Hafsal (Vang gnr. 76)
| Hafsal | |
|---|---|
| |
| Hafsal i 1956. Bildet er tatt av Widerøes Flyveselskap. | |
| Alt. navn: | Hafsahl |
| Først nevnt: | 1442 |
| Rydda: | Yngre jernalder |
| Sted: | Vang |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 76 |
| Ant. bruksnr.: | 7 |
| Type: | Matrikkelgard |
| Adresse: | Hafsalvegen 82 |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. | |
Hafsal er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, i dag Hamar kommune. Både i matrikkelen 1886 og matrikkelutkastet av 1950 var Hafsal oppført med kun ett bruk, bruksnummer 1. I 2019 er det sju bruksnummer på fradelte boligtomter. Garden har ca. 881 mål dyrka jord og 304 mål skog, noe som gjør Hafsal til en av de største landbrukseiendommene i Vang. Dagens Hafsal innbefatter også de tidligere gardene Åltomten, Vestre Tomten og Kjelsrud. Etter Lars Larsen (1721–1769) sin brukstid har Hafsal gått i arv fra generasjon til generasjon i uavbrutt linje. I de tre siste ledd har to brødre eid og drevet garden i fellesskap.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Hafsal ligger i lettkupert terreng. Husene på garden ligger 230 meter over havet. Hafsal grenser mot Ålstad, Tomten, Vartomten, Bjørtomten, Store Oppsal, Dæli og Nydal. Dette er grensene regulert etter delingen av sameiet med Dæli, Grubhol, Blæstad og Hafsal i 1763 og senere oppkjøp av eiendommer. Dagens Hafsal innbefatter også de tidligere gardene Åltomten og Vestre Tomten og Kjelsrud. Eiendommen ligger i Lunden skolekrets.
Åltomten har gnr. 78 og vil få sin omtale fram til 1875 der. Tomten ble i sin tid delt i østre og vestre. Vestre Tomten og Kjelsrud får begge fram til 1878 sin omtale under Østre Tomten gnr. 77.
Navnet Hafsal skal i førsteledd komme fra mannsnavnet Hafr som hadde sin bakgrunn i Gjetebukk. 2. ledd sal som betyr våll i betydningen jord, ryddet ved brenning.
Oluf Rygh skriver følgende i Norske Gaardnavne:
|
76. Hafsal. Udt. ha`ffsa:ł. ― Hafswaler (Nom.) Kilde: Diplomatarium Norvegicum. I 568, 1442 Hafswalæ DN. I 703, 1493 Hafsalle HC. Hoffsall 1578. Haffßall 1604.1/1. Hoffsall 1616. Haffßall 1669. Hofsal 1723.*Hafsváll. 2det Led váll m. (Indl. S. 84) og 1ste formodentlig Gen. af Mandsnavnet Hafr. Dette, hvis opr. Betydning er Gjedebuk, var engang meget brugt og skal efter Aasens Navnebog endnu ved 1800 have været kjendt paa Bergenskanten i Formen Hav. Jfr. GN. 8. | ||
Gardshistorie
Eldre historie
Hafsal er en vikingtidsgard, og ryddingen skriver seg fra den yngre jernalder ca. 800-1000 e. Kr. Andreas Holmsen skriver i sin bok «Norges historie. Fra de eldste tider til 1660» slik om Hafsal: «Ovenfor Nashaugar, i den gamle Dolingrenda, ble det tatt opp minst 2 nye garder: Bliustader (1 gravfunn) og Hafsval.
Det er gjort funn av en redskapsøks fra 900 e.Kr. og en stridsøks fra 1030 e.Kr.
Litt bakgrunnsinformasjon:
Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for vangsgardenes gamle historie. I 1660 er det anslått at Store Hammer gaard rådde over 72% av jordeiendommene i Vang regnet etter skyld. Fra Sevald Skaares bygdebokkladd (kilde) gjengis:
Men selv om Storhamar til å begynne med ikke nevnes først og fremst som gard, så er det iallfall klart at mye jordegods var underlagt stedet. Hamar bispegods kom etter reformasjonen under kronen, Storhamar ble da en betydelig ladegård, og de tilhørende bønder ble pålagt pliktarbeid av forskjellig slag.
Dette pliktarbeid ble i 1633 forandret til en pengeytelse slik at hver hel gard skulle svare en halv riksdaler, hver halvgard en ort og hver ødegård en halv ort. Dette var begynnelsen til de såkalte Hammerspenge som holdt seg lenge på en rekke Hedemarksgarder.
Erik Eriksen kjøpte i desember 1726 hele gården av eieren Jens Grønbech på Storhamar. Fra da av ble Hafsal selveierbruk. Grønbech nevnes med saker senere i denne gardshistoien. «Frue Iustitz Raadjnde Ientoft» nevnes også i flere saker. Hun er enken etter Jens Grønbech og ble senere gift med justisråd Iver Jentoft. Hun fulgte opp det hun mente var Storhamar gards rettigheter og døde hele 50 år senere enn sin første mann.
I den eldre historien for Hafsal ser en derfor hvordan ulike øvrighetspersoner overfører eiendommer og nyter inntekter fra garden.
1442
Hafsal (Hafswaler) blir nevnt første gang i 1442. 10. juli d.å. skiftet biskop Olaf av Bergen og ridder Bengt/Bendik Hartvikson jordegodset etter foreldrene sine, Hartvik Henrikson og Jorund Sunolfsdatter. Bengt/Bendikt fikk bl. a. Hafswaler i Ridhebo (Ridabu). Slektforholdet bekreftes i «De norske Klostres Historie i Middelalderen» av Christian C.A. Lange.
1493
8.4.1493 testamenterte Ingerid Nilsdotter en del jordegods, deriblant 3 huder i Hafsal, til en ny jordegodssamling til slektninger av biskop Finnboge av Bergen, Hr. Olaf Nilssons mor Ragnhild, sin husbond Jørunds og sine barn Agatas, Thorers og Birgittas sjele ved Hammers domkirke.
Ingrid ga sin sønn Gudbrand Klemetsson (står i oversikten over personer titulert våpen, væpner og riddermandtsmann, i perioden ca. 1490-1565) for livstid denne inntekt. Siden skulle Hammers biskop ha inntekten.
1522
Hafsal var fullgard i 1522.
1540
I 1540 nøt Hr. Truels inntektene av godset. Hr. Mats Gran i Gudbrandsdalen fikk brev på inntektene 22.5. 1592.
Hr. Truels var kannik ved "Hellig fem wunders alter i Hammers bispesete. En kannik var en stilling som fra 1100-tallet utviklet seg til å bli en attraktiv løpebane for yngre sønner av adelsmenn. I det kirkelige hierarki tilhørte kannikene høygeistligheten; de stod under biskopene, men høyere enn sogneprester og andre grupper av prester. Kannikene ble lønnet med en nærmere bestemt prebende, dvs. en personlig inntekt fra nærmere bestemte deler av kirkegodset som kunne være betydelig og som gjorde kanniken til en jorddrott (jordeier) for sin levetid.
1602
Skipsintendent M. Anders Bendtsøn Dalin fikk 8.11. 1602 brev på denne inntekten i stedet for Gautestad. Senere fikk enken Anne Pedersdatter forleningsbrev på godset 11.5. 1607.
1612-32
Oluff og Ingebor Hafsal
Hafsal var fullgard i 1615, og jordeboka viser at brukeren også var deleier i andre eiendommer. I Odelsjordeboken av 1615 finner vi følgende om Oluff og Ingebor som bor på Hafsal:
Oluff Haffsall: ½ daler foring, 4 ß Visöer [eiger] 1 sold Kornn i Dall, 2 schind i Heckne, och ½ hud i Freng, – 1 Sold Kornn, 8 schind.
Inngeborrig Haffsall: i Dall i Rommedall Odel 1 sold Kornn, wdj Frenng i Ringx Ager sogen ½ hud.
ß = skilling
Odelsjordeboka av 1615 oppgir odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi, deres odels- og pantegods samt det de svarer til Kronen av landskyld, foring, vissøre og leidang.
Wisøer /Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.
Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.
Sold ble brukt som kornmål fra 1200 til 1604 og var på 48.136 liter.
I 1625 er det nedskrevet i jordeboka at Ingebor betaler i avgifter til Kronen:
Jnngeboriegh Hoffsall ½ daler forinng, 4 ß wisöerre
(Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625)
Jnngeboriegh antar vi er den samme Ingebor som er nevnt i 1615.
Oluff er nevnt i 1615, 1617 og i 1628-29 ved siden av Ingebor.
Oluff er også nevnt i 1638-43 som odelsmann til 1 sold korn 3 skinn. 8 skinn i jordeboka fra 1625.
Agnes er nevnt i 1637
1641
Bodil Andresdatter, enke etter biskop Bolsøns, fikk 7.9.1641 brev på godset – så snart det ble ledig. Hun nøt også inntektene i 1649.
1647
Skattematrikkel 1647: Hafsal er fullgard. Hallduor Haffsall er innført som bruker/oppsitter.
Gardens skyld: ½ skippund rugmel og 3 huder. Skatt 6 daler.
Påskrift: Bodel m. Oluffs prebende och følger Bøxellen.
1649 Hammersgodset blir til
Ved makeskifte i 1649 kom Hafsal i stattholder Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Store Hammer gaard inntil Grønbech solgte garden til selveierbruk i 1726.
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651 : et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Hafsal ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1726:
Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.
Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.
Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i «Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650»
Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.
1663
I 1661 ble Hafsal innført for 1 skpd 3 huder. Oppsitteren Peder framviste sin bygselseddel datert 16.7.1663 og 6.4.1678 hvor garden er bygslet for 3 huder ½ skippund tunge.
1664
I Fogdenes og Sorenskrivernes manntall 1664-66 for Hommelstad Fierding i Vang, er Hafsal oppført under "Fulde Garder" med skyld 1 skippund og 3 huder.
Det var nå to brukere på Hafsal: Peder Halvorsen 28 år og Erik Halvorsen 24 år.
I tillegg bodde Christopher Halvorsen 18 år på garden.
1698
I tingboka 30.6.1698[1] er det nedskrevet følgende:
Bansens bygselseddel på 1 hud og ½ pund tunge i Hafsal til Hågen Hafsal, datert 4. april 1698.
1710
Tingboka 7.11.1710[2]: Helle Juels bygselseddel på Hafsal 3 huder og ½ pund tunge til Erik Eriksen, datert 23.9.1710.
1723
Eier: Cammerraad Grømbeck. Garden ligger i sollien, jordarten lettvunden og god. Skyld ½ skippund 3 huder.
Oppsittere: Erik Eriksen og Gudmund Larsen. Det er ukjent hvilken rolle sistnevnte hadde.
1726
Hafsals mange år under storhamargodset tok slutt i 1726, da Storhamars eier, kammerråd/ assessor Jens Grønbech (også skrevet "Grømbech"), solgte Hafsal til selveierbruk. Erik Eriksen var første selveier, men han delte snart garden med Halvor Engebretsen Blæstad. Det framgår ikke av dokumentene om garden ble delt i to geografiske deler eller om det bare var eierretten som ble delt. Da det ikke finnes noen opplysning som forteller at garden ble fysisk delt; må en anta at det kun var eierretten som ble delt, og at de to brukte hele garden sammen. Kanskje eierretten ble delt av økonomiske årsaker.
1726-27
Erik Eriksen kjøpte ved skjøte 18.12.1726 (pantebok fol. 175a) Hafsal av assessor Jens Grønbech på Storhamar. Gardens skyld var 3 huder ½ skippund rugmel.
Kort tid etter, 14.2.1727, overdrar han halvparten av garden (eierretten) til Halvor Engebretsen Blæstad for 322 rdr. Skjøtet[3] ble tinglyst 24.3.1727. De to andelene av garden var dermed skyldsatt for 1½ hud ¼ skippund rugmel.
1729
I 1729 trengte Erik og Halvor penger. De oppsøkte fru Maren Mandahl, enke etter sogneprest i Nannestad, Samuel Mandahl, og fikk et lån på 600 riksdaler mot pant i hele garden. Panteobligation ble utstedt 16.4.1729, pantebok folio 364b.
1737
2. april 1737 avtalte Halvor salg av sin part i garden til Kristoffer Helgesen Rabstad for 400 rdr. Men av en eller annen grunn nektet han å fullføre avtalen. Kristoffer gikk dermed til rettsak.
| Eiendomsoverdragelsen til Kristoffer Helgesen Rabstad skjedde ikke uten komplikasjoner:
I 1737 ser vi i tingbøkene at en eiendomsoverdragelse av en halvdel av Hafsal mellom Kristoffer Helgesen Rabstad og Halvor Engebretsen Hafsal og sønn Engebret Halvorsen er oppe til behandling flere ganger. Her ser vi hvordan en den gangen hadde med vitner for å kunne bekrefte muntlige forhandlinger og overlevering av penger, krevende rettergang med parter som ikke møter, innsigelser fra ektefeller som ikke er trukket inn og er ukjent med avtaler, samt påstander om foreliggende forkjøpsrett. Men i løpet av et halvt år og tre behandlinger ble følgende domsslutning avsagt på Stanger tingstue den 10. desember 1737: · Kristoffer Helgesen Rabstad får medhold i kjøp av halve Hafsal for 400 rd - 300 rd for jorden og 100 rd for husene. Husmannsplassen Bakken ble holdt utenom, den skulle Halvor og hustruen beholde til eget bruk. · Halvor Engebretsen Hafsal må «Straxsen forsyne Christopher Helgiesen med nøiagtig Skiøde". · Kjøper skal overta halvdelen av Madam Mandahl's fordring i garden, nemlig 300 rd. · Halvor Engebretsen Hafsal dømmes til å betale justiskassen 3 ort og 12 skilling og betaler kjøperen 3 rd for uten grunn å ha forårsaket at kjøperen måtte Reise denne u-fornødne Process. Skjøte ble utstedt av eksekusjonsretten 10.2.1738 og tinglyst 26.3. s.å. Med dette var Kristoffer Helgesen blitt eier av halve Hafsal, mens Erik Eriksen fortsatt var eier av den andre halvdelen. Men behandlingen på tinget var ikke slutt med dette. Flere ganger de påfølgende år var det saker om betaling av gjeld som handelen hadde medført. Her var nye personer kommet inn som fordringshavere, og ikke minst var det her kausjonistene Jens Vartomten og Jens Helgesen Rabstad, bror til Kristoffer, ble trukket inn i saken. Kristoffer Helgesen dømmes til å betale Peder Olssøn Qvalstad fra Elverum 100 rdr + omkostninger Her kan du lese hva som ble nedskrevet i tingboka 13.7.1737: Tingbok nr. 44 (1735-1739) Fol. 185a og fortsettelsen av saken den 4.11. samme år: Tingbok nr. 44 (1735-1739) Fol. 223b Saken er ennå ikke ferdigbehandlet. Her er tredje runde i retten, 10.12.1737: Tingbok nr. 44 (1735-1739) Fol. 245b Fortsatt pågår et etterspill etter rettstvisten, 12.7.1738: Tingbok nr. 44 (1735-1739) Fol. 311b |
1738
Ved skjøte [4]9.1., tinglyst 4.11.1738 selger Erik Eriksen sin halvpart av garden, skyld ¼ skippund rugmel og 1½ hud m/ bøxsel, til sin svigersønn Gudmund Halvorsen Dæli. Da panteobligasjonen fra 1729 til fru Maren Mandahl, pålydende 600 riksdaler, fortsatt ikke var innfridd, ble Gudmund ved dette kjøpet forpliktet til å betale halvparten av denne summen, 300 riksdaler, til fru Mandahl.
1740
Kristoffer Helgesen, som med rettens dom 10.2.1737 hadde overtatt Halvor Engebretsens halvdel av Hafsal og låneforpliktelsen på 300 riksdaler fra 1729, maktet heller ikke å innfri lånet. Det førte til en ny rettsak som ble holdt på Hafsal 8. juni 1740, ledet av lensmann i Vang, Peder Hoff. Lånet var nå med tillagte renter og andre omkostninger økt til 309 rdr 2 ort 14 skilling. Retten forsøkte å hjelpe ved å hente inn Kristoffers kone Margrethe Hansdatter og hennes far Hans Mortensen - om de kunne bidra med penger eller om de kunne vise fram en appellasjons stevning. De hadde ingen av delene. Så ble det spurt om Kristoffer og faren kunne avse løsøre nok til å dekke i hvert fall økningen av lånesummen. Men nei, da måtte retten gjøre sin plikt og dømme i saken: På grunn av pantelånets misligholdelse ble fru Maren Mandahl ved dom 18.9.1741 tilkjent eierretten på halve Hafsal. Gardpartens skyld var nå beskrevet som 1 Fierding Rugmeel og 1 ½ Huuder med Bøxsel. Saksbehandlingen kan leses i panteboka på folio 270b og 271a.
1742
Ved auksjonsskjøte[5] 19.4.1742 selger fru Mandahl eierretten til denne halvdelen av Hafsal videre til Jens Arnesen Vartomten for 347 rdr 36 skilling. Jens måtte betale 100 rdr straks og restbeløpet innen førstkommende Grundsetmarked.
Men Jens Vartomtens eierskap varte ikke lenge. Allerede 9. mai skrev han ut skjøte[6] på sin halvdel av garden (skyld 5 lispund rugmel og 1½ hud m/ bøxsel) til Gudmund Halvorsens svigersønn Werner Larsen Halset, f. Gålås.
1743
Gudmund Halvorsen, som fortsatt var eier av den andre halvdelen av Hafsal (fra 1738), hadde ikke greid å innfri pantelånet på 300 rdr fra fru Mandahl. Han inngikk derfor en avtale med Werner Larsen om at han kunne få overta gardparten mot å innfri lånet. Slik ble det, og Werner fikk skjøte 11.10.1743. I skjøtet fastsettes at Werner i tillegg til de 300 rdr til fru Mandahl måtte betale henne 20 rdr i renter. Videre måtte han betale 10 rdr i skyldende kirkepenger og to rdr for skjøtet. Samlet utgift 332 rdr. Pantebok folio 623. I forbindelse med kjøpet pantsatte Werner Larsen 2 huder m/ bøxsel i garden til "Mademoiselle" Anne Cathrine Schiøtt for 100 rdr ved obligation datert 30.3.1743, som ble "Indfried og Mortificeret Vid. 1745 aars Protocol folio 87".
Med dette kjøpet ble Werner Larsen eier av hele Hafsal.
1750
Ved skjøte[7] datert 14.7.1750 selger Walter Larsen garden Hafsal til brorsønnen Lars Larsen Rabstad (født på Ry) "og hvem der maatte blive hans Ægtefelle". Kjøpesum 880 rd. Gardens skyld ble nå oppgitt til 10 lispund tunge og 3 huder med bøksel.
Etter Lars Larsen har eiendommen Hafsal gått i fra ledd til ledd i uavbrutt linje. Lars Larsen kom fra en eldgammel slekt i Furnes. Hans far Lars Larsen Ry kom fra Øvre Gålås. En Larsen er nevnt på Øvre Gålås i tiden 1612-1642. Hans datter var formodentlig den Anna Larsdatter som ble gift med Verner Olsen som var gardbruker på Øvre Gålås. Verner var født omkring 1606 og døde 1672. Blant Verner og Annes barn var Lars Vernersen gardbruker på Øvre Gålås etter sin far. Han var født omkring 1643 og ble begravet 20. februar 1722. Lars Vernersen var gift med Gønner Olsdatter Dobloug vestre født omkring 1646, begravet 26. oktober 1731. Gønner var fra gamle kjente slekter både på fars- og morssiden. Hennes far var Ole Dobloug hvis forfedre kan følges på Vestre Dobloug tilbake til 1400-tallet. Gønners mor kom fra Ålstad i Vang av den gamle Aalstad/Skank /Gyldenår-slekt.
| Skifteoppgjør[8] etter Lars Larsen og Mari Erichsdatter.
Peder Olsen fikk skjøte datert 3. juli og tinglyst 4. juni 1770 på garden fra sin svoger og med sine svigerinner som verger. Dokumentet begynner slik: Jeg underbekræftede nemlig ieg Erich Pedersen Gutteberg paa min myndtling Erich Larsens Veigne, og Peder Thoresen Bye på mine myndtlinger Gunnor og Eli Larsdatters Veigne, og ieg Knud Baardsen Wiger paa min myndtling Lispet Larsdatter Veigne, kiendes og hermed vitterlig gjør, at .... skiftet efter vores myndtlingers foreldre Lars Larsen og Mari Erichsdatter, begynt dend 15de Februar 1769 og udstæd dend 14de April 1770. Gaarden Hafsahl er ved bemeldte Skifte Forrætning avstaaet og overdraget til ældste daatter Johanne Larsdatters nu til ægte havende mand Peder Olsen nu til os riktig haver erlagt og betalt den Deel som ere hver af vores myndtlinger ved forbemeldte skiftebrev i faste .......... er tilfalden, næml.: - Til mig Erich Pedersen Gutteberg, for min Myndtling Erich Larsen, med indberegnet Renter ... ………………... 444 rd - Til os Peder Thoresen Bye og Knud Baardsen Wiger for hver af vores Myndtlingers Veigne 222 rd ...................666 rd Til sammen..............................................................................1000 rd Hver av de tre søstrene fikk 222 rd |
1764 Dælisameiet ble oppløst.
Sameiet som Hafsal hadde sammen med Dæli, Blæstad og Grubhol ble delt i 1764.
Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:
- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.
- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.
- Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.
Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.
Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.
I delingsforretningen fremgår:
Grubhol hadde en stor og en liten innhegning. Den ene var ei kalveløkke.
Blæstad hadde tre innhegninger hvor den ene dels er «ager og eng».
Dæhlie hadde to innhegninger og to små jordstykker, blant annet husmannsplassen Rudholen.
Hafsal hadde en innhegning med en husmannsplass.
Det foreligger en kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker, men som ikke er lett å tyde, men kartet er gjengitt her. Delingen bygger på skyld for den enkelte eiendom og beskaffenhet på jorda. Skylda er oppgitt til å være:
Dæli: 3 huder 10 lispund tunge.
Hafsal: 3 huder ½ skippund.
Blæstad: 1½ skippund og derfor 15 lispund tunge for hver av de to oppsitterene.
Grubhol: 2 huder 4 skinn.
De nye grensene er dels beskrevet ut fra kjennetegn vi ikke vet hvor er i dag. Dette forvanskes med at deler av eiendommer har vært overført mellom eiendommene og senere sammenføyd uten at grenser er dokumentert på kart.
Første møte i delingsforretningen ble avholdt 24.11.1763, men dommen i saken kom ikke før året etter. Her er hele saken om oppløsningen av Dælisameiet.
Nyere historie
Matrikkelen av 1838
Hafsal fikk ved denne matrikkelrevisjonen ny betegnelse: gnr. 208 løpenr. 264.
Nytt skyldgrunnlag fra 1838: daler-ort-skilling. Hafsals skyld ble nå 11 daler 1 ort 15 skilling.
Se matrikkelhistorie[9].
Slåttemyra Bråten i Løten
«Peder Hafsal opprettet kontrakt med Anders Olsen Gjevaldsbraaten, Løten. Peder fikk rett til å ta 500 kjerver løv i 5 år i slåttemyra «Bråten» mot en årlig avgift av 4 spd. Samtidig fikk gården Hafsal rett til å havne slåttemyra. I 1846 ble slåttemyra «Bråten» solgt til Peder Hafsal. I 1853 ble hele gården Gjevaldsbråten overdratt til Peder Hafsal for 260 spd. Hafsal gård eide eiendommen til den ved skjøte 10/11 1897 ble solgt til Løten almenning for 8000 kr.
1863 – 1905
Helge Helgesen Ålstad
Helge ble født i 1827 og ble i 1861 gift med Anne Pedersdatter (Persdatter). Han kjøpte garden Vestre Haarstad 7.2.1859 og brukte denne til 14.4.1862. Han kjøpte Spaberg 3.4.1860 og flyttet dit den 3. mai s.å.
Etter ekteskapet med Anne Pedersdatter Hafsal fikk han skjøte på Hafsal 30.6.1863, tinglyst 4.9. s.å. mot 2000 spd og føderåd til sin svigermor til en verdi av 500 spd. I handelen fulgte det med alt løsøre til en verdi av 500 spd.
1875/1876
Hafsal kjøpte Åltomten i 1875/76 fra Lise Johannesendatter Aaltomten for 5.400 spd. Det ble avtalt 4000 spd for garden og 1.400 spd for avlingen. I tillegg tilkom medfølgende skatter, føderåd til Karen Petersdatter og salgssalær.
Kjøpekontrakt ble inngått 12. april 1876, se Kjøpekontrakt Åltomten.
Skjøte[10] til Helge Helgesen Hafsahl ble utstedt samme dato - 12. april 1876.
Når det gjelder Åltomten foreligger en takst i tingboka fra 1863. Den gir et bilde av garden kort tid før Lise Johannesen fikk skjøte på eiendommen. Taksten oppsummeres slik:
|
Aar 1863 den 13 October indfandt vi os efter Udnævnelse af Fogden til Af Kartet vises, at bemeldte Gaard indeholder 260 Maal dyrket Jord og 140 Maal udyrket Jord anslaaet til 5000 Spdr samt de samlede Husebygninger for 1860 Spd., tilsammen 6860 Spd. Den dyrkede Jord bestaaer af for endeel dyb Muld, Kalk og Myr. Den udyrkede Jord er tjenlig til Dyrkning og bestaaer af samme Sort Jord som ovenanført.» |
1876
29.7.1876 undertegnet Helge Hafsahl og Lars Tomten en makeskiftekontrakt [11]om bytte av to jordstykker med hensikt å forbedre jordvegenes arrondering. Jordstykkene ble formelt fradelt ved skyldsetningsforretninger 27.12.1876 hvor Helge Hafsahl overtok ca. 10 mål fra Lars Tomtens eiendom Vestre Tomten. Dette stykket fikk matr.nr. 209, løpenr. 266b, som i den nye matrikkelen 1886 ble endret til gnr. 77 bnr. 4. Lars Tomten overtok på sin side ca. 10 mål fra Helge Hafsahls eiendom Åltomten som fikk matr.nr. 210, løpenr. 267b, i 1886 endret til gnr. 78 bnr. 2. Begge arealene ble kalt "Jordstykke" i matrikkelen. Skylddelingsdokumentene ble tinglyst ved månedstinget 11.1.1877.
1878
Helge Helgesen Hafsal kjøpte ved skjøte[12] fra Lars Tomten 8. april 1878 naboeiendommen Vestre Tomten, matr.nr. 209, løpenr. 266a (i 1886 endret til 77/3). I samme skjøte kjøpte Helge tilbake det jordstykke av Åltomten som Lars Hansen Tomten to år tidligere hadde overtatt i makeskiftet med Hafsal (matr. nr. 210, løpenr. 267b, endret til 78/2). Samlet kjøpesum var 17.000 kroner. Disse arealene ble sammenføyet med 76/1 Hafsal i 1937.
Hafsal kjøpte i 1913 også Kjelsrud, som var fraskilt Østre Tomten 15.4.1844 og gitt betegnelsen matr. nr. 209, løpenr. 265b, endret til gnr. 77 bnr. 2 i 1886-matrikkelen.
Hovedbygningen på Vestre Tomten ble stående til rundt 1960. Bygningen ble fra 1879 til 1893 brukt til høyere allmueskole (se Egil Enemo: Vilje til vekst, 1989.)
Med oppkjøp av Åltomten og Vestre Tomten ble arealet tilnærmet fordoblet. På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en stor fornyelse av driftsbygninger.
Matrikkelen av 1886
Hafsal fikk ny matrikkelbetegnelse gnr. 76 bnr. 1, og ny skyld: 21 mark 68 øre.
Helge Helgesen Hafsal eier følgende matrikkelenheter:
76/1 Hafsal
77/3 Vestre Tomten (tidligere betegnelse gnr. 209 løpenr. 266a)
77/4 Jordstykke av Vestre Tomten (tidl. 209/266b)
78/1 Åltomten (tidl. 210/267a)
78/2 Jordstykke av Åltomten (tidl. 210/267b)
1905 – 1935
Andreas Karset og Peder Hafsal
Skjøte[13] datert 25. og 29. april, tinglyst 6.5.1905 fra arvingene i Helge Helgesen Hafsals dødsbo til Andreas Karset og dr. Peder Hafsal.
Kjøpesum 66.500 kroner.
I tre generasjoner fra 1905 til 2019 har to brødre eid Hafsal sammen. Men i den første av generasjonene bodde ikke eierne på garden. Garden ble da drevet av gardsbestyreren Bernt Hellerud. Han var gardsbestyrer på Hafsal i alle årene fra 1905 til 1935. Dette var en aktiv periode i gardens historie som en ikke minst ser under historien om bygninger på garden. Bernt Helleruds sønn Kristen Hellerud har skrevet et notat om sin far som gardsbestyrer og sin mor som var husholder. Han skriver også en del om aktiviteten og matstellet på garden. Les mer om Bernt Hellerud.
1913
Andreas Karset og Peder Hafsal kjøper 77/2 Kjelsrud.
Skjøte[14] fra Peder Olsens arvinger datert 29.7., tinglyst 7.8.1913. Kjøpesummen var 1700 kroner.
1935 – 1974
Leif og Aage Hafsal
I sitt testamente tinglyst 15.1.1935 skriver Peder Hafsal at hans eiendomsandeler, bl.a. i Kjelsrud, skal tilfalle Aage og Leif Karset.
I skjøte av 25.6., tinglyst 1.8.1935, fra arvingene etter Andreas Karset m/ hustru Johanne f. Hafsahl og dr. Peder Hafsal overdras følgende eiendommer til Aage og Leif Karset for 70.000 kroner:
76/1 Hafsal
77/2 Kjelsrud
77/3 Vestre Tomten
77/4 Jordstykke av Tomten
78/1 Åltomten
78/2 Jordstykke av Åltomten
78/3 Åltomtstykket
De seks sistnevnte matrikkelenhetene ble sammenføyet med 76/1 Hafsal 7.4.1937.
1936
Aage og Leif Karset endret med justisdepartementets samtykke etternavnet til Hafsal.
1940 – 1945
Aage Hafsal var under 2. verdenskrig aktiv i Milorg. På 1970-tallet hadde Oddbjørn Tomter et intervju med ham i forbindelse med en dugnad som Vang historielag satte i gang for å samle inn historier fra eldre i bygda.
Her er lydopptaket fra samtalen:
Aage Hafsal forteller i samtale med Oddbjørn Tomter om krigen og Milorg.
Under evakueringen av Finnmark på slutten av krigen ble flere familier innlosjert på garder i Vang. En familie fra Tana som hadde vært bosatt på Hafsal, takket for seg via en annonse i Hamar Stifstidende 24.7.1945. Se til høyre.
I 1969 kan vi lese om Hafsal i dette årets utgave av Norske gardsbruk[15], Hedmark fylke b. 1.
1974 – 2020
Peder og Werner Hafsal
Aage Hafsal og Leif Hafsal overdrar garden 76/1 Hafsal til Aage Hafsals sønner Peder, f. 1947 og Werner, f. 1949.
2020 –
Leif Peder Hafsal tar over Hafsal (76/1) den 24.2.2020 fra far Peder og onkelen Werner.
Fradelte eiendommer
| Bruksnr. | Navn eiendom | Type | Utskilt fra | Etablert | Første eier | Eier 2019 | Merknad |
| 1 | Hafsal | Gard | Peder og Werner Hafsal | ||||
| 2 | Hafslund | Bolig | Bnr 1 | 1955 | Trygve Hanstad | Bjørnar Moen | Feste innløst 1970 |
| 3 | Svebo | Bolig | Bnr 1 | 1953 | Anders Mauseth | Line Hegsvold | Feste innløst 1970 |
| 4 | Sveberg | Bolig | Bnr 1 | 1947 | Gunnar Martinsen | Kaja Jeanette og
Ole Andreas Rønning |
Feste innløst 1970 |
| 5 | Skogstad | Bolig | Bnr 1 | 1954 | Osvald Amundsen | Cato Tangen | Feste innløst 1970 |
| 6 | Tomtebo | Bolig | Bnr 1 | 1975 | Leif Johansen | Leif Johansen | |
| 7 | Solmyra | Bolig | Bnr 5 | 1989 | Anne og Martin Amundsen | Jonas Stormoen
Waldeland og Christina Stormoen |
Jord, skog og husdyr
I 1669 er det nevnt at Hafsal har skog i sameiet med Blæstad, Dæli og Grubhol.
Engen oppgis som temmelig god. Humlehage er nevnt i 1669.
I 1723 er det oppgitt ingen skog.
Garden betegnes som lettbrukt og jordarten som god.
Av avling oppgis det 49 lass høy.
| Husdyr | ||||||
| År | Hest | Storfe | Sau | Gris | Geit | Høns Husdyr |
| 1658 | 4 | 21 | 10 | 3 | 12 | |
| 1708 | 3 | 15 | 2 | 6 | 8 | |
| 1723 | 4 | 18 | 8 | 6 | ||
| 1837 | 6 | 18 | 12 | 4 | ||
| 1865 | 5 | 22 | 27 | 6 | ||
| 1875 | 10 | 26 | 6 | |||
| 1934 | 15 | 85 | 36 | 10 | ||
| 1939 | 20 | 95 | 30 | |||
| 1940 | 15 | 88 | 70 | |||
| 1946 | 22 | 95 | 30 | |||
Såfrø i kilo
| Rug | Bygg | Blandkorn | Havre | Erter | Grasfrø | Potet | |
| 1723 | 52 | 360 | 380 | 60 | |||
| 1865 | 210 | 720 | 1240 | 580 | 2000 | ||
| 1875 | 540 | 830 | 230 | 480 | |||
| 1934 | 250 hl |
Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1/2 tønne rug, 4 t bygg, 5 t havre og 1/2 t erter.
Av lin ble det i 1723 avlet 1 1/4 bpd.
Hafsal kjøpte Åltomten og Vestre Tomten på 1870-tallet.
Det hadde stor betydning for omfanget av gardsdriften.
1943
Norske Gardsbruk (1943) angir følgende størrelse m.m.
Dyrket jord 750 daa. (kalksteinjord), annet jordbruksareal 80 daa,
skog 300 daa.
15 hester, 55 kyr, 3 okser, 30 ungdyr, 70 griser.
1966
Norske Gardsbruk (1966):
Dyrket jord 800 da kalkstein- og morenejord, annet jordbruksareal 80 da,
produktiv skog 240 da.
35 kyr og 45 ungdyr.
2019
Dyrket jord 880 da. Produksjon i all hovedsak korn.
110 avlspurker og 600 slaktegris.
Navn på åker og eng forteller mye verdifull historie om en gard.
Karen Hafsal (f. 1980) skrev i 1999 en skoleoppgave om navnene på jordene på garden. Den ble trykt i
"Minner ifrå Vang", s. 24-32 med tittel: Navnestudium - Hafsal
Bygninger
Det var mange bygninger på de store eiendommene tidligere. Nedenfor er gjengitt hovedinnholdet i en takst på husa på Hafsal i 1874. Det var hele 10 bygninger. Teksten er omskrevet til nyere språk, men inneholder litt gammel språkdrakt:
| 1. Hovedbygningen er oppført av tømmer og tak er dekket med tegl. Huset er 32 alen langt, 17 3/4 alen bredt og 10 alen høyt. Kjelleretasjen har 4 kjellerrom omgitt og avdelt med 3 1/4 alen høye gråstensmurer. I bygningens 1. etasje er et større og et mindre kjøkken med spiskammers. Etasjen har dessuten 4 andre værelser og gang som samtlige er panelt og malt.
Spiskammerset og melkebod er malt, men ikke panelt. Fra gangen i 1. etasje fører en trapp opp i 2. etasje som inneholder en større og en mindre sal med malte gulv og himlinger og vævbetrekte vegger. I tillegg har etasjen mindre værelser og gang alle panelet og grundet. Til Stuesiden fører en trapp som er innkledd med bord. En innkledt trapp med dør foran går til kvisten avdelt i 2 rom. Bygningen der også udvendig er bordkledd og malt. Det er 31 fag og 7 små vinduer over, samt 8 kjellervinduer, 4 doble dører og 17 enkle. Det er endelig 2 skorsteinspiper som brukes periodisk. Denne bygning takseres for 3600 spd. 2. Et av tømmer oppført føderådsbygg. Tegltak. Innvendig og utvendig panelet. Huset er 21 1/2 alen langt og 16 3/4 alen bredt og 9 3/4 alen høyt. Har i underste etasje en gang, 2 tapetserte og malte stuer samt kjøkken. I 2. etg ligger 3 værelser hvorav salen er tapetsert og malt. Ovenover er 2 loftsrom. I bygningen er 21 fag og 1 enkelt vinduer. Det er 2 dobbelte og 9 enkelte dører samt 1 skorstein som brukes daglig. Bygningen hvor under det er 2 kjellere utredes for 1200 spd. 3. En mindre tømret stuebygning. Denne er forsynet med tegltak og bordunderlag er 17 1/3 alen lang, 12 3/4 alen bred og 7 1/4 alen høy. Bordkledd på siden. Den har i underste etasje 1 panelet stue, 1 panelet og malt kammers samt kjøkken og spiskammers. I annen etasje er panelet sal og et kammers og ovenover er 1 loftsrom. I bygningen er 12 fag og 1 enkelt vinduer samt 7 enkelte dører og 1 skorsteinspipe der brukes i dag. Under bygningen er 1 murt kjeller avdelt i 2 rom. Denne bygningen takseres for 300 spd. 4. Stabburet av tømmer og tekket med tegl og bord. Det er 12 alen langt og 10 alen bredt samt 7 1/4 alen høyt, er utvendig malt og har 3 rom foruten et loftsrom. Stabburet har 1 fag og 6 små vinduer og 2 enkle dører. Det takseres for 120 spd. 5. 1 gråsteinmurt fjøs med tegltak og flistak. Fjøset er 39 3/4 alen langt, 15 alen bredt 5 1/4 alen høyt hvori er 27 båser og 2 binger. Fjøset har 7 fag vinduer og 6 enkle dører, og det er ett loftsrom ovenover. Det takseres for 450 spd 6. Et av tømmer oppført Bage og Bryggerhus med teglstentakke. Lengde 31 alen, bredde 10 3/4 alen og høyde 3 1/4 alen. Inneholder 4 Rom og forsynt med 4 enkle dører, 8 fag og 1 enkle vindu samt peis med Bakerovn. Dette takseres for 400 spd. 7. Stallbygningen der er tømret og taktekket med tegl og bordunderlag. Den er 28 alen lang og 15 alen bred og 8 1/4 alen høy. 1 stall med 9 spiltau, 1 tørkerom og 3 forrom og ovenover kjøregang. Bygningen har 2 dobbelte og 2 enkle dører og ble taksert for 450 spd. 8. Ladebygning (låvebygning) der likeledes er oppført av tømmer og med teglsten tak. Er 45 1/2 alen lang, 18 alen bred og 8 1/2 alen høy. Den har 1 trøskerom og 10 forskjellige andre rom samt 1 i røstet efter hele langsgående kjøregang hvortil fører en bro. Den har 2 dobbelte og 5 enkle dører. Til denne bygnings østre langvegg er i 20 alens lengde oppført et tilbygg av reisverk med bordkledning og tegltak. Det hele takseret for 800 spd. 9. En bygning av delvis tømmer og delvis av bindingsverk. Huset er 18 alen langt 7 1/2 alen bredt og 3 3/4 alen høyt, er delt i 3 rom, har 6 små dører og 2 små vinduer. Er taksert til 35 spd. 10. Et av bindingsverk med bordkledning oppført hus med flistak og lekter. 22 1/2 alen langt, 15 1/2 alen bredt og 8 alen høyt inneholder 3 rom under og 2 rom ovenover. Har 2 dobbelte og enkelte dører og 16 små vinduer. Taksert til 350 spd. 11. Løsøre. Det ble taksert løsøre for 425 spd. De største beløpene var en trøskemaskin på låven til 120 spd, 11 kakkelovner i hovedbygning 162 spd, 3 kakkelovner i føderådsbygning 30 spd og 3 kakkelovner i den mindre stuebygning. Sum takst var 8130 spd. Ellers påpekes at en må forholde seg til lovverket om sikkerhet og at en skal holde 17 brannspann samt 1 mindre pumpesprøyte. |
Hovedbygningen og føderådsbygningen er de samme husa som står på Hafsal i dag. Hovedbygningen var i 1874 bare et par år gammel. En takst fra 1865 beskriver en hovedbygning på 17 1/2 alen lang, 12 3/4 alen bred og 7 1/4 alen høy, dvs. at den nye hovedbygning var over dobbelt så stor som den gamle.
Av eldre bygninger vet vi av en oversikt fra Vang og Furnes brandkasse at den 16 september 1854 brant et bryggerhus hos Peder Hafsal. Det ble gitt en erstatning på 70 spd.
Den overnevnte taksten ble holdt i 1874 få år før Hafsal kjøpte Åltomten og Tomten vestre. I takst for Tomten vestre fra samme tid fremgår at en her har 7 hus. En kan anta at en derfor på slutten av 1800-tallet hadde ca. 25 hus. Husene på Åltomten og Tomten ble etter hvert revet. Siste hus på Åltomten var låven. Den ble revet rett etter krigen. Siste hus på Tomten vestre ble revet i 1962.
På hovedbølet er også alle hus nye etter ovennevnte takst med unntak av våningshus og føderådsbygning.
Oversikt over bygningene i dag:
Våningshus bygd i 1870, restaurert flere ganger.
Føderådsbygning bygd i 1787 og restaurert flere ganger.
Sveiserbolig bygd i 1943.
Fjøs ble bygget i 1912, restaurert i 1936. Denne delen ble senere omgjort til grishus
i 1 etg.
I 1998 i forbindelse med nye krav til grishus ble denne delen revet og bygget opp igjen i samme volum og med grishus i begge etasjer.
Låve med stall bygget i 1908. Det er her nå innredet korntørke og lagerrom.
Grisehus bygget i 1938. Dette ble revet ca. 1990.
Stabbur bygget i 1890. Dette sto opprinnelig midt inne i dagens tun, men ble i 1946 flyttet dit det står i dag.
Garasje, verksted og bryggerhus ble bygget i 1937. Dette bygget har nå blitt brukt
til galleri.
Potetbu, vognskul og skåle ble bygget i 1915. Disse er nå revet.
Maskinhall ble bygget 2016.
Det foreligger en kontrakt hvor Anton Olsen påtar seg murerarbeid
i forbindelse med bygging av fjøset i 1912 til følgende priser:
| Kontrakt
Vi undertegnede Anton Olsen og B. Kr. Hellerud for Hafsahl Gaard har i dag opprettet følgende Kontrakt: Jeg Anton Olsen paatager meg at utføre følgende Murerarbeide på Hafsahl efter nedenanførte omforenede Priser. Undermur af Graasten med Tegl i hvelv helt ferdig spekket utvendig og pudset innvendig etter en Pris kr. 2,80 per m3. For inndragning av Bjelker og Dragere med Stolper, støpning og puds av Gulv i Fjøs med tillegning samt innmuring av Krybber m.v. i fullt ferdig Stand, samt pålegning og innmuring af Jernsviler rundt muren kr. 850,- åttehundre og femti Kroner. For ½ stens Mur med Puds kr 400,- fire hundre. Drenering (?) i tilfelle dette velges 225,- to hundrede og totifem Kroner. Disse Arbeider paatager jeg meg at udføre i alle deler godt og sollid. Betalingen erlegges ettersom Arbeidet går frem. Dog således at minst 15 % af Beløbet staar tilbage til Arbeidet er fuldt ferdigt og godkjent av Hafsahls Eiere. Arbeidet skal være ferdigt inden 10. september 1912. Hafsahl Gaard den 7. februar 1912 Anton Olsen for Hafsahl Gaard B.Kr. Hellerud |
Tilsvarende finnes en kontrakt fra 1915 om mure- og støpearbeider for potetbu med Anton Olsen.
Brukere/eiere
1612-32
Oluff og Ingebor Hafsal
Hafsal var fullgard i 1615, og jordeboka viser at brukeren også var deleier i andre eiendommer. I Odelsjordeboken av 1615 finner vi følgende om Oluff som bor på Hafsal:
«Oluff Haffsall ½ daler foring, 4 ß Visöer [eiger] 1 sold Kornn i Dall, 2 schind i Heckne, och ½ hud i Freng, – 1 Sold Kornn, 8 schind.»
Kilde: http://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001615odel.htm
Odelsjordeboka av 1615 viser «Manntall over odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi, jordebok over deres odels- og pantegods samt jordebok over det de svarer til Kronen, «werre sig Landschyldt, Foring, Wisøer eller Læding».
Vissøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding).
Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard. Kilde: Store Norske Leksikon
Sold ble brukt som kornmål fra 1200 til 1604 og var på 48.136 liter.
[1]
4 ß =4 skilling
I 1625 er det nedskrevet i jordeboka at Ingebor betaler i avgifter til Kronen:
Jnngeboriegh Hoffsall ½ daler forinng, 4 ß wisöerre
Kilde: Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625.
http://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001625.htm
Jnngeboriegh antar vi er den samme Ingebor som er nevnt i 1615.
Oluff er nevnt i 1615, 1617 og i 1628-29 ved siden av Ingebor. Oluff er også nevnt i 1638-43 som odelsmann til 1 sold korn 3 skinn. 8 skinn i jordeboka fra 1625.
Agnes er nevnt i 1637
1633-63
Halvor (Haldvor) Eriksen
Halvor Eriksen svarte skatter etter Ingebor. Første gang nevnt i 1633. I 1636 nevnt som odelsmann 1 sold korn i ?fferdall. I 1645 hadde han en dreng og 3 kvinnfolk i huset. Halvor Hafsal svarte i 1647 6 daler skatt.
Skifte etter Halvor Hafsal i Vang 24.11.1663, se Hedemarken sorenskriveri, skifteprotokoll 1662-73, s. 105b. Halfuor Erichsen † g.m. Siri Olsdatter.
Barn:
1. Peder, f. ca. 1639 – soldat, d. 1710 (78 år), Peders Hafsals quinde, d. 1706, (63 år)
2. Erich, f. ca. 1641
3. Christopher, f. ca. 1647
4. Ingeborg
5. Berrit
6. Thore
Ved skifte etter Halvor 24.11.1663: Brutto 179 rd 1 ort 12 skilling = netto. Brutto=netto betyr at det ikke var noen gjeld.
| Manntallene 1664-1666 for Hedmarken: Haffsall.1/2 pund 3 huder. |
1664-98
Peder og Erik Halvorsen
Erik blir nevnt som bruker første gang i 1664. I 1664-68 blir det også nevnt en Jacob ved siden av Erik. Peder fikk bygselseddel 16.7. 1663 og 6.4 1670 på til sammen 3 1/2 hud.
Peders barn:
1. Siri f. ca. 1668, d. 1736. Siri ble gift med neste bruker, Hågen Bentsen. Etter Hågens død ble hun gift med Erik Eriksen som ble bruker etter Hågen. Erik Eriksen blir også første eier av gården, se under.
1698-1708
Hågen Bentsen Hafsal, f. ca. 1667, d. her 1708. Gift med Siri Pedersdatter Hafsal.
Hågen fikk bygselbrev på 1 hud og 1/2 pund tunge i Hafsal, datert 4.4. 1698 tinglyst 30.6 s.å.
Barn:
1. Karen/Kari f. her 1700, d. her 1723
2. Bent f, her 1702. I 1732 tjener på Hersaug i Ringsaker.
3. Hans f. her 1706, d. 1742, gift med Pernille Gudbrandsdatter, f. 1714, d. 1753, se Vesle Ingvoldstad, gnr. 176, Vangsboka 2, s. 408. I 1732 tjener på Hubred.
Efter Hågen var det skifte 11.12 1708. Brutto 114 rd 0 ort 11 skilling. Netto 9 rd 2 ort 5 skilling. Løsøre for 114 dr. Av størst verdi var en brennevinskjel til 6 rd. Til deling 9 1/2 rd.
1710 – 1727
Erik Eriksen
Siri ble gift her på nytt i desember 1710 med Erik Eriksen, f. Søndre Lund, Furnes, ca. 1664 (far: Erik Eriksen, Søndre Lund), d. her 1742. Erik Eriksen fikk bygsel på Hafsal for 3 huder og ½ pd tunge 7.11. 1710.
Barn:
1. Pernille, f. her 1711. Pernille ble gift med Gudmund Halvorsen, se brukere 1738.
Erik, f. her 1714.
Erik ble nevnt i 1718 i forbindelse med Krigsstyr skatt. (Skatt som skulle gå til finansiering av krigsutstyr).
| I tingboka for 1713 kan vi lese at: [16]
Ole Tomten stevner Erik Hafsal fordi han er vel å holde skigard med han. Se Tomten |
1723
Gudmund Larsen
Gudmund Larsen og Erik Eriksen er i 1723 begge registrert som bygslere av garden Hafsal.
1727–1737 (Halvdel 1)
Erik Eriksen kjøpte i 1727 hele garden av eieren Jens Grønbech på Storhamar. Han fikk skjøte 18.12.1726, tinglyst 24.3.1727 mot 600 rd. Samme år selger han den ene halvdelen av gården til Halvor Engebretsen Blæstad, skjøte datert 14.2.1727. Sammen lånte de 600 rd. mot pant i gården. I 1738 ble obligasjonen oppsagt, og Erik avsto da fra videre gardsbruk da han var gammel og skrøpelig. I 1737 selger han den siste halvdelen til sin svigersønn Gudmund Halvorsen Dæli.
Erik ble gift på nytt 18.4.1736 med Gjøa Gulbrandsdatter etter Siris død i 1736.
1738 – 1743 (Halvdel 1)
Gudmund Halvorsen, f. Greften 1711, gift med Pernille f. her 1711, død Finnberg 1805. (Finnberg, gnr. 169, Vangsboka 2, s. 299). Pernille var datter av Erik Eriksen og Siri Pedersdatter, tidligere bruker.
Gudmund fikk skjøte 9.1., tinglyst 4.11.1738 mot å betale 300 rd i pantepenger, og svare føderåd til svigerforeldrene. I 1743 solgte de garden etter å ha kommet til rest med rentebetalingen i de trange årene. Ved salget kom Hafsal på en hånd igjen.
1727-1738 (Halvdel 2)
Halvor Engebretsen Blæstad fikk skjøte på halve gården 14.2. 1727 tinglyst 24.3. s.å. mot 322 rdr. Gift 9.11.1710 med Berte.
Barn:
1. Johanne, f. 1704, uekte, mor ukjent
2. Engebret g.m. Mette Arvidsdatter (Arvesdatter) fra Elton østre, f. 1693, d. 1740. Da de giftet seg, fikk de løfte på Hafsal. Halvor hadde unnlatt å tilby fru Grønbech
- garden. Halvor oppholdt seg tildels på Dæli.
- Engebret drepte sin kone med gift tidlig i 1740 og ble dømt til døden og henrettet i sognet. Kilde: Stange bygdebok, bind 1, s. 153
3. Ole, gift 1735 med Inger Larsdatter, f. Godager, Stange, enke etter Helge Larsen, Støver (Staur gård, Stange).
| Engebret Halvorsen hadde også hatt kontakt med rettsvesenet tidligere.
Tingboka fra 1733 forteller: [17] Engebret Halvorsen ble i 1732 innskrevet som soldat. Men sommeren 1732 lenge før han ble innskrevet, pådro han seg en sak i rettsvesenet. Justisråd Grønbech stevnet Engebret Halvorsen Hafsal inn for en forseelse. 7. november var 3. gangen saken kom opp uten at Engebret møtte. Engebret Hafsal ble dømt for å ha kommet ridende fra setermarken på en av Grønbechs hopper. Flere vitner var innstevnet. Han ble dømt til å betale Grønbech 3 riksdaler og prosessens omkostninger. Da det nå var 4. gangen saken ble behandlet ved tinget, ble omkostningene anslått til 3 rd. |
| På tinget i 1736 [18]ble det behandlet en tildragelse som skjedde i Halvor Engebretsens's brukstid: I 1736 hadde det vært bryllup på Hafsal. Kield Jensson Aaltomten ble innstevnet for å ha slått Guldbrand Store Oppsal med en pisk i ansiktet. Innstevnede møtte og vedsto stevnemålets forkynnelse. På grunn av problemer med vitne som ikke kunne eller ville avgi vitnespyrd måtte saken utsettes til neste ting. Hvordan det gikk, vites ikke. |
1738 – 1740 (Halvdel 2)
Kristoffer Helgesen, fra Rabstad, f. 1708, gift 27.3.1738 med Margrete (Margit) Hansdatter fra Østre Hanum, f. 1716, datter av Hans Mortensen. Merknad ved sønnen Hans’ dåp: «Blev iche introd siden hun ei var ægteviet».
Barn:
1 Hans, f. Hafsal 1738.
2 Helge, f. Hafsal 1740, gift 20.10.1772 med Gunnor Jørgensdatter fra Dufset, døpt 3.1.1740, d. Tømte eller Syljuset Ejer 7.4.1819. Deres barn:
- Lisbet f. Syljuset, døpt 24.10.1773
- Margrete f. Syljuset, døpt 7.9.1777, d.1777 (15 uker)
- Margrete f. Syljuset, døpt 29.11.1778
- Kirsten f. Syljuset, døpt 1.12.1781, d. 1782 (28 uker)
- Gunor f. Syljuset, døpt 1.11.1783, d. 1784 (1/2 år)
Kristoffer får skjøte, tinglyst 26.3. 1738, Garden blir solgt på auksjon 1741.
1742 – 1742 (Halvdel 2)
Jens Arnesen Vartomten f. Velt-Vindhol 1688, d. Vartomten, gift 1766 med Berthe Olsdatter. Se Vangsboka 3, s. 70 Vartomten. Kjøpte garden på auksjon for 347 rd 1 ort 12 skilling og fikk skjøte 19.4.1742, tinglyst 14.7.1742. Jens solgte gården til Verner Larsen.
1742 – 1750
Verner Larsen Halset f. Gålås ca. 1677, d. Jesnes 1763, gift med Johanne Johansdatter, f. ca. 1689, begravet 2.1.1765.
Verner Larsen kjøpte eiendommen i to avdelinger, først ene halvdelen av Jens Arnesen Vartomten ved skjøte datert 9. mai 1742 for 410 rd. Derpå den andre halvparten av Gudmund Halvorsen Hafsal ved skjøte datert 11.10.1743 for 330 rd.
Ved skjøte datert 8.7. 1750 solgte Verner Larsen hele eiendommen til sin brorsønn Lars Larsen Ry for 880 rd.
1750 – 1769
Lars Larssen Hafsal, corporal, født på Ry, døpt i Vang kirke 31.1.1721, d. 1769, gift 2.11.1751 med Mari (Maren) Eriksdatter fra Øvre Sund på Helgøya, f. 1725, d. 1768. I 1756 kjøpte han tilbake halve Ry.
Barn:
1 Johanne, f. her, døpt 4.3.1753, gift med Peder Olsen, neste bruker.
2 Gunnor, f. her 1755, d. 1811, g.1. 1779 med Anders Olsen Hanum f. 1753, d. 1787, Gunnor og Anders flytter til Gollersrud i Romedal og får 5 barn:
- Lars f. 1779
- Mari f. 1780
- Ole f. 1783
- Jens f. 1785
- Eli [Elie] f. 1787, d. 1790.
Gunnor ble gift 2. gang 1788 med Ole Halvorsen Lund f. ca. 1764. Barn:
- Anders. f. 1788 d 1788 (8 dager gl.)
- Lisbeth f. 1789, d. 1790
- Helene f. 1791
- Anders f. 1793
- Lisbet f. 1795
- Elie f. 1798
Gunnor og Ole fortsetter å bo på Gollersrud
3. Elen, f. her, døpt 24.12.1758, d. 1785
4. Lisbet, f. her, døpt 22.1.1761, d. 13.12.1835, gift 1780 med Lars Pedersen, Øvre Skraastad, f. ca. 1749, d. her 8.7.1822. Barn:
- Peder f. 1787
- Mari f. 1795
5. Erik, f. her, døpt 6.1.1764, d. 1845, gift 1792 med Anne Mikkelsdatter. Stor-Finstad i Løten. Flytter dit. Barn:
- Anne f. ?
- Lars f. 1792
- Mari f. 1796
- Amund f. 1799
- Marte f. 1803
- Kari, f. her 1767, d. 1768.
Etter Lars Larsen har eiendommen Hafsal gått i fra ledd til ledd i uavbrutt linje. Lars Larsen kom fra en eldgammel slekt i Furnes. Hans far Lars Larsen Ry kom fra Øvre Gålås. En Larsen er nevnt på Øvre Gålås i tiden 1612-1642. Hans datter var formodentlig den Anna Larsdatter som ble gift med Verner Olsen som var gårdbruker på Øvre Gålås. Verner var født omkring 1606 og døde 1672. Blant Verner og Annes barn var Lars Vernerson gardbruker på Øvre Gålås etter sin far. Han var født omkring 1643 og ble begravet 20. februar 1722. Lars Vernersen var gift med Gønner Olsdatter Doblaug vestre født omkring 1646, begravet 26. oktober 1731. Gønner var fra gamle kjente slekter både på fars- og morssiden. Hennes far var Ole Dobloug hvis forfedre kan følges på Vestre Dobloug tilbake til 1400-tallet. Gønners mor kom fra Ålstad i Vang av den gamle Aalstad/Skank /Gyldenår-slekt.
1769 – ca. 1804
Johanna Larsdatter f. 1753, d. her 26.8.1833. Johanne tok over gården ved skifte etter foreldrene i 1769. Hun ble gift 30.9.1769 med soldat Peder Olsen fra Stor-Imerslund, døpt 22.3.1744, d. her 1805.
Barn:
1 Berte, f. 1770, d. Voll 1810 (begravet 2.1.1810), gift 28.4.1794 med dragon Ole Olsen. fra Voll, f. 1765. Barn:
- Ole, f. Voll, døpt 16.11.1794, gift 10.04.1829 med Randi Jørnsdatter, f. Grimset, Løten ca. 1797, g.br Kjøstad, Løten
- Peder, f. Voll 25.4.1796, død 1804
- Nils, f. Voll 30.8.1798, d. 03.10.1869. Bruker av Ner-Voll, se Vangsboka 1, s. 468
- Jens, f. Voll 23.8.1800, d. Voll 17.7.1869
- Børre, f. Voll 6.5.1803, død Voll 1811, (begravet 11.8.1811)
- Pernille, f. Voll 7.8.1804, død Voll 1811, (begravet 11.8.1811).
2. Mari (Marie), f. her, døpt 12.12.1773, g.11.4.1806 m. Ole Andersen Kallerud, se Kallerud.
3. Ole, f. 1776, neste bruker
4. Lisbet, døpt 2.2.1779. d. Gile 2.6.1862, g. 13.5.1812 med søsteren Karis enkemann, Jens Halvorsen, (se nr. 5). Ingen barn. Lisbet ble g. 2. 16.11.1836 med Peder
- Eriksen, (enkemann) f. Vesle-Hubred 1779, d. Gile 2.1.1861. Ingen barn.
5 Karen (Kari) f. her. døpt 10.2. 1782, d. Gile 1812, g. 24.4.1804 med Jens Halvorsen, f. Gile 1779, d. Gile 04.11.1831. Ingen barn. Jens ble gift 2. g.m. Karis søster Lisbet.
I 1801 var Peder kvartermester ved fattigkommisjonen. I 1804 ble garden overdratt til en sønn, men forbeholdt seg å bruke garden 4 år til, til 14.4.1809.
Ca. 1804 – 1835
Ole Pedersen f. 1776, d. 15.3.1819, gift 24.10.1805 med Anne Kristensdatter fra Ween i Løten, f. ca. 1773, d. 16.12.1835, enke i 1819, bruker av Hafsal frem til 1835.
Barn:
1. Peder, neste bruker
2. Inge (Inger), f. 3.10.1808, se Kjøs.
3. Johanne, f. 22.11.1810, gift med Andreas Olsen, se Vangsboka 3, s. 97 Kallerud.
4. Kristen [Christen], 8.1.1813, se Østre Skramstad, Vangsboka 3, s. 156 Skramstad.
5. Karen, f. 25.11.1815, d. 14.10.1826.
Ole fikk skjøte 13.12.1804 mot 1999 rd. og føderåd til foreldrene. I 1811-12 fikk Ole sammen med et par andre kongelig bevilling til å sette opp en sag i Kittilåa i allmenningen.
Etter Ole og Anne var det skifte 14.4.1837. Anne hadde fått bevilling til å sitte i uskiftet bo 13.4.1819. Av sølv var det 2 øser, en fløteskje og en sukkerklype. Av løsøre var brennevinsredskaper til 40 spd. Av størst verdi treskemaskin 50 spd. Garden 2200 spd. Løsøre solgt ved auksjon for 898 spd. Til deling 3138 ½ spd.
1837 – 1862
Peder Olsen f. 26.10.1806, d. 10.3.1863, gift 20.7.1833 med Inge (Inger) Andersdatter fra Østre Kartomten, f. 20.5.1808, d. 17.7.1892.
Barn:
1. Anne, f. 17.9.1833, d. 27.9.1833.
2. Anne, f. 27.7.1835, d. 2.6.1870, se neste bruker.
Peder tok over gården ved skiftet etter foreldrene i 1837. Ved kontrakt, tinglyst 16. mars 1837, inngikk Peder Olsen på å yte sine svigerforeldre et føderåd av femårlig verdi 297 spd. 40 skilling. Svigerforeldrene Anders Johannesen og Elie Fredriksdatter flyttet hit fra Østre Kartomten. Av sin formue forbeholdt de seg 100 spd som skulle stå panteforsikret i garden mot rente – til begravelsesomkostninger.
Etter Peders død overlot Inger gården til sin svigersønn.
1863 – 1905
Helge Helgesen Ålstad, f. 13.5.1827, d. 24.2.1905, gift 7.12.1861 med Anne Pedersdatter (Persdatter). Helge kjøpte gården Vestre Haarstad 7.2.1859 og brukte denne til 14.4.1862. Han kjøpte Spaberg 3.4.1860 og flyttet dit den 3. mai s.å.
Etter ekteskapet med Anne Pedersdatter Hafsal fikk han skjøte på Hafsal 30.6.1863, tinglyst 4.9. s.å. mot 2000 spd og føderåd til sin svigermor til en verdi av 500 spd. I handelen fulgte det med alt løsøre til en verdi av 500 spd.
Barn:
1. Karen f. 13.9.1862, d. 18.9.1942, gift 12.12.1891 med Ole Kristoffersen Ingvoldstad, f. 25.6.1858, d. 12.6.1922. Overtok Spaberg november 1895, se Spaberg, gnr. 166, i 1860, se Vangsboka 2, s. 217.
2. Peder, f. 21.1.1864, d. 10.11.1934. 16. feb. 1891 reiste han til Vestindia og derfra til Nord-Amerika til byen Vestsuprior i Wisconsin. Doktor på Hamar og eier av Hafsal fra 1905,
3. Johanne, f. 14.10.1866, d. 21.1.1918, gift 4.5.1894 med Andreas Kristiansen Karset, f. 27.8.1859, se Nordre Hol. Ved folketellingen 1900: "bosted Karset, disponent paa Vangs Brænderi,gaardbruger selveier, stortingsmand». Folketellingen 1910: "bosted Nordre Hol. Eier av Hafsal fra 1905".
- Barn:
- Helge Hafsal, f. her 11.8.1896, d. 1964
- Olea Aslaug, f. her 10.5.1898, d. 6.2.1899
- Aage Karset, f. her 17.7.1900, d. 26.5.1984, eier fra 1935
- Arne Kristian Karset, 19.10.1901, d. 6.3.1976
- Leif Karset, f. 11.9.1905, d. 2.3.1984, eier fra 1935
På Hafsal foreligger en bok hvor Helge Helgesen kort på en side skriver litt om sine familieforhold. Se Helge Helgesen
1905 - 1935
Andreas Karset og Peder Hafsal
Andreas Kristiansen Karset, f. 27.1.1859 d. 5.10.1914, gm. Johanne Hafsal, og Peder Helgesen Hafsal, kjøpte Hafsal fra Helge Helgesens arvinger i april, tinglyst 6.5.1905 for kr 66 500 kr. Johanne og Andreas kjøpte gården Hoel og flyttet til den.
Peder praktiserte som lege på Hamar, slik at ingen av eierne bodde på gården.
Ved testamente av 15.9.1934, tinglyst 15.1.1935 fra dr. Peder Hafsal bestemmes bl.a. at hans halvpart i denne med flere eiendommer skal tilfalle Aage og Leif Karset for kjøpesum av kr 40 000.
I denne perioden, 1903-1935, ble garden drevet av gardsbestyrer Bernt Hellerud. Les mer om ham under kapitlet «»Gardshistorie».
1935 - 1974
Leif og Aage Hafsal
Skjøte av 25.6. tinglyst 1.8.1935 fra de eneste myndige og selvstående arvinger efter avdøde gårdbruker Andreas Karset og hustru Johanne f. Hafsal og avdøde lege Peder Hafsal til Aage og Leif Karset på denne m.fl. eiendommer for kr 70.000.
Leif og Aage fikk 31.7.1936 justisdepartementets tillatelse til å anta navnet Hafsal som slektsnavn i stedet for Karset.
Aage Hafsal f. Hafsal 17.7.1900, d. 26.5.1984, gift 23.12.1945 med Aagot Nøkleby ( datter av Anton Nøkleby) , f. Rå nordre i Stange 25.11.1913, d. 14.5.1980.
Barn:
1. Peder, f. 1.8.1947
2. Werner, f. 2.6.1949
Leif Hafsal f. Hoel nordre 11.9.1905, d. 2.3.1984. Ingen barn.
1974 - 2019
Peder og Werner Hafsal
Peder Hafsal gift med Berit Oline Røhr, f. 1.8.1947.
Barn:
1. Johanne, f. 19.3.1985, d. 7.5.1985
2. Aage-Andreas f. 16.9.1986, d. 21.6.2008
3. Elianne f. 30.1.1988
4. Leif Peder f. 5.7.1989. Neste bruker.
5. Lars Haakon 11.6.1991
Werner Hafsal gift 28.6.1975. med Kari Ilaug, fra Nes Akershus
Barn:
1. Fredrikke f. 9.7.1979
2. Karen f. 5.12.1980
3. Nils Aage f. 16.7.1984
2020
Leif Peder Hafsal, f. 5.7.1989
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Hafsal:
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her:
Husmannsplasser
Mange personer omtales i kildene som å bo på Hafsaleie. Samtidig er det i andre kilder oppgitt konkrete husmannsplasser. Hvor bodde de egentlig? Vi har forsøkt å plassere på konkrete plasser der vi har kilder som viser det. Andre vil fortsatt stå med Hafsaleie som bosted, selv om det neppe er noe sted.
I tillegg har vi utfordringer med hvilke plasser som skal med. Vi har noen kjente husmannsplasser. Men Hafsal kjøpte flere eiendommer andre halvdel av 1800-tallet hvor det etterhvert bodde personer med husmannslignende kontrakter. Eventuelle plasser eller beboere før Hafsal kjøpte gårdene er ikke med her. Det er nevnt at plassen Ekornrud under Aaltomten som tidligere var husmannsplass er i Hafsals eiertid angitt til som festplass.
| Husmannsplasser under Hafsal: |
| Hafsaleie |
| Prisbakken |
| Hafsalsameie |
| Bakken (Hafsalbakken) |
| Tomtstua |
| Vestre Tomteneie under Hafsal |
| Sveen |
Eiendommer kjøpt av Hafsal med husmannslignende kontrakter: |
| Kjelsrud |
| Tomten vestre |
| Åltomten |
Andre personer som har hatt tilknytning til Hafsal
Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Hafsal, uten at boplassen er kjent, se: Andre personer som har hatt tilknytning til Hafsal i Vang på Hedmarken
SætrerHafsal har i dag sætrer på Lavlia i Vang Almenning og Ålsætra i Løten. Fram til 1870-tallet hadde Hafsal bare seter på Ålsætra. Da Åltomten ble kjøpt i 1876 fikk en også med sæterrett på Lavlia. Ved Hans Christoffersen's kjøp av Tomten vestre i 1853 heter det at Skramstad Østres tidligere sæter i Lavlia med løkke og hus fulgte handelen. En må anta at denne sæterretten fulgte med når Hafsal tok over eierskapet til Tomten vestre. Kanskje disse nye sæterrettighetene og behov for opprydding var bakgrunnen for det makeskiftet som er nevnt nedenfor:
I matrikkelen for 1668/69 er det angitt at Gutteberg har løkke på Lavlia hvor det kan avles 1,5 lass høy. For Ås er det angitt at de har sæterrett, men ikke løkke. Etter kartleggingen i 1918 er det angitt at Hafsals løkke er på 18,8 daa.
Referanser
Kilder og litteratur
Eksterne lenker
|
