Gudmundspris (Vang gnr. 51)

Gudmundspris
Alt. navn:	Kjøspris, Ryespris
Utskilt:	1762
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	51
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Gudmundspris er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Gudmundspris er tatt med under Kjøs i Vangsboka b. 5 s. 281-285. Denne beskrivelsen er litt misvisende, da det har vært to eiendommer som er benevnt Gudmundspris. Gardshistorien er derfor omskrevet.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Gudmundspris, gnr. 51.

Eiendommen Gudmundspris lå på østsiden av Ormsetergutua og vest for Braset. Eiendommen var opprinnelig omlag dobbelt så stor som de eiendommer som i dag har gnr. 51: Rubert, Rydje og Heia. Dette arealet lå øst for gnr. 51 og er i dag en del av Braset. Samlet antar vi at eiendommen var på ca. 300 daa. Grensen som i dag er trukket mellom gnr. 51 og Braset er resultat av et makeskifte i 1934. Ifølge makeskiftebrevet var grensen før makeskiftet veldig krokete. Arealet rett nord for gnr. 51/4 Heia er uavklart med dobbeltmatrikulering med 51 Gudmundspris og gnr. 153/4 (antagelig så ser det ut til at det i en periode er blitt benevnt som Holterrønningen). Se forøvrig gardshistorien.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Gudmundspris:

51. Gudmundspris. Kaldes prí:s (kaldes ogsaa rý:´sprís, fordi Gaarden ligger under GN. 13; en anden Del er gaaet ind under Kjøs GN. 81 og kaldes ᶄø:´sprís). Nyt navn fra dette eller forrige Aarh., afkortet for at blive bekvemmere til Brug, som det ofte gaar med deslige Navne, og derved berøvet det, som var det væsentlige for Navnegiveren, Erindringen om Gudmund.

Gardshistorie

Gudmundspris var en plass under Braset fra omkring 1760. Se Vangsboka 3, s. 240.

Braset var ryddet på allmenningen tidlig på 1700-tallet og var i 1722 betegnet som en plass med «slett» åker og eng. Kornavlinga var 270 kg. De hadde på denne tida tre kuer og to sauer. Hesten ble satt bort da de ikke hadde fôr nok for vinteren.

Nybyggeren på Braset het Ole Olsen. Dattera Kirsti ble i 1755 gift med Gudmund Kristoffersen. De bosatte seg på plassen Brasetsveen som må ha vært Gudmundspris. Plassen hadde litt jord under Braset.

Det var to eiendommer i Vang, såkalte nyrydningsplasser, som ble kalt Gudmundspris. Vi tolker det slik at det var et opprinnelig Gudmundspris som oppsto på Kongens almenning i 1762, men som få år etter ble delt i to, men begge beholdt navnet. Vi velger å kalle dem Gudmundspris 1 (opprinnelige Gudmundspris og den ene delen etter delingen) og Gudmundspris 2. Begge plassene ble opprinnelig gitt matrikkelnummer 8. Ved senere matrikkuleringer har den en fått gnr. 51, mens den andre halvdelen ble betraktet som en del av Lindholt og først fradelt med eget gnr. 165/2 i 1852. Både Gudmundspris 1 og 2 har begge vært eid av garder nede i bygda som utmark og husmannsplasser fra kort tid etter delingen. Dette er nok bakgrunnen for at kildene ikke gir noen fortelling om livet på plassene. Begge matrikkelnummerne eksisterer fortsatt. Av dokumentene framgår det at plassene var bebygd, og det er funnet spor etter bebyggelse.

I beskrivelsen nedenfor har vi valgt å beskrive to deler fra delingen og ikke fra matrikuleringen med ulike nummer.

Hele Øståsen nord for Alderslyst hadde ingen bosetting før på 1700-tallet. Dette var kongens allmenning. Utover 1700-tallet oppsto en del nybyggerplasser her.

Kart som klargjør grenseforholdene mellom de forskjellige eiendommene i området er en mangelvare. Dermed har vi ikke hatt annet grunnlag enn grensebeskrivelsene som er gitt i skylddelingsforretningene vedrørende Gudmundspris-eiendommene, de fradelte eiendommene og naboeiendommene. Men vi tar i starten av denne oversikten med et utsnitt av Kart over Vangs Konge- og Bygdealmenning 1788 og 1790. Her ser man bl.a. Gudmundspris, Braset og Sandvold som bosettinger i området. Dette kartet og en tilhørende artikkel «Grenseområdene mellom bygda og allmenningen» er inntatt i Vangsboka 4 «Vogga» på sidene 256 til 259. Den stiplede linja er bygdas daværende grense mot allmenningen.

Gudmundspris 1 (Vang gnr. 51 )

Panteregister nr. 2.3, 1823-1850, s. 218
Panteregister nr. 2.2, 1826-1863, s. 16
Panteregister nr. 4.1b, 1871-1940, s. 263

• Tidligste registrering: matr.nr. 8, løpenr. 285 Gudmunds Priis
  
• 1838: matr.nr. 245 løpenr. 317
  
• 1886: matr.nr. 51 bruksnr. 1

Eiendommen er feilaktig omtalt som matr.nr. 317 i enkelte eldre dokumenter.

Bosettingen her på 1700-tallet skjedde på allmenningens grunn. En del av allmenningene tilhørte Kongen. Kongeallmenningen kunne brukes av bygdefolket til sæter og beite, og det var anledning til å etablere rydningsplasser etter gitt bevilling.

Allmenningen strakk seg tidligere lengre ned i bygda enn den gjør i dag. Hele Greftenmoen, Bergsetmarka og Svartdikemarka var opprinnelig allmenningsgrunn.

Nybyggerplassen Gudmundspris (51/1) lå i Kongeallmenningen – i sørhellinga øst og sydøst for Ormsætra, øst for Ormsætergutua. Brukene Rubert og Rydje er fradelt denne Gudmundspris. Det opprinnelige navnet på området der Gudmundspris kom, var Braset Sveen. I siste halvdel av 1800-tallet lå Gudmundspris under Ry og ble kalt Ryespris.

1762
Gudmund Christophersen fikk nydyrkingsbevilling 16. september 1762. Han ble omtalt som Stubbemann.

1767 Gudmundspris blir fradelt
Plassen ble skyldsatt til 2 skinn i en skyldsettingsforretning 11. september 1767. Den første bruker var Gudmund Christophersen. Gudmund eide da husene som var oppført på plassen. Navnet Braset Sveen ble etter hvert endret til Gudmundspriis.
Gudmund var født i Dalbyeie 1722. Han ble gift 2. gift 1755 med Kirsti Olsdatter, datter av nybyggeren på Braset, Ole Olsen. Gudmund og Kirsti hadde tjent noen år på Kartomten før de slo seg ned som nybyggere på Braset Sveen. Mer om familien, se Vangsboka 4 «Vogga» s. 388.

Skyldsettingsforretning 1767:

Hedemarken sorenskriveri Tingbok 1764-1768 Fol. 609a  1767 Fredagen den 11te Septembris er Retten til Een Skyldsætnings Forretning Satt paa pladsen Braset-sveen i Vang, og betient med effterskrevne 6 Eedsorne Lav Rettes Mænd, nemlig Johannes Rogstad, Engebret lille Opsahl, Peder lille Hubred, Ole Heldstad, Jens Findburud og Ole Aaltomten. Lehnsmanden M: Jochumsen nærværende. Hvorda 1. blev indtaget Amtets ordre til Fogden og Sorenskriveren Dat: 9de Novbr Anni passato, 2det det til denne Forretnings fremme Conjunctim udfærdigede Stevnemaal af 3die February Sidstl: samt 3die een passerede udsættelse til i dag dat. 1te Augusty 1767, som Oplæst bleve. – Lehnsmand Jochumsen, Ole Olsen Bachen og Johannes Findsahl afhiemlede ved Eed saavel Stevningens som udsættelsens lovlige Forkyndelse i følge deres   Fol. 609b   derpaa giorde paateigninger. – Hr Holtz-Førster Knoph var nærværende Opsidderen Gudmund Christophersen var tilstede, der producerede den ham af forrige Foged Sr Hvid givne Rødnings bevilgning dat: 16de Sept. 1762. – Paa Frue Justice Raadjnde Jentofts Vegne mødte hendes Fuldmægtig Sr Holm, der indleverede Eet af ham paa hendes Vegne forfattet Skrifftlige Jndlæg dat: dags dat, som Oplæst blev. – Opsidderen paa Braset Jens Erichsen var tilstede og sagde; at da hand kiøbte gaarden Braset, da formeente hand, at samme plads, som derved strax er beliggende, i og under dette Kiøb var Jncorporeret, hvorfore hand paastoed, at denne plads Braset sveen bør tilhøre hands Eiende gaard Braset, og ifald den skal skyldlægges, da erbyde hand sig deraf at betale, hvad Skatt derpaa bliver paalagt, alt effter Jndlæggets viidere formeld, som oplæst blev. – Gudmund Christophersen vandt, at hand aldrig har forlanget den Rødning, som skal tilhøre gaarden ormsæther, men alleeneste forlangede, at denne pladses Jndheigninger maatte Skyldlægges. – Fogden vandt at det er Een daarlig Concept, som Opsidderen paa Braset løber med, thi det er kuns lidet over Eet Aar siden hand fik kiøbt sig gaarden Braset ved offentlig Auction, og ved samme blev hand ey Eyer af meere end Selve gaarden, saa at denne plads i alle Deele er ham gandske uvedkommende, som i Kongens alminding er beliggende, og hvad den paastand er betreffende som Frue Jenntoft har ladet fremføre, da bliver den paastaaede Rødning, som skal have tilhørt gaarden ormsæther uden for denne Skyldsætning, hvortil og Kongen Reserverer Sin Rett, siden den og er beliggende i Kongens alminding. – Hvoreffter Gudmund Christopherssen forklarede at hand kand føde her 1 Hæst, 1 Foelunge, 5 Fæe Creature og 6 Souver, samt at hand kand saae her paa pladsen 1½ tønde, og effter Aarets beskaffenhed avle 10 à 12 tønder, sagde viidere, at hand er Eyende denne pladses Huuser, som tilligemed Skiegaarden fandtes i forsvarlig Stand. Fogden og Holtz-Førsten begierede derefter Forretningens fremme. – Hvorpaa Retten begav sig ind paa Markken, for at see pladsens beskaffenhed, og da bestoed Jord-arten baade af Hviid og Rød sand samt sort Muld Jord, og opmaalede Lav Rettet derpaa terrainet, som i Circumferencen indeholdt 1360 Stænger, hver Stang til 7 Al:, denne plads, som nu blev kaldet Gudmunpriis blev skyldlagt til Kongen for 2 skind, hvorved Forretningen blev tilendebragt - Avskrift: Stein Florhaug

1773
Kongens kammerråd, fogd Lars Engelhart Robsahm, skrev ut bygselbrev til Gudmund Christophersen 24. april 1773.

1778
Gudmund døde før 1778. I skiftet efter ham 5. mai 1778 opplyses at man hadde foretaget Registrering og Vurdering paa Rydningspladsen i Wangs Hoved Sogn beliggende Gudmundspriis kaldet, Kongens med Bygsel tilhørende, over hvis Midler og Formue der for nogen Tiid siden ved Døden afgangne Mand Gudmund Christophersen har været eiende...

Det opplyses at arvingene var hustruen Kirsti Olsdatter og barna Helvig, 25 år og gift med Lars Larsen Woldseier, Christopher (myndig) og Jens 19 år.
Av innboet var en stor svensk gryte til 2 rdr. av størst verdi. Det var også en slede til 2 rdr, 2 hester, 3 storfe, 2 sauer. Tilsammen for løsøret 42,5 rdr. 107 rdr var udekket. Falittbo. Skiftet var omfattende, dekket fem sider i Skifteprotokoll 1776-1781.

1780–1781
Gudmundspris fikk to brukere: Christopher Gudmundsen og Haagen Larsen Narmoeie.
Gudmunds sønn Christopher Gudmundsen fikk bygselbrev på den ene halvparten 3.6.1780.
Kirsti Olsdatter, enken etter Gudmund Christoffersen, avsto sin arvede halvdel til Haagen Larsen Narmoeie mot føderåd, og han fikk bevilling på denne halvdelen 29.5.1781. Halvdelens skyld var 1 skinn.

Etter denne tid har det opprinnelige Gudmundspris hatt 2 brukere. Etter kort tid ble dette to garder nede i bygda i første omgang Arnset og Lindholt.

1782
Børre Halvorsen fikk bevilling på halve Gudmundspris 21.11. 1782. Hvem som avga denne halve delen er ikke kjent.

1798
Anders Guldbrandsen Østre Arnset (1762–1808) overtok bygselen av halve Gudmundspris i 1798. Han ble eier av Østre Arnset i 1784. Fra nå av ble denne halvdelen av Gudmundspris brukt under Østre Arnset. Anders ble en av de to som kjøpte Gudmundspris ved kongeskjøte i 1800.

Om Anders Guldbrandsen og Østre Arnset, se Vangsboka 2 s. 168.

1799 Allmuen i Vang kjøper Kongens allmenning
Kong Christian 7. solgte sin Kongeallmenning i Vang til bygdefolket (allmuen) ved kongeskjøte av 25. september 1799. Kjøpesummen var 4.000 riksdaler. Skjøtet kan ses og leses i Vang og Furnes almenningers 150-års jubileumsberetning 1949 på sidene 27-30. Før salget, i vårtinget 18. mars 1795, ble det bestemt at nybyggerplassene, både de skyldsatte og de ikke skyldsatte, skulle være unntatt fra salget.

1800 Kongeskjøte på Gudmundspris og flere nybyggerplasser
Gudmundspris var en av nybyggerplassene som kongen holdt tilbake ved salget i 1799. Men allerede den 26. november 1800 solgte kong Christian 7. disse plassene. Kongeskjøtet ble tinglyst i månedstinget for februar 1801 og ble innført i Sør-Hedmark sorenskriveris pantebok nr. 2, se lenke. I panteboka er det ført inn som et mønsterskjøte for Nedre Sveen og med opplisting av eiendommer som fikk skjøte med samme innhold.

Foruten Gudmundspris ble disse plassene solgt i kongeskjøtet: Ålerud (oppgitt matr.nr. 29), Fredriksberg (matr.nr. 20), Øya (matr.nr. 11) og Bergset (matr.nr. 33).

Gudmundspris kom altså nå i privat eie og fikk matr.nr. 8 løpenr. 285 i Vangs eldste register. Denne betegnelsen ble endret til matr.nr. 245 løpenr. 317 i 1838 (skatteskyld 1 ort 6 skilling). Vi ser i enkelte dokumenter at man har oppfattet 317 som et nytt matrikkelnummer. Det er feil – 317 var et tilleggsnummer (løpenummer) under matrikkelnummeret. I 1886-matrikkelen fikk garden gnr. 51 bnr. 1, som siden har vært gjeldende.

Ved kongeskjøtet ble Gudmundspris, skyldsatt til 2 skinn i 1767, ble solgt til Mogens (Mons) Haagensen Lindholt og Anders Guldbrandsen Østre Arnset med en halvdel til hver for 20 riksdaler. Hver dels skyld: 1 skinn.

Gudmundspris 1820. Statens kartverk.

1800–1808/1821
Anders Guldbrandsen Østre Arnset
Anders Guldbrandsen Østre Arnset (1762–1808) levde hele livet på Østre Arnset, som han overtok i 1784. Han ble gift i 1786 med Eli Olsdatter fra Vestre Hanum (1763–1793). Nest eldste sønn var Ole Andersen, f. 1789, som overtok Arnset og Gudmundspris 1 i 1821. Anders giftet seg 2. gang i 1794 med Kari Paulsdatter fra Liberg (1763–1849). Det var skifte etter Anders Gulbrandsen 3. mai 1808. Gudmundspris ble da taksert til 200 rdr. Se Vangsboka 2 «Rokken» s. 168.

1821–1832
Ole Andersen Østre Arnset, senere Lindholt
25. januar 1821 fikk Ole Andersen, Anders Guldbrandsen og Eli Olsdatters sønn, avkallsskjøte på 1 skinn i «Gudmundspris eller Braset» fra stemora Kari Paulsdatter Arnset og sine søsken for 200 rdr.

Ole Andersen, f. 1789, giftet seg i 1824 med enka etter Ole Monsen Lindholt, Anne Olsdatter, og flyttet til Lindholt. Anne og Ole eide og brukte Lindholt fram til 1835. I tillegge brukte de den delen av Gudmundspris som Ole Monsen hadde hatt, se Vangsboka 2.

1824 Jordstykket Rubert fradeles og selges:
Ved skjøte av 13.12.1824 selger Ole Andersen fra Østre Arnset, nå Lindholt, jordstykket «Rubert» fra sin halvdel av Gudmundspris til Ole Halvorsen Dystvoldbakken for 100 Spd. I skjøtet ble kjøperen forpliktet til å levere 1 skippund godt høy til selgerens stemor Kari Paulsdatter hvert år så lenge hun lever. Ole Halvorsen var født i 1781.

Noe forkortet avskrift av skjøtet:

Nord-Hedmark sorenskriveri Pantebok nr. 4a, 1823-1826, f. 184a Underbekræftede Ole Andersen Lindholt erklærer herved at have solgt og afhændet til Ole Halvorsen Dystvoldbakken et Jordstykke af min lovlig ejende Plads Gudmundspris kaldet Rubert, som ved aftagsforretning 22de Desbr. 1823(?) er ansat til 1/5 Deels Skind af Matr. No. 8 beliggende i Vangs Præstegield for Kiøbesumma 100 Spd samt foruden at svare min Moder Karie Poulsdatter Arnset for hendes Levetid 1 Skpd godt Høe aarlig saa lenge hun lever, men som ved hendes død ophører at leveres. Thi eftersom Kiøberen, velbemelte Ole Halvorsen Dystvoldbakken for den ovenanførte Kiøbesumma til mig har aflagt tilfredsstillende Rigtighed, saa meddeles ham med Hustrue Berthe Olsdatter og deres Arvinger Skiøde paa ovennævnte Jordstykke Rubert kaldet, af Rydningspladsen Gudmundspris, hvilket de som sin sande Eiendom maae giøre sig saa nyttig og gavnlig som de bedst veed, vil og kan. Gihle den 13de December 1824.  Ole Andersen Lindholt Til vitterlighed  M(?). Flisager      Tøstie Avskrift: Stein Florhaug

Ole Andersen solgte med dette 1/5 av sin andel av Gudmundspris til Ole Halvorsen. En opplysning  i 1838-matrikkelen forteller at parsellen må ha blitt direkte underlagt Halvorsens eiendom Dystvoldbakken, innført som Dystvoldbakken med Rubert med  matrikkelnummer 214 og løpenummer 273 som erstatter eiendommens tidligere betegnelse – matr.nr. 78 (Dystvold) og matr.nr. 8 (Gudmundspris). Se Vangsboka 5, side 337.

I 1886-matrikkelen er Syver Halvorsen oppgitt som eier av både Vestre Dystvold (82/1) og Dystvoldbakken (82/2). Parsellen Rubert, den første (eldste) delen av garden Rubert, ble fradelt 82/2 Dystvoldbakken 30.11.1869 og fikk gnr/bnr 82/4. Den er sannsynligvis identisk med jordstykket Rubert som ble fradelt Gudmundspris i 1824.

Grensebeskrivelse for Rubert av 1869:
Jordstykket Rubert befandtes at udgjøre en sammenhengende Jordstrækning der med Gjerde er afdelt fra de omkringliggende Eiendommer, grendser mod Nord til Ryespris*), mod Øst til Gudmundspris, mod Syd til Sveen øvre, og mod Vest til den forbigaaende Sætervei.
Jordstykkets størrelse ble anslått til omtrent 25 mål.
*) Navnet «Ryespris» ble brukt av garden Rys eiere de årene Gudmundspris lå under Ry.

1832–1837
Niels Johannesen
Ole Andersen Lindholt selger sin gjenværende del (opprinnelig fra Østre Arnset) av Gudmundspris til Niels Johannesen for 200 Spd. ved skjøte 14. april 1832, tinglyst 1. mai s.å.

Skjøte 1832:

Underskrevne Ole Andersen kjendes og herved vitterliggjør at have solgt og overdraget, ligesom jeg herved til Niels Johansen sælger, skjøder og overdrager min hidtil ifølge Skjøde efter min Fader Anders Guldbrandsen thinglæst Februar Månedsthing 1801 og ..... mig ved Skifte tilfalden og ejende halve Deel af Pladsen Gudmundspriis, nyt Matr. No. 317 af Skyld 30 sk., beliggende i Vangs Præstegjeld og under Søndre Hedemarkens Sorenskriveri, og det for den mellem os omforenede Kjøbesumma 200 Spesiedaler. Ved Salget er undtagen det Jordstykke jeg af Ejendommen forhen har solgt til Ole Halvorsen Dystvoldbakken. Det bemærkes ellers at Kjøberen haver at svare til min Moder Kari Paulsdatter Arenset saa lenge hun lever 3 Læs Høe aarlig. Weflen den 14de April 1832. Ole Andersen med iholdt Pen

Ole Andersen understreker i skjøtet at salget ikke omfatter det jordstykke som han allerede har solgt til Ole Halvorsen Dystvoldbakken, videre at kjøperen er forpliktet til å levere til moren tre skippund høy hvert år så lenge hun lever.

Gudmundspris overtas av Ry og blir ofte nevnt som Ryespris

1837–1851
Ole Anton Ovren, f. 1816, d. 1888
Nils Johannesen selger sin halve Gudmundspris av skyld 30 skilling videre til Ole Anthon Ovren ved skjøte 23. august, tinglyst 1. november 1837. Også denne gang var kjøpesummen 200 Spd. I pantebokas merknadsrubrikk er påført bestemmelsen fra 1824 om at Kari Paulsdatter Arnset skulle få tilkjørt 3 lass høy hvert år. Det er noe merkelig da denne bestemmelsen ble heftet på parsellen Rubert som Ole Andersen Lindholt solgte til Ole Halvorsen Dystvoldbakken i 1824.

1851–1852
Emil Stengel
Ole A. Ovren tinglyser 18.9.1851 en fullmakt til sin mor Anne Ovren om å ta seg av alle hans affærer som grunneier mens han er fraværende på reise i utlandene, herunder også utskriving av skjøter m.m.
Anne Ovren v/ lagverge Ole Sælid selger matr.nr. 245 løpenr. 317 Gudmundspris av skyld 30 skilling til proprietær Emil Stengel, Ry, ved skjøte datert 22.9.1851, tinglyst 6.10.1851. Kjøpesummen var 300 Spd.
Emil Stengel fikk skjøte på Ry 6.5.1851. NB: Det opplyses ikke at salget gjaldt halve Gudmundspris.

1852–1881
Thore Christoffersen Tomter
Emil Stengel selger både garden Ry og sin eiende Gaardpart Gudmundspris, Matr. No. 245 Løb. No 317 af Skyld 30 Skilling til Thore Christoffersen Tomter ved skjøte, datert 27.10., tinglyst13.12.1852.

1863 Gudmundspris [Ryespris] i matrikkelrevisjonen

M.nr. 245 L.nr. 317. Gudmundspris Eier: Thore Kristoffersen. Eng: 53 Maal, 5te Klasse, 42 Spd. 48 Skill. Avling: 30 skpd Hø. Havnegang til 1 Ko, 2 Spd. Løvtagning: litt Løvved, 2 Spd. Beliggenhed: Vanskelig. Nuværende Skyld 1 Ort 6 Skill. Forholdstal: 48 Spd. 48 Skill. Forslag til ny Skatteskyld: 4 Ort 10 Skill. Anmærkning: Underbrug til Ry.

Kart fra 1879

1881–1899
Anders Pedersen Ottestad
Thore Christoffersen Rye overdrar ved skjøte 28.10.1881, tinglyst 4.11., både garden Ry og sin eiende Gaardepart Gudmundspris til svigersønnen Anders Pedersen Ottestad.

1886 Gudmundspris fikk ny matrikkelbetegnelse: gnr. 51 bnr. 1

1899 Gudmundspris overtas av Store Dørum
Gudmundspris tid under Ry avsluttes i 1899. Landhandler Christoffer Gudbrandsen Opsahl overtar for et kort tidsrom før han selger videre Nils Dørum på Store Dørum.

1899–1900
Christoffer [Kristofer] Gudbrandsen Opsahl
Skjøte 27.3. 1899, tinglyst 4.5., fra Anders Pedersen Ottestad til landhandler og gardbruker Christoffer Gudbrandsen Opsahl på min eiende Gaard Gudmundspris Gaards No 51 Brugs No 1 af Skyld 1 Mark 65 Øre. Kjøpesummen var 2400 kroner.

1900–1924
Nils Dørum, f. 1838, d. 1910
Skjøte 24.11.1900, tinglyst 4.12., fra Christoffer Gudbrandsen Opsahl til gardbruker Nils Eriksen Dørum, Stor-Dørum (177/1), på sin eiende Gaard Gudmundspris Gaards No 51 Brugs No 1 af Skyld 1 Mark 65 Øre. Kjøpesum 2500 kroner. Eiendommen var bebygd.

Nils Dørum døde 1910. Hans andre kone, Josefine Dørum, beholdt eierretten til både Stor-Dørum, Gudmundspris og flere andre eiendommer fram til 1924.

1924
Gulbrand og Eivind Aalstad
Skjøte 30.6.1924, tinglyst 21.7., fra Josefine Dørum til Gulbrand og Eivind Aalstad. Skjøtet er basert på kjøpekontrakt av 20. mai samme år og omfatter eiendommene 50/1 Ormsæteren (skyld 4,44 mark), 51/1 Gudmundspris (skyld 1,65 mark), 82/4 Rubbert (skyld 0,36), 143/1 Sandvold (skyld 0,83) og 153/4 Nysturydningen (skyld 0,49 mark).

Kjøspris, Rubert og Braset på skolekart fra 1934. Vang historielag (eier).

1934 Fradeling av Rydje og Rubert II
Gudmundspris' skatteskyld før fradelingene: 1,65 skyld mark (165 øre).
15.1.1934 tinglyst 1.2.: Skylddelingsforretninger for småbrukene:
Rydje (51/2), 51 daa, skyld 56 øre. Pantebok nr. 46.

Rubert II (51/3), 61 daa, skyld 67 øre (tillegg til 82/4 Rubert). Pantebok nr. 46.
Restskyld Gudmundspris etter fradelingene: 42 øre.

1935
Skifte etter Gudbrand Aalstad. Arvinger: Marie og Eivind Aalstad samt Synnøve Wetten (Eivind Aalstads søster). Attest i Pantebok 47.

1935
Makeskifte mellom Sanderud sykehus (Hedmark fylke) som eier av 165/2 (Gudmundspris) og Gulbrand og Eivind Aalstad som eiere av 51/1 og 153/4 angående skifte av to jordstykker, hver til en verdi av kr. 1450. Jfr. makeskiftebrev av 5.2. 1935, tinglyst 1.3. Pantebok 45-577 og Pantebok 47.
Makeskiftebrevet omfatter grunn til ny veg til Braset, oppretting av grensa mellom Gudmundspris 1 og Gudmundspris 2/Braset og makeskifte av et jordstykke som lå adskilt fra Braset.

1940 Fradeling av Heia
Boligeiendommen Heia, gnr. 51 bnr. 4, 2 dekar, skyld 28 øre, fradelt 30.11.1940. Pantebok nr. A7.
Heia er den siste eiendommen som er fradelt 51/1 Gudmundspris.

Restskylda på Gudmundspris ble 14 øre. Når vi vet at Heia ble målt til to dekar og ble skyldsatt til 28 øre, er det innlysende at restskylda på Gudmundspris må omfatte et ganske lite areal. Dette restarealet ligger umiddelbart nord for Heia, med udefinert grense mot 153/4 Nysturønningen. Både 51/1 Gudmundspris og 153/4 Nysturønningen tilhører Liberg gard og bør sammenføyes.

Gudmundspris 2 (Vang gnr. 165 bnr. 2) (Nå del av Braset)

1852
Gudmundspris 2 ble fradelt Lindholt i 1852.

• Gammelt matr.nr. 8 (samme som Gudmundspris av kongeallmenningen)
  
• 1838: matr.nr. 255 løpenr. 331b
  
• 1886: matr.nr. 165 bruksnr. 2

1780–1781
Gudmundspris fikk to brukere: Christopher Gudmundsen og Haagen Larsen Narmoeie.

Gudmunds sønn Christopher Gudmundsen fikk bygselbrev på den ene halvparten 3.6.1780.
Kirsti Olsdatter, enken etter Gudmund Christoffersen, avsto sin arvede halvdel til Haagen Larsen Narmoeie mot føderåd, og han fikk bevilling på denne halvdelen 29.5.1781. Halvdelens skyld var 1 skinn.

Etter denne tid har det opprinnelige Gudmundspris hatt 2 brukere. Etter kort tid ble dette brukere på to garder nede i bygda, i første omgang Arnset og Lindholt.

1800
Kongeskjøte på Gudmundspris og flere nybyggerplasser
Se fyldige opplysninger under Gudmundspris 1.

Gudmundspris, som ble skyldsatt til 2 skinn i 1767, ble nå solgt til Mogens [Mons] Haagensen Lindholt og Anders Guldbrandsen Østre Arnset med en halvdel til hver for 20 riksdaler. Hver dels skyld var 1 skinn. Gudmundspris kom nå i privat eie.

Lindholt ble eier av den ene delen som vi har benevnt Gudmundspris 2. Så langt vi kan se har eiendommen etter hvert blitt vurdert som en del av Lindholt, mens den andre delen beholdt selvstendig matrikulering.

1800
Mons Haagensen Lindholt, f. 1738, d. 1805
Mons Haagensen overtok Lindholt i 1772 og ble gift samme år med Kari Olsdatter Rabstad, f. 1750, d. 1827.

1807
Ole Monsen Lindholt
Ole Monsen, f. 1783, d. 1821 (sønn av Mons Haagensen Lindholt og Kari Olsdatter fra Østre Imerslund), fikk skjøte fra moren Kari Olsdatter 8.5., tinglyst 30.6.1807, på familiens andel i Lindholt samt halve Gudmundspris (1 skinn), matr.nr. 8 – den delen som faren Mons Haagensen hadde kjøpt i 1800.
Ole Monsen var gift med Anne Olsdatter (1782-1865) fra Østre Imerslund.

Det var skifte etter Ole Monsen 6.4.1821. Der opplyses at familien eide 2 huder i Lindholt og halvparten av rydningsplassen Braset eller Gudmundspris (1 skinn). Se Vangsboka 2, Lindholt, s. 195.

1821–1838
Ole Andersen Østre Arnset, f. 1789, d. 1871
25. januar 1821 fikk Ole Andersen (sønn av Anders Guldbrandsen og Eli Olsdatter, se Gudmundspris 1), avkallsskjøte på 1 skinn i «Gudmundspris eller Braset» fra stemora Kari Paulsdatter Arnset og sine søsken for 200 rdr.

I 1824 giftet Ole Andersen seg med enka etter Ole Monsen Lindholt, Anne Olsdatter, og flyttet til Lindholt. Anne og Ole eide og brukte Lindholt fram til 1835. I tillegge brukte de den delen av Gudmundspris som Ole Monsen hadde hatt. Se Vangsboka 2 «Rokken», s. 168 og 196.

1838–1852
Mikkel [Mekkel] Olsen
Mikkel Olsen kjøpte Lindholt i 1838, se Vangsboka 2, s. 196. Gudmundspris fulgte med i handelen. Han fradelte Gudmundspris 2 fra Lindholt i 1852 slik at den ble skyldsatt.

1852
Gudmundspris 2 ble formelt opprettet ved skylddelingsforretning 17. mars 1852 fra Lindholt (daværende matr.nr. 255 løpenr. 331) og registrert med løpenr. 331b under Lindholts matrikkelnummer. Denne Gudmundspris' matrikkelnummer ble endret til gnr. 165 bnr. 2 i 1886.

Begge disse Gudmundspris-eiendommene var opprinnelig registrert med matrikkelnummer 8, et nummer som ble brukt på begge delene ved skjøte i 1800. De ble begge omtalt som Halve Gudmundspris.

I dokumenttekstene som er tatt inn nedenfor, ser vi at kjøperen av denne Gudmundspris, Helge Helgesen Aalstad, fikk skjøte på eiendommen han skulle kjøpe en måned før den ble fradelt Lindholt. Da begge disse Gudmundspris-eiendommene hadde matr.nr. 8, må en anta at de sammen utgjør det arealet som ble opprettet som Gudmundspris på 1760-tallet og som alt på slutten av 1700-tallet fikk to brukere, jfr. skyldsettingsforretning 11. september 1767 vedrørende den andre Gudmundspris.

Vi har bare få nedtegnelser som gir oss kunnskap om den tidligste etableringen av Lindholts Gudmundspris. Heller ikke om hvem som faktisk brukte denne Gudmundspris-delen fram til Helge Helgesen Aalstad kjøpte den i 1852. Det kan bety at det var Lindholts eiere selv som brukte den. Men i Vangsboka bind 2 under Lindholt står det på side 194:
I 1801 hadde Lindholt 3 plasser ved garden, 2 med jord og ei stue uten jord. I tillegg bodde en jordlaus husmann på Gudmundspris som da hørte Lindholt til.

Skylddelingen ble sikkert gjennomført i henhold til lovbestemmelsen av 18.12.1764:
Ved forordning av 18. desember 1764 Hvorledes Land-eiendommene maa adskilles ble det for første gang stilt krav til en forretning for å forestå fradelingen av en ny eiendom, og at den skulle inneholde en grensebeskrivelse. Det ble bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den garden eller gardparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren.

Utdrag av skylddelingsforretningen:

Nord-Hedmark sorenskriveri Pantebok nr. 6, 1847-1852, f. 396a Aar 1852 den 17de Marti var vi undertegnede Gaardbrugere tilstede paa Gaarden Lindholt i Vang for at afholde en lovlig Skyldsætningsforretning over en Gardpart Gudmundspriis. Hvorda blev fremlagt Fogderiets Opnævnelse af Laugrettesmændene. Gaardparten Gudmundspriis' Eier Helge Helgesen Aalstad var ved Forretningen tilstede og tilførte at hand i følge Handelsforeening af 3die Febr. 1852 havde tilforhandet sig Gaardparten Gudmundspriis af Mikkel Olsen Lindholt, hvilken Gaardpart han begjærede ved nærværende Forretning skyldlagt fra Gaarden Lindholt. Ejeren af Lindholt, Mikkel Olsen, var tilstede ved Forretningen. Gaardparten Gudmundspriis, der ligger forskilt fra Gaarden Lindholts Eiendele og som med Gjærde er indhegnet, grendser i Nord og Vest mod det andet halve Gudmundspriis, i Syd mod Hubredsødegaarden og i Øst mod Blæstad Bradsætter, og en til Eiendommen hørende Havne Hauge grendser i Syd og i Vest mod det formeldte andet halve Gudmundpriis, i Nord mod en Plads under Ormsæteren og i Øst mod Rabstad Bradset. Paa benevnte Eiendom Gudmundspriis kan Aar om andet fødes 3 Hester og 5 Sauver, og da for nærværende intet Agerland findes paa Eiendommen, kan intet om Udsæden anmerkes. Jordveien bestaar kun af Slaatland som udgjør 18 Mælinger hvorpaa avles Aar om andet 30 skp. Hø, og den forbemeldte Havne Hauge bestaae blot af udyrket Mark og udgjør omtrent 10 Mælingers Vidde.

Vedrørende arealstørrelsen: Slåttlandet er oppgitt til 18 mælinger og havnehagen 10 mælinger. En mæling er ca. 5 mål. Da var det samlede areal omtrent (28x5) mål = 140 mål.

1852
Helge Helgesen Aalstad
Helge Helgesen Aalstad fikk skjøte 18. februar 1852 fra Mikkel Olsen Lindholt.
I dette skjøtet skriver Mikkel Olsen følgende

Nord-Hedmark sorenskriveri Pantebok nr. 6, 1847-1852, f. 397a Underskrevne Mikkel Olsen Lindholt tilstaar og vitteligjør at jeg har solgt og afhendet den mig efter Skjøde af 25de Mai 1835 eiende Andeel i Gaarden Gudmundspriis i Vangs Prestegjeld til Helge Helgesen Aalstad for den Summa  470 spd. Paa grund deraf skal fornævnte Gaard Gudmundspriis, eller den Deel deraf, som er mig tilhørende og af mig hidtil har været eiet og brugt med bestaaende Bygninger og Tilliggelser, herefter følge og tilhøre Kjøberen Helge Helgesen og hans Arvinger, ugjenkaldelig af mig og mine Arvinger. Det bemerkes, at fornævnte Eiendom hadde gammelt Matr. no 8 af Skyld 1 skinn, nyt Matr. no 255 Løbeno. 331 og Skyld 88 skill. der er mig overdraget i Foreening med Gaarden Lindholt, og fra min Side er intet til Hinder for dette Skjødes Thinglæsning, uagtet at Kjøbesummen ikke er betalt. Østby den 18de Februar 1852.  Mikkel Lindholt.

Gudmundspris av Lindholt tillegges Kjøs.
I tiden da 165/2 Gudmundspris var lagt under Kjøs (1872–1934), ble bruket ofte omtalt som Kjøspris.

1863
Halvor Helgesen Kjøs
81/1 Kjøs er grundig omtalt i Vangsboka 5, s.199, Gudmundspris-eiendommene, s. 281–285. Når det gjelder gardshistoria er det en del nye opplysninger her i den digitale bygdeboka enn i Vangsboka 5.

Helge Helgesen Aalstad selger sin Gaardepart Gudmundspris matr.nr. 255 løpenr. 331b af Skyld 88 Skilling til sin bror Halvor Helgesen Kjøs for 200 spesidaler. Skjøtet er datert 17. og tinglyst 19. september 1863. Handelen omfattet påstående bygninger.

I matrikkelrevisjonen 1863, gard nr. 516, er eiendommen omtalt som ½ Gudmundspris. Skatteskylda var 3 ort 16 skilling. Eiendommen var da underlagt Kjøs v/ Halvor Helgesen.

Hedmark fylkeskommune kjøpte i 1932 denne eiendommen samt gnr. 121 bnr. 2 Braset av Halvor Kjøs og etablerte en del av Sanderud sykehus der.

Videre opplysninger om Gudmundspris under Lindholt, se Panteregister nr. 4.1b, 1871–1940.

1872
Anders Larsen
Halvor Helgesen selger Gudmundspris og garden Kjøs til sin svigerfar Anders Larsen. Skjøte datert 4., tinglyst 9. desember 1872.

1886
Gudmundspris av Lindholt får nytt registenummer gnr. 165 bnr. 2 med skyld 2,00 mark.

1902
Halvor Andersen Kjøs
I skjøte av 10., tinglyst 12. desember 1902 overdrar Anders Larsen Kjøs 81/1 Kjøs og 165/2 Gudmundspris til sønnen Halvor Andersen Kjøs.

1932
Hedmark fylkeskommune
165/2 Gudmundspris ble solgt til Hedmark fylkeskommune i 1932 ved skjøte fra Halvor Kjøs datert 15/9, tinglyst 1/10. Skjøtet omfatter også 121/2 Braset. Samlet kjøpesum var kr. 20.000. Det framgår av skjøtet at arealene skulle brukes av Sanderud sykehus.

165/2 Gudmundspris har siden ligget umerket innenfor Brasets grenser.

1935
Makeskiftebrev datert 5.2., tinglyst 1.3.1935, mellom Sanderud sykehus (Hedmark fylke) som eier av 165/2 Gudmundspris og Gulbrand og Eivind Aalstad som eiere av 51/1 og 153/4 angående skifte av to jordstykker hvor begge har størrelse 48,2 dekar og verdi kr. 1450. Jordstykket som ble avgitt fra 165/2 Gudmundspris er identisk med havnehagen på 10 mælinger som omtales i skylddelingsforretningen 17.3.1852 vedrørende Lindholts Gudmundspris. Makeskiftet var basert på en kontrakt 11.12.1933.

Fradelte eiendommer på Gudmundspris

Gudmundspris (Vang gnr. 51/1)

Gnr/ Bnr.	Navn	Utskilt fra	Etablert	Eier 2021	Merknader	Adresse
51/2	Rydje	Gudmundspris	1935		Ble etablert som bureisningsbruk
51/3	Rubert	Gudmundspris	1935		Ble etablert som bureisningsbruk
51/4	Heia	Gudmundspris	1940		Heia II skilt ut fra Nysturønningen
51/5	Huttiheita	Heia	1986

Jord, skog og husdyr

1931
Areal (Gudmundspris 1)
133 mål derav ca. 48 mål eng, resten skog.

Bygninger

Det finnes ingen bygninger på plassen i dag:

Eiendommene Gudmundspris er i dag innlemmet og sammenføyd i Braset og Liberg. På «Skolekart over Vang Herred» fra 1934 er det tegnet inn veg fra Ormsetergutua rett østover til Kjøspris og Braset. Det er markert hus i Kjøspris og på Braset.Det finnes fortsatt merker etter hus i marka.

Brukere/eiere

1758–1775
Gudmund Kristoffersen, f. Dalbyseie 1722, d. før 1789, gift 1745 med Inger Halvorsdatter, fra Furnes ca. 1719, d. 1755. Gudmund var sønn av Kristoffer Gudmundsen og Berte Olsdatter som bodde på Kjøseie i 1717.

Barn:
1.     Halvor, f. 1747, d. Karseteie 1747.

2.     Kristoffer, f. 1748. Se neste bruker.

3.     Kari, f. 1750, d.1750.

4.     Helvik, f. 1751, se Vangsboka 1, s. 223.

5.     Børre, f. 1754, d. her 1773.

Gudmund giftet seg igjen 6.12.1755 med Kirsti Olsdatter, f. her 1717, d. her 1789.

Kirsti var datter av Ole Olsen, nybyggeren på Braset, se Vangsboka 3, s. 241.

Barn:

Jens, f. 1758, se Vangsboka 4, s. 388.

Gudmund var på Kjøs i 1732. Foreldrene bodde på Skråstadeie. Da Gudmund giftet seg med Kirsti, bosatte de seg her fra omkring 1758. Kirsti bodde her til hun døde i 1789. Gudmund døde tidligere.

1760–?
Gudmund Jensen, fra Dalseng, f. ca. 1693, d. Kjøs 1763, gift 30.11.1719 med Mari Tollevsdatter fra Dæli, f. ca. 1699, d. Nashaugeie 1749. Gudmund ser ut til å ha kommet hit etter at han ble enkemann. Sønnen Lars døde også her i 1764 eller i 1765. Familien bodde i 1720 på en plass under Helstad, fra 1722 til omkring 1734 på Nashaug. Fra 1735 til omkring 1742 bodde de på Høkset, og i 1749 døde Mari på Nashaugeie.

Barn:
1   Jens, f. 1720.

Han giftet seg 25.10.1748 med Elen Olsdatter fra Braset. Hun var datter av Ole Olsen og søster til Kjersti Olsdatter (se over). Familien flyttet til Bragernes ved Drammen i 1764/1765.

2   Maren, f. 1722.

3   Hieronimus, f. 1724. Han var husmann i Trolldalen under Tomter (60/1) i årene 1753–1764.

4   Dorte Marie, f. 1727, d. 1727.

5   Tollev, f. 1728, d. 1809.

Han bygslet Brattbakken eller Lien i 1775, solgte eiendommen i 1799 og beholdt Libakken, se Vangsboka 3, s. 388.

6   Ole, f. 1731.

Han hadde vært utkalt til den norsk-danske styrken som var stasjonert ved Fredrikshald festning (Halden) og holdt i beredskap i Holsten i åra 1758–1762.

Se ramme i Vangsboka 4, s. 376, Krigen 1756-1763.

I 1763 var han tilbake i Vang, kalte seg Ole Gudmundsen Blæstad og arbeidet på Ålstad. I 1764 bodde han på Braset eller Gudmundspris.

7   Anders, f. 1735, d. Høkset 1742.

8   Anne, f. 1737, d. Tronhuseie 1811.

Hun ble gift 14.4.1767 med dragon Halvor Mikkelsen, f. 1741, d. Kveberg 1768. Halvor hadde også deltatt i Sjuårskrigen i Holsten.

9   Gunnor, f. 1738, d. Lerhuseie 1812.

Hun ble gift 31.10.1771 med Dagfinn (Daffin) Hansen fra Hovdeeie i Furnes, f. 1744. I 1774 ble han stevnet til å fravike plassen Hestehagen under Vang prestegard. Tidligere hadde han bodd i Putten under prestegarden.

10 Lars, f. 1741, d. Kjøseie 1765. Fattig.

Ca. 1775–1790
Kristoffer Gudmundsen, f. 1748, gift med Ingeborg Olsdatter, f.1751, d.1778.

Barn:
Inger, f. 1777.

Kristoffer giftet seg igjen etter 6 måneder med Gunild Larsdatter, f. 1752 (datter av Lars Larsen og Anne Olsdatter på Vesle Oppsal). Gunild vitnet i sak mot Lars Olsen Helstadødegården i 1775. Hun var da tjener hos madam Worm på Ry, se Vangsboka 3, s.124.

Barn:
1.     Ingeborg, f. 1779.

2.     Gudmund, f. 1780.

3.     Lars, f. 1782.

Familien ser ut til å ha forlatt Vang etter 1782.

1790–1815
Nils Olsen fra Åmot, gift med Mille Semmingsdatter, f. ca. 1745, d. legdslem på Østre Hol 9.6.1829.
Nils og Mille bodde på Burulberget (Fredriksberg) fra 1770-tallet.
Nils var jordløs husmann og gikk i dagleie i 1801. Han var bonde på Burulberget i 1779. Nils gikk under navnet Nils Pris, Mille kaltes Mille Braset da hun døde i 1829.

Barn:
1.     Semming, f. 1764, se under.

2.     Inger, f. 1769, vanvittig, forsørges av sognet i 1801.

3.     Olea, f. 1777, d. 15.11.1855. Tillegdslem på Hommelstad.

4.     Mille, f.1779, d. før 1801.

5.     Ole, f. 1782, d. før 1801.

6.     Nils, f. 1785, levde i 1801.

1815–1825
Semming Nielsen, f. Åmot ca. 1764, d. Gudmundspris 17.7.1825, gift 23.10.1801 med Åse Hermansdatter, f. Kjøs 1784, d. Gilemoeie 31.7.1851. Åse var datter av Herman Olsen og Gunnor Gudmundsdatter, brukere på Kjøs. Både Semming og Åse tjente på Lindholt i 1801.
Semming krevde på Åses vegne hennes mors og fars arv våren 1802. Hun fikk utbetalt 588 rd. Familien flyttet ofte, men ekteparet fikk vanskeligheter og levde adskilt fra «bord og seng» etter amtsbevilling 11.4.1815. Åse bodde på Kveka i 1818, på Gilemoen i 1819 og på Gile i 1821.

Barn:
1. Herman, f. Sandvoll 23.6.1802, d. Sandvoll høsten 1805.

2. Nils, f. Nashaugeie 1.1.1805, d. Nashaugeie våren 1805.

3. Gunor, f. Finsaleie 25.5.1806, d. Finsaleie sommeren 1806.

4. Gunor, f. Ry 6.2.1808, d. Ry våren 1808.

5. Maren, f. Hjellumeie 16.9.1810.

Hun ble gift 21.5.1833 i Romedal med soldat Rasmus Halvorsen Tøstiengen, f. N. Finstad 1807. I 1865 bodde Maren i Tollbodgt. 33 i Kristiania, hun var enke og vaskekone. Sammen med henne bodde dattera Helene Rasmusdatter, ugift tjenestepike på 26 år.

6. Ole, f. Skattumeie 6.12.1814, d. 3.5.1815.

Semming arbeidet som snekker og flyttet hjem til foreldrene i Gudmundspris etter skilsmissen i 1815.

1849–1857
Jakob Larsen, f. Stenberg 27.9.1822, d. Sandvoll 11.11.1892, gift 1747 med Eli Johannesdatter, f. Dælieie i Veldre 19.12.1721, d. Hårstadenga 21.1.1903. Familien flyttet til Rabstadeie fra Mengshol i Veldre som husfolk i 1849. Sannsynligvis flyttet de inn i ei stue under Braset.
Sønnen Lars f. 1846, gikk på omgangssskolen i Østås krets i 1857 og hadde bosted i Kjøspris, som var Gudmundspris oppkjøpt av Kjøs, se Vangsboka 3, s. 238.

Ca. 1865–1870
Ole Olsen, f. ca.1789, d. ca. 1870, gift 2.1.1835 med Helvig Jensdatter, f. ca.1796, d. 2.7.1871. De var losjerende her og Ole var kalt simpel arbeidsmann i 1865. Ole var enkemann og tjenestedreng fra Kjonerud i Stange da han giftet seg med Helvig i 1835. Hun var ugift og hadde tidligere tjent på Ingelsrud, Bjørnbakken, Alderslyst og Åltomten. Helvig døde som enke og fattiglem på Åker.

1870–1880
Hans Larsen, f. Vindholseie 17.3.1814, d. Gudmundspris 26.4.1880.

Som 12-åring ble Hans tiltalt for tyveri. Han fortalte i forhøret at faren var død for fem år siden og at han bodde sammen med mora på en plass under Karset. Han var født i Volla under Stor-Vindhol og hadde alltid bodd hos foreldrene, men hadde tidlig blitt sendt ut på tigging for å livberge seg, da foreldrene var «ydest fattige». Dommen for 1.gangs tyveri var ris av fengselsbetjenten (slutteren) under fogdens påsyn og dessuten å betale tilbake det han hadde stjålet. 17 år gammel ble han igjen tiltalt for tyveri. Han var allerede blitt en del av «Finan-gutta» og hatt den 12 år gamle broren Lars med seg. Hans og Lars hadde for det meste oppholdt seg hjemme hos mora Anne i ei stue under Dystvoll, men et år hadde Hans vært i legd på Kallerud og Grubhol. Hans ble nå dømt til to års straffearbeid på tukthuset i Kristiania og til å betale tilbake det han hadde stjålet fra Ole Pedersen Nedre Skråstad. Han sonet sin straff, ble «dimiteret» og kom tilbake til Vang etter to år. Fire år senere, i 1842, ble Hans og broren Lars tiltalt for vold mot Halvor Helgesen Vesle Oppsal. Brødrene bodde i Oppsalstuen og ernærte seg ved dagarbeide på forskjellige garder i Vang. Unggutten Lars fikk ingen domfellelse. Det ble opplyst at han hadde vært innlagt på amtsykehuset i et og et halvt år og hadde heller ikke vært utkalt til militærtjeneste. Han flyttet i 1843 til Solør og oppholdt seg i Vinger. Dommen for Hans ble hard. Det ble tatt i betraktning at han hadde begynt sin kriminelle løpebane langt under kriminell lavalder. Han ble nå dømt for 3. gangs tyveri og vold, til arbeid på nærmeste festning på levetid. Han anket dommen og ble frikjent.

Hans og Oline Eriksdatter, innerstpike på Dystvolleie, fikk dattera:

Elisabet, f. 3.8.1845, d. 7.9.1845, se Vangsboka 5, s. 324 Vestre Dystvolleie (82/1).

Hans og Johanne Larsdatter, f. Nedre Kirkebyeie 10.7.1830, d. Tomten 3.6.1875, fikk døtrene:
1.   Andrine, f. Dammen 13.8.1853, d. Dystvoldeie 15.5.1857.

2.   Josefine, f. Blæstadeie 2.4.1856, se Vangsboka 5, Østre Dystvolleie (82/5).

3.   Oline, f. Blæstaddammen 9.12.1858, vokste opp som pleiebarn i Vernerstua under Blæstad, konfirmert på Opphus i 1873.

Det ser ut til at Hans oppholdt seg på Ormsetereie fra omkring 1855.

Hans giftet seg 9.1.1859 med Karen Andreasdatter, f. Åsvistad 4.3.1829, d. Østre Arnseteie 23.7.1862.

Hans og Karen fikk barna:
1   Lina, f. 28.3.1859, gikk med faren til Fosnes i Nord-Trøndelag i 1864.

2   Josef, f. Vesle Oppsal 21.7.1861, d. før 1865.

Karen og Johannes Pedersen Bakkerud hadde sønnen:

Andreas, f. 15.4.1851.

Karen og Lars Lotten, Løten, hadde datteren:

Mathea, f. 16.12.1854.

Hun ble gift med Rafael Pedersen fra Namdalseidet i Nord-Trøndelag, f. 1857. Mathea gikk til Fosnes sammen med stefaren Hans i 1864.

Rafael var i 1900 fisker og husmann på Sundsplass under Skjerpa i Fosnes. Mathea hadde ansvar for krøtterstell og oppdragelsen av seks barn. Karen døde som legdslem på Østre Arnset.

Etter at Hans hadde blitt enkemann, hadde han hørt om Thore Bjerke i Nerkvern i Furnes som hadde kjøpt et større sagbruk i Fosnes i Nord-Trøndelag. Han trengte både sagbruksarbeidere, tømmerhoggere og andre som hadde kjennskap til slikt arbeid. Mange furnesninger, men også en del vangsokninger og ringsaksokninger bega seg nordover. Over 100 personer, barn og voksne vandret til fots oppover til Fosnes. Hans la ut på vandring sammen med stedattera Mathea og dattera Lina og andre familier i 1863–1864. «Turen tok samfulle tre uker», skrev Tordis Skyberg i Minner fra Furnes 2002: «Emigrantene» fra Furnes til Salsnes i 1860 åra.

Hans kom tilbake til Vang etter noen år og giftet seg 29.10.1870 med Marte Hansdatter, f. Dørum 12.9.1821, d. Dystvolleie 8.3.1887, se Vangsboka 2, s. 171.

Hans og Marte fikk datteren:

Mina, f. Kartomteie 7.1.1859, d. Slemsrudeie 12.3.1866.

Marte Hansdatter fikk i 1859 dattera Mina som Hans var far til. Dette var hennes fjerde barn med tre forskjellige menn. Hun ble for dette fengslet på vann og brød i 8 dager. Elleve år senere var Hans for lengst blitt enkemann, og nå giftet han seg med Marte.

Marte og Lars Kristiansen, skomager i Løten sogn, hadde sønnene:

1.  Kristian, f. Vesle Oppsal 26.1.1846.

Tjenestegutt på Roterud i Furnes i 1865. Reiste fra Vesle Oppsal i 1869 til Kristiania, og emigrerte med «Scotia» 3.5.1870. Reisemålet var La Crosse i Wisconsin,USA.      

2.  Andreas, f. Vesle Oppsal 13.3.1849.

Han ble gift 12.12.1874 med Kristine Hansdatter fra Lundby, f. 28.11.1849, se Vangsboka 3, s. 416.

Andreas var maler og oppholdt seg i Sorknæsberget i Åmot i 1875. I 1900 bodde familien i Kristiania og Andreas var regningsbud ved handelsvirksomhet. De hadde fire barn.

Marte og Anders Olsen, ungkar på Børstad, fikk sønnen:

Hans, f. 26.2.1855.

Han ble gift 1882 med Martea Olsdatter Løkken. Hun var datter av Ole Olsen og Marte Størksdatter som bygde selveierbruket Løkken av Reten i Hernes fra 1860. Hans var legdslem på Hafsaleie i 1865 og kom som gardskar til Moberget søndre i Elverum omkring 1875. Hans brukte navnet Hans Andersen Hafsal.

Marte og Per Jonsen, enkemann, fikk dattera:

Kirsti, f. Slemsrudeie 30.12.1862, d. Dystvolleie 14.11.1865.

Det er sannsynlig at Marte og Hans bodde i Gudmundspris etter at de giftet seg i 1870, eller snart etter at Hans kom tilbake fra Salsbruket i Nord-Trøndelag. I Gudmundspris arbeidet han som vedhugger og drev fortsatt med vanlig gardsarbeid.

Vi kjenner ikke til om det bodde noen her senere. Marte kan ha bodd her alene en tid etter at Hans døde, før hun flyttet til ei stue under Dystvoll, muligens østre eller vestre Dystvollsveen.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med bilder fra Gudmundspris: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert