Vettakollen

Vettakollen er en ås vest for Sognsvann i Oslo. Den når en høyde på 418 moh, og har en av de beste utsiktene over byen. Navnet kommer antagelig fra vete, som er det samme som en varde. Kollen var fra gammelt av vardeplass, med et bål som kunne tennes hvis det var fare på ferde. Antagelig ble varden etablert her da Håkon den gode bygde ut et sammenhengende vardenettverk fra Båhuslen og nordover langs norskekysten.

Utsikt fra Vettakollen.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920-åra).

Det er satt opp en trigonometrisk punkt på toppen, og et lenger sør på 378 moh.

Fuglemyra på Vettakollen var trolig dyrka mark i bronsealderen.

Boligstrøket Vettakollen har navn etter åsen.

Historie

Byggeklare tomter nordover fra Frøen og Vinderen var sterkt etterspurt etter at Holmenkollbanen ble anlagt i 1898. Gårdbrukerne i området ble stadig kontaktet om salg av parseller. Bøndene på Ris og Grimelund var klar over at Vettakollen var spesiell, svært synlig nede fra byen og med en flott utsikt.

Grensen mellom skogene til Ris og Grimelund gikk rett over Fuglemyra på Vettakollen. Grensen mellom gårdene fulgte ikke «naturlige» grenser i terrenget slik det er vanlig. I stedet gikk gårdsskogene som lange tarmer inn i skogen. Peder Blix hevdet derfor i 1930-årene at disse gårdene opprinnelig var én gård med det eldste navnet Ris.

Kristiania kommune hadde vist interesse for naturen rundt byen da den kjøpte Frognerseterskogen i 1889. I 1918 henvendte gårdbrukerne på Ris og Grimelund seg til Aker kommune med tilbud om kjøp av arealer på Vettakollen, i alt på 2200 mål.

Kommunene Aker og Kristiania var mest interessert i å kjøpe den øvre delen av skogen, ovenfor Ankerveien, der friluftsinteressene var størst. Arealet nedenfor Ankerveien var bedre egnet for utparsellering og dermed dyrere. Det endte med at kommunene i 1921 kjøpte 1850 dekar av Ris skog for 650 000 kroner. To år senere vedtok kommunen å kjøpe 480 dekar på vestsiden av Vettakollen for 360 kroner per mål av Grimelund. Ordføreren foreslo dessuten å kjøpe 30 dekar på Vettaliveiens nedre ende til samme pris. Bystyret sa ja.

I 1930 vedtok bystyret å kjøpe 90 dekar langs Ankerveien av Ris og 5,8 dekar av overrettssakfører Morgenstjerne for 2000 kr per dekar. Aker kommune betalte 40 prosent, Kristiania restbeløpet.

Tatt i betraktning skisportens korte periode i Nordmarka brukte Oslomarkas Friluftsråd sterke ord: «Skådalsløypa er en av de løiper som har meget sterke tradisjoner i vår skisport. Så vel gamle som unge skiløpere har gjennem tidene på hjemtur fra Nordmarka kommet ned denne vei, hvor de har kunnet avslutte turen med et morsomt og til dels krevende utforrenn, slik som skisporten krever det.» (Brev av 11.2.1939 i Oslo byarkiv.)

Bystyret vedtok i september 1954 å kjøpe et areal på 535 dekar fra Grimelund og regulere det til park på Vettakollen. Arealet lå mellom Skådalsbekken og langs høyderyggen på Vettakollen. På ryggen går sommerveien fra Vettakollen stasjon opp til Fuglemyra. Det var viktig å sikre høyderyggen og sommerveien opp til Fuglemyra og Skådalsløypa for allmennheten. Vettaliveien gikk som en smal kjørevei i skråningen. Der lå det fem hytter utenfor parken. De kunne fortsatte være hytter.

Vettakollen er blitt en svært populær del av kommunens skog, både for joggere og vanlige fotgjengere. Gårdbrukerne på Grimelund og Ris var klar over at de ville ha tjent mer på å selge arealet som villatomter. Friarealet på Vettakollen skyldes to samfunnsbevisste gårdbrukere og to forutseende kommuner.

Kilder

• Aktstykker Oslo kommune, sak 188 1920-21, sak 94 1923-24, sak 149 1954, sak 49 1957.
• Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.