olsdatter f. Rogstad, f.1816, d. Holstad 21.7.1890 fikk sønnen:

Kristian, f. Rogstad 16.1.1846, d. Østre Myr 28.4.1917, gift 1.g. 1873 med Anne Nilsdatter Gjørsli; gift 2.g. 25.10.1907 med Kristine Toresdatter f. Bjerkeeie 29.11.1877.

Christen, gift 1. g. 2.10.1849 med Eli Nilsdatter, f. ca. 1820, d. 3.1.1850. Eli tjente på Vestre Tomten. Hun dør i barselseng og gravlegges samme dag som datteren døpes.

Barn:
1. Elisa, f. Vestre Tomten 30.12.1849, d. 16.4.1850

Christen, gift 2. g. 30.4.1852 med Olia Olsdatter, f. Spaberg 30.9.1822, d. Skramstad 30.10.1894

Barn:
1. Kristine, f. 23.6.1853, d. 22.9.1932. Husholder på Skramstad i 1891, rentenist på Kallerud i 1900, hadde pensjonat på Hamar til hun døde.
2. Ole, f. Skramstad 30.3.1854, d. 8.1.1928, gift 1892 med Anne Helgesdatter, f. Hårstad 20.1.1872, d. 19.5.1953.
3. Adolf Olaus, f. 7.11.1856, d. 26.2.1857
4. Andreas, f. 5.6.1858, d. 7.4.1860
5. Julie, f. 3.11.1859, d. 12.10.1949, gift med Ole Mikkelsen Imerslund, f. Imerslund vestre 8.10.1851, d. 1.3.1931.
5. Andreas, f. :5.6.1858, d. 7.4.1860
6. Martin, f. 10.8.1861, d. 4.2.1873

Se Vangsboka 3, s. 156 og Hafsal

1853-1861
Hans Christoffersen Morud, gift med Marie Olsdatter, f. Grinieie 1829

Barn:
1. Peder, f. Vestre Tomten 7.9.1856
2. udøpt drengebarn, f. Vestre Tomten 29.11.1858, d. 28.7.1859

1861- 1874
Jens Andersen Karset, ( sønn av Anders Jensen og Marthe Christensdatter) f. Østre Karset 8.9.1819

1874 – 1878
Lars Hansen Tobro, ( sønn av Hans Kristoffersen Torgunrud og Kjerstine Davidsdatter) f. Torgundrud, Feiring 1822, gift 1850 med Berte Karine Kristiansdatter ( datter av Kristian Olsen Disserud og Marthe Sørensdatter), f. Feiring 1828, d. Nordli 12.1.1891

Barn:
1. Hans, f. Tobru, Feiring 1850, d. 1898, Ugift.
2. Marie, f. Tobru, Feiring 20.9.1852, d. Pettersborg 7.5.1926, gift 1883 med Georg Nilsen, f. Øver Vollseie 9.11.1859, d. 11.5.1949 , se Vangsboka 1, s. 390 Pettersborg.
3. Kristine, f. Tobru, Feiring 9.1.1854
4. Caroline, f. Tobru, Feiring 6.10.1855
5. Kristian, f. Tobru, Feiring 1858
6. David, f. Tobru, Feiring 25.12.1860, konfirmert 1875 Vestre Tomten.
7. Anne Dorthea, f. Tobru, Feiring 7.4.1863, konfirmert 1879 Vestre Tomten.
8. Otter, f. Tobru, Feiring 31.5.1865, konfirmert 1879 Vestre Tomten, reiste til Amerika.
9. Maren, f. Tobru, Feiring 26.1.1867, konfirmert 1881 Grytting.
10. Lina, f. Tobru, Feiring 26.12.1869, konfirmert 1884 Nordli.
11. Betzy Cornelia, f. Tobru, Feiring 18.7.1872, konfirmert 1887, barnehjemmet. Gift med Nystrøm fra Sverige.

Se Feiring Bygdebok 4, s. 259

1878
Helge Helgesen Hafsal

Se videre: Vestre Tomten under Hafsal

Husmannsplasser

Vestre Tomten hadde disse husmannsplassene:

Tomteneie under Vestre Tomten

Tomtstua (Tomtenstuen)

Andre personer som har hatt tilknytning til garden

Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Vestre Tomten, uten at boplassen er kjent: Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Tomten.

Kilder

• Gardsmappe for Tomten. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Sevald Skaares bygdebokkladd. - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.