Bækkevold (Vang gnr. 38/5)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bækkevold
Alt. navn: Bekkevoll
Utskilt: 1864
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 38
Bnr: 5
Type: Tidligere mindre småbruk, senere ubebygd areal
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Bækkevold er en ubebygd eiendom i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune. Eiendommen ble fradelt Søndre Lier i 1864 som et mindre bruk til tidligere eier, men er nå etter fradelinger et ubebygd areal. Tomta der husene på Bækkevold lå, er senere fradelt som eiendommen Åsheim. Bækkevold ble etter hvert kalt Haugli. En del av eiendommen ble i 1964 utskilt med eget navn Haugli og fikk bruksnummer (38/10).


Bækkevold som matrikulert eiendom
Bækkevold ble fradelt i 1864. Det ble tydeligvis gjort for at Anders Amundsen Arnkværn med familie skulle ha et sted å bo etter at han måtte gi fra seg garden Søndre Lier. Det ble holdt skylddelingsforretning[1] for Bækkevold 24.6.1864, tinglyst 5.7.1864. Skyld 1 ort 3 skilling.

Eiendommen fikk bnr. 5. Halvor Pedersen Arnkværn ble Bækkevolds første eier. Kjøpet skjedde samtidig med hans kjøp av Søndre Lier. Se nedenfor. Halvor var gift med Karen, søster til Anders. Det var imidlertid Anders Amundsen Arnkværn som flyttet til Bækkevold etter at han måtte forlate Søndre Lier.

I folketellingen 1865[2] er det oppgitt at Anders Amundsen bor på Bækkevold sammen med kona og 4 barn. Anders Amundsen er oppgitt som gardbruker og selveier. At dette ikke samsvarer med eier i henhold til panteboka kan ha sammenheng med den økonomiske forhistorien; Anders hadde ikke kjøp Bækkevold.
Dagens areal er 3480 m2. Etter 1908 har denne delen som er igjen etter fradelingene av Bækkevold, fulgt Gjørsli.


Eierskifter
1864–1870/1890
Halvor Pedersen Arnkværn
11.04.1864: Eiendommen ble solgt til Halvor Pedersen Arnkværn ved auksjon med skjøte [3] tinglyst 11.04.1864 for 80 Spd. Hjemmel i eksekusjonsforretning tinglyst 02.04.1863.

Samme år kjøpte han også Søndre Lier som ble solgt ved auksjon for 250 spesidaler.


1870–ca. 1887 – ikke eier
Syver Jensen
Anders Andersson skriver i sine betraktninger:

I tiden 1864–1890 må Halvor Pedersen Arnkvern ha solgt* Bækkevold til Anders Amundsen Arnkvern (1864-) som kom fra Søndre Lier. Deretter må han ha kjøpt tilbake Bækkevold og solgt den videre til Syver Jensen (ca. 1870—1890) som kom fra Skjesetsveen. Noen skjøter på disse transaksjonene finnes ikke.

Ved folketellingen i 1865  for Bækkevold står Anders Amundsen oppført som husfar, gardbruker og selveier. Han er gift med Kari Olsdatter. De har fire barn.

Fra ca. 1870 er Syver Jensen eier* av Bækkevold. Familien kom fra Skjesetsveen, der Syver hadde vært husmann og bestod foruten Syver, av kona Dorthea Mikkelsdatter, sønnene Elias og Jens samt døtrene Eline og Oline. Tidligere bodde familien på Nordre Hoelseie og Dystvolleie, i nevnte rekkefølge.

Den første tiden på Bækkevold ble nok vanskelig å klare økonomisk. Syver hadde som de fleste andre måttet låne mesteparten av, om ikke hele kjøpesummen. Han fant det derfor nødvendig å søke kommunen om skattelettelser. Syver kunne ikke skrive selv, men fikk en skrivekyndig til å formulere følgende søknad:

"Vang Formandskab!
Jeg Undertegnede Syver Jensen Bruger af Pladsen Bækkevold af Lier, andrager herved det ærede Formandskab om Fritagelse for at svare den paa Eiendommen hvilende Fattig- og Skoleskat, da jeg sidder i meget smaa Omstendigheder og skylder paa Bruget 140 Spd. som er mere end Eiendommens Værdi,- Jeg haaber at det ærede Formandskab i Betragtning heraf vil bevilge Andragendet.
Bækkevold i Vang den 25 de Mai 1870. Ærb. Syver Jensen"

På søknaden finnes denne påskriften:
"At bemelte Syver Bækkevold ikke er eier af nogen Formue kan bevidnes,-
H. Arnkvern Anders GjørsIie
Peder Skjest (navnet skrevet slik) Jakob Skjeseth Knud Busterud"

I forhandlingsprotokollen for Vang Formandskab 1863-1875, finner vi svaret på søknaden:
"Andragende fra Syver Jensen Bækkevold om at blive fritagen for at svare den paa hans Eiendom Bækkevold af Lier paahvilende Fattigskat. Formændene fra Vang besluttede enstemmig med Hensyn hertil: Andragendet bifalles ikke."

(Det er en liten merkverdighet i forbindelse med denne saken. Orginalsøknaden finnes i lensmannsarkivet uten noen påtegning om saksbehandlingene. Formannskapet behandlet saken 17. mars, altså 2 måneder før søknaden er datert. Har Syver lagt frem søknaden muntlig og deretter blitt bedt om å bekrefte den skriftlig?)

Ved folketellingen i 1875 er Syver Jensen fortsatt husfar, gardbruker og selveier. Han var fortsatt gift med Dorthea. Barna er Eline (fyrstikkeskearbeider), Oline, og sønnene Elias og Jens.
Sønnen Jens, født 1858, ble konfirmert 1871 og hadde oppholdsted Hauglid på Lier.
I 1887 kjøpte Syver plassen Gjørslibakken og familien flyttet dit.
Navnet "Haugli" synes å være brukt om Bækkevold lokalt. Johan Kristoffersen, se nedenfor, ble f.eks. kalt Haugli-smeden. Jordet øst for husene på Bækkevold ble kalt Hauglijordet (hører nå til Gjørsli). Da Mina og Hans Skaalsveen bygde kårbygning nord for dette jordet, ble stedet kalt Haugli. Den tidligere boplassen Bækkevold, husene og et par mål jord, het fra 1923 Åsheim.

Ved folketellingen av 1891 er Johan Gudbrandsen oppført som hovedperson, inderst og håndverker for egen regning, snekker. Han er enkemann og født i 1829. Lars Kristoffersen er enslig losjerende. Han er inderst og skomaker. Han er døvstum og født i 1840. Står oppført som «Tut-tut-Lars». Kom antakelig til Øverlien under Busterud, senere til Dalsveen under Huse og deretter til Stensvea under østre Skjeset. Han døde 30.10.1918.

Ved folketellingen i 1900 står garden oppført som Innerstbolig uten jordbruk. Johan Kristoffersen er husfar, inderst og smed, født i 1839. Han er gift med Kari Tollefsdatter som er født i 1833. De har en datter Anne Teoline Andersdatter, født i 1873. Hun er oppvartingspike på kafe. I tillegg har de en pleiesønn, Karl Mikkelsen, født i 1889 og en pleiedatter, Hareide Nilsdatter.

*Syver Jensen var ikke eier av Bækkevold, det var det Halvor Pedersen Arnkværn og senere enken Karen Amundsdatter som var helt fram til 1890, se under neste eier Lars Andersen. Som nevnt ovenfor er folketellingen fra 1865 misvisende.

Ved folketellingen i 1875[4] er døtrene til Syver, Eline på 14 og Oline på ti år, oppført som fyrstikkeskearbeidere. De laget esker til fyrstikkfabrikken i Vendkvern.

Syver kjøper naboplassen Gjørslibakken 5. desember 1887.

Bækkevold (38/5) ble fradelt Søndre Lier i 1864. Hamar kommune. Origo Innsyn


1890–1894– eier
Lars Andersen Gjørsli
8.5.1890: Selger Halvor Arnkværns enke, Karen Amundsdatter, eiendommen til Lars Andersen Gjørsli, se pantebok 7[5].
Lars Andersen Gjørsli eier på det tidspunkt naboeiendommen Gjørsli og bor ikke på Bækkevold.  En ser ved folketellingen 1891[6] at Johan Gudbrandsen er oppført som hovedperson, inderst og håndverker for egen regning, snekker. Han er enkemann og født i 1829. Lars Kristoffersen er enslig losjerende. Han er inderst og skomaker.


1894–1908
Ole K. Lier
24.9.1894: Skjøte[7] fra Lars Gjørsli til Ole K. Lier.

Ved folketellingen 1900[8] står Ole Lier, f. 1847, ikke som beboer på Bækkevold, men som beboer på Østgård gnr 40/7. Han er ført opp slik: arbeider, tømmerhugst. Østgård er en gammel bolig under Midtre Skjeset.

Ved folketellingen i 1900[9] står Bækkevold oppført som innerstbolig uten jordbruk. Johan Kristoffersen er husfar, inderst og smed, født i 1839. Han er gift med Kari Tollefsdatter som er født i 1833. De har en datter Anne Teoline Andersdatter, født i 1873. Hun er oppvartningspike på kafe. I tillegg har de en pleiesønn, Karl Mikkelsen, født i 1889, og en pleiedatter, Hareide Nilsdatter, født 1896.


1908-1910
Thorvald Johannesen Nordby
8.7.1908: Skjøte[10] fra Ole K. Lier til Thorvald Johannesen Nordby.

Thorvald J. Nordby fikk også skjøte[11]på Gjørsli i 1908. Etter dette har Bækkevold fulgt Gjørsli.


1910–1912
Kristian Rogstad
Vi finner ikke Kristian Rogstad som eier i panteboka. Han dukker imidlertid opp i panteboka i en obligasjon datert 25.4.1912, tinglyst 7.5.1912, fra Johannes Hansen Skaalsveen til Kristian Rogstad for 4.500 kr. Anders Andersson skriver imidlertid at Kristian Rogstad kjøpte Gjørsli og Bækkevold av Thorvald Nordby, men at det ikke ble utstedt noe skjøte. Det ble heller ikke tinglyst noen kjøpekontrakt.


1912–1922
Johannes Skaalsveen, f. 1861 i Vang
Johannes Skaalsveen overtok Gjørsli og Bækkevold i 1912. Det framgår av overdragelsen til sønnen Hans Skaalsveen i 1922, se nedenfor, at Johannes Skaalsveen ikke var registrert som hjemmelshaver. Anders Andersson skriver at Johannes kjøpte eiendommen av Kristian Rogstad. Samtidig er Thormod Nordby fortsatt registrert som eier i 1922. Det ser en av en påskrift på skjøtet til Hans Skaalsveen, se Gjørsli 19221964.

Navnet Haugli synes å være brukt om Bækkevold lokalt.

Johan Kristoffersen, se nedenfor, ble f.eks. kalt Haugli-smeden. Jordet øst for husene på Bækkevold ble kalt Hauglijordet (hører nå til Gjørsli). Da Mina og Hans Skaalsveen bygde kårbygning nord for dette jordet, ble stedet kalt Haugli. Den tidligere boplassen Bækkevold, husene og et par mål jord, het fra 1923 Åsheim.


1922–1964
Hans Skaalsveen
4.11.1922: Skjøte[12] fra Johs. Skaalsveen til Hans Skaalsveen på denne eiendom og (37/1) for kr 25 000+ føderåd. Hjemmelsinnehaver Th. Nordbye har samtykket i overdragelsen. Føderådet hefter kun på gnr. 37/1.

I 1923 er Åsheim utskilt som gnr. 38/6, skylddelingsforretning [13]4. august 1923. Eiendommen er blitt solgt av Johannes Skaalsveen på Gjørsli, til broren Olaus Hansen. Olaus bodde her til sin død i 1938. Husa på Bækkevold sto på den fradelte parsellen Åsheim, og resterende del av Bækkevold ble deretter uten bygninger.

21.9.1964: Skylddeling hvorved fradeles Haugli (38/10) av skyld 6 øre. Pantebok A64 (Pantebok A er ikke tilgjengelig etter 1950).


1964–1977
Ingeborg og Henrik Bleken Rud
14.12.1964: Skjøte 20.11.1964 fra Hans Skaalsveen til sin datter og svigersønn Ingeborg og Henrik Bleken Rud på Bækkevold og Gjørsli for kr 85 000 hvori er inkludert besetning og redskaper verdsatt til kr 15 000. Pantebok A65 (Pantebok A er ikke tilgjengelig etter 1950)..


1977–
Ola Bleken Rud
14.4.1977: Skjøte 25.2.1977 fra Ingeborg Bleken Rud og Henrik Bleken Rud til sønnen Ola Bleken Rud på en ½ part i bl.a. denne eiendom for kr 86 000. Pantebok A140 (Pantebok A er ikke tilgjengelig etter 1950).
Hjemmelen er da at Henrik og Ingeborg Bleken Rud eier ½ part. Ola Bleken Rud eier ½ part.
17.11.1989: Skjøte til Ola Bleken Rud på den andre halvparten for kr 750 000.


Fradelte eiendommer

Bnr Navn Type Utskilt fra Etablert Første eier Eier 2025 Adresse
6 Åsheim Bolig 5 1923 Olaus Hansen Karen Busterud Brennsætervegen 57
10 Haugli Bolig 5 1964 Synnøve Mossevig Hans Christian Grønn Brennsætervegen 43

Brukere/Eiere/Beboere

1864– – ikke eier
Anders Amundsen, f. 11. desember 1840 Høland (sønn av Amund Olsen Skugstad, Blaker og Kristine Andersdatter, Blaker), d. 19. oktober 1918 City Point, Jackson County (Jackson), Wisconsin, United States of America.
Forhold til Sissel Eriksdatter, f. 1827 Stor Gålås, Furnes.
Han giftet seg med Kari Olsdatter 30. april 1859 Furnes, hun på Kylstadsveen, han på Arnkvern, f. 31. mars 1840 Lille Kylstad nedre (datter av Ole Johansen Sørum Lille Kylstad nedre og Anne Olsdatter f. Biri), døpt 26. april 1840 Furnes, d. 1906 Kari (Carrie) City Point, Jackson County (Jackson), Wisconsin, United States of America.

Anders og Sissel fikk sønnen:

Even Anderssen, f. 5. juni 1857 Sandvold, Furnes, døpt 5. juli 1857 Furnes (foreldre ikke gift), konfirmert 1. oktober 1871 Furnes, d. 3. april 1933, begravet 7. april 1933 Nordstrand, Oslo. Han giftet seg med Nikoline Johannesdatter 18. februar 1887 Grønland menighet, Oslo, f. 4. desember 1865 Holsbak, Furnes (datter av Johannes Nilsen Stokseteie, Furnes og Gunnor Eriksdatter Rognlieie), døpt 31. desmber 1865 Furnes, d. 16. april 1963 Nikoline Sandvold, Oslo.

Anders og Kari fikk barna:
1.    Karen Oline Andersdatter, f. 6. juni 1859 Øvre Svenkerud, døpt 31. juli 1859 Vang.

2.    Anton Andersen, f. 25. februar 1861 Svenkerudengen, døpt 28. mai 1861 Vang.

3.    Ole Andersen, f. 4. august 1863 Lier, Vang, døpt 17. januar 1864 Vang.

4.    Gustav Andersen, f. 15. november 1865 Bekkevold under Lier, Vang, døpt 29. mars 1866 Vang.

Familien er oppført på Bækkevold under Lier ved FT 1865.
Anders med familien flyttet til hit etter at de måtte selge Søndre Lier. Det var Halvor Pedersen, mannen til Anders' søster Karen, som ble eier av Bækkevold fra 1864.

Vi kjenner ikke til når de emigrerte, men finner dem ikke ved FT 1875. I Furnes bygdebok finner vi både på Nedre Arnkvern[14] og Lille Kylstad[15] at de emigrerte til Amerika.


Ca. 1870–1887 – ikke eier
Syver Jensen, f. 19. februar 1829 Finnbergeie (sønn av Jens Sjurdsen f. Velt-Vinhol og Oliv Pålsdatter Høingstad, Løten), døpt 22. mars 1829 Vang, konfirmert 1843 Klette, Løten, d. 6. januar 1913 Gjørslibakken, begravet 15.1.1913 Vang. Han giftet seg med Dortea Mikkelsdatter 1. januar 1859 Vang, f. 30. mai 1823 Nedre Skråstad (datter av Mikkel Larsen Dørum og Ellen Marie Pedersdatter Glomstad, Åmot – foreldre ikke gift), døpt 24. juni 1823 Vang, konfirmert 30. september 1838 Karset, Vang.

Barn:
1.    Elias, f. 4. desember 1851 Nordre Holeie, Vang, døpt 4. januar 1852 Vang, konfirmert 30. september 1866 Vang,

d. 7. desember 1915 Bratengen, begravet 20.12.1915 Furnes. Han giftet seg med Anne Olsdatter 5. desember 1874 Furnes, f. 9. oktober 1851 Nordre Lundeie (datter av Ole Kristoffersen f. Tørud eie og Karen Andersdatter f. Lille Deglumeie), døpt 9. november 1851 Furnes, d. 24. mai 1920 enke Bratengen, begravet 1.6.1920 Furnes.

2.    Jens, f. 9. november 1858 Vestre Dystvolleie, døpt 1. januar 1859 Vang, konfirmert 5. oktober 1873 Haugli under Lier.

d. 18. august 1910 Skappelsgate 3, Hamar. Han giftet seg med Berte Bentsdatter19. mai 1878 Hamar, f. 1. januar 1850 Nes, d. 11. september 1918, begravet 17.9.1918 Hamar.

3.    Eline, f. 9., f. 28. november 1861 Dystvolleie, døpt 16. februar 1862 Vang,

konfirmert 13. august 1876 Haugli under Lier, Vang. Hun giftet seg med Andreas Østgård 6. november 1887 Johannes menighet, Oslo, f. 30. juli 1861 Sør Odal.

4.    Oline, f. 28. april 1865 Skjeseteie, døpt 6. august 1865 Vang,

konfirmert 3. oktober 1880 Bækkevold av Lier, Vang.

Syver var tjenestegutt på Øvre Slemsrud i 1851. Han var husmann på Skjesetsveen under Skjeset Nedre 1864–1865 (langlisten Stensrud). Ved FT 1875[16] er familien her i Bækkevold. Ved FT 1891[17] og ved FT 1900[18]Gjørslibakken. Syver dør her i 1913.

Kilder

  • Gammel grunnbok (Digitalarkivet)

Eksterne kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder