Warren Brodey (1924–2025)

Warren Mortimer Brodey (født 25. januar 1924 i Toronto, Canada, død 10. august 2025[1], trolig i Trøgstad) var psykiater og kybernetiker. Han har i sitt virke arbeidet med ulike former for kommunikasjon – mennesker imellom og mellom mennesker og maskiner. Brodey emigrerte til Norge i 1972 og var per 2025 bosatt i Båstad i Trøgstad, Indre Østfold. Han ble bisatt i Kampen kirke.

Familie

Brodey utdannet seg, som sin far, til medisiner. Han hadde tre brødre. Med sin første kone fikk han fem barn.

Etter at han kom til Norge i 1972, bodde han først i Trondheim, Bergen og Oslo, men har de siste årene vært bosatt i Østfold.

I 2005 giftet han seg med den norske koreografen Karene Lyngholm (f. 1960),[2] som blant annet har vært kunstnerisk leder ved Dansens hus i Oslo.

Virke i USA og Canada

Fram til 1964 praktiserte Brodey som psykiater og psykoanalytiker i USA og Canada. Han var blant grunnleggerne av familieterapien. Han virket også som klinisk professor ved Georgetown University, Washington DC.

På 1960-tallet begynte Brodey å interessere seg for sammenhengen mellom psykiatri og kybernetikk og et mulig samspill mellom biologi og teknologi. Han ble engasjert i forskningsprosjekter ved NASA og MIT, der han senere ble direktør for MIT Science Camp. Ved MIT jobbet han sammen med flere av forskerne som la grunnlaget for dagens kunstige intelligens. Selv var han kritisk til dennes kobling til det militær-industrielle komplekset.[3]

I stedet gikk Brodey inn i en motkulturell tech-bevegelse. Fra 1967 samarbeidet han med dataingeniøren Avery R. Johnson om å utvikle en mer sosial kybernetikk. De to startet det uavhengig laboratoriet Environment Ecology Lab og firmaet Ecology Tool & Toy, der de på ulike måter eksperimenterte med radikal økologi og myk, responderende arkitektur.

Virke i Norge

Forskning og utvikling

Etter at han kom til Norge, var Brodey en periode gjesteforsker ved NTNU. Der arbeidet han blant annet sammen med professor Jens Glad Balchen ved Institutt for teknisk kybernetikk. I 1977 ble han del av et forskerteam som arbeidet med biomedisinsk instrumentering ved Tianjin Universitet i Kina, der han i 1980 var gjesteforsker.

I Norge fortsatte han å arbeide med sosial kybernetikk. I en artikkel i Flux i 1997 snakket han om muligheten for reell dialog mellom menneske og maskin ved utvikling av sensitive maskiner, som kunne fange opp enkeltindividers kroppslige signaler og tilpasse seg disse. Han mente at framtidens maskiner burde utnytte menneskenes naturlige kompleksitet og anlegg for kreativitet og lek.

Amerikansk-belarusiske Evgeny Morozov, som har skrevet doktoravhandling om Brodey, uttalte i et intervju med Klassekampen i juli 2024:

Det var interessant å oppdage at Brodey og hans kolleger hadde en veldig annen visjon for hva intelligens og interaktivitet kunne være. Det handlet ikke om automatisering og personalisering eller om å snevre deg inn og ved hjelp av algoritmer finne en slags perfekt versjon av deg, slik for eksempel Spotify og Amazon driver med. I stedet handlet det om å bli et mer komplekst, mer kapabelt menneske (...).[4]

Kommersiell virksomhet

Brodey var fra senest 1984 til 1989 styreleder i aksjeselskapet Bio Maskin Systemer i Oslo. Fra 1990 til tidligst 1994 var han daglig leder i samme firma. Han grunnla og ledet også elektronikkfirmaet Bionics, som utviklet systemer for å bedre kommunikasjonen mellom menneske og maskin.[5] I 1986 ble han intervjuet i Teknisk Ukeblad om firmaets oppfinnelse Tele-touch, en håndrobot som som ikke bare utførte ordre gitt av et menneske, men som overførte bevegelsene fra det roboten rørte ved til menneskehånden. Oppfinnelsen ble i 1988 demonstrert i NRK-programmet På hengende håret, der Brodey ble intervjuet av Rita Westvik.[6]

Politisk engasjement

I Norge sluttet Brodey seg til AKP-ml. I noen år var han fabrikkarbeider ved Jøtul fabrikker i Oslo.

Han engasjerte seg også i New Age-bevegelsen. Blant annet var han med i Alternativt nettverk, som terapeut.

Brodey var leder for Foreninga Enhet mot rasisme, som ble dannet i 1978.[7][8]Han var også initiativtaker til foreningen Norske jøder mot sionismen i 1982. I en pressemelding uttalte han: "Organisasjonen er dannet som reaksjon mot Israels invasjon og massakrer i Libanon."[9][10]

Publisering

I 1974 utga Brodey boka Earthchild – A Time Journey, som er en eksperimentell lærebok i miljøoppdagelse. Boka inneholder både tekst, bilder og kollasjer og har som undertittel på omslaget: «learning to learn how to help children reteach us human ways long forgotten». Boka inngikk i en multimedia-utstilling om Brodey i Guttormsgards arkiv sommeren 2024. Brodey var selv tilstede ved åpningen.

Mellom 1994 og 2004 var Brodey fast bidragsyter i tidsskriftet Flux. Vitenskap, kunst, filosofi, dialog, som ble utgitt av stiftelsen Flux. Her skrev han flere artikler med tema biologi og teknologi.

I tilknytning til sin podcastserie om Brodey, A sense of rebellion, la Evgeny Morozov ut en bibliografi med verker om og av Brodey.[11]

Fotnoter

  1. ''Aftenposten 2025.08.20''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20250820_166_223_1|side=44}}.
  2. Aftenposten 2005.03.19. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Lager utstilling med økopioner Warren Brodey
  4. Klassekampen 2024: s. 20.
  5. Rogalands Avis 1987.02.18. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Klipp fra NRK-programmet På hengende håret, Rita Westvik samtaler med Warren Brodey på YouTube, besøkt 24. september 2024.
  7. Arbeiderbladet 1978.10.14. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Arbeiderbladet 1979.03.06. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Oppland Arbeiderblad 1982.09.25. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. En sionistisk fred er ingen jødisk fred. I: Arbeiderbladet 1983.07.15. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Texts på nettstedet Sense of rebellion, besøkt 25. september 2024.

Kilder og litteratur

Eksterne ressurser


  På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.