Nedre Dufset (Vang gnr. 43)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nedre Dufset
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 43
Type: Matrikkelgård

Nedre Dufset er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Dette er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaarets bygdebokkladd og en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som er lagt ut under lisensen cc-by-sa.

Gammelt Løpenr 173

Matrikkel nr 39

Gards/bruksnr 43/1

Eiendommens beliggenhet og grenser

Dufset nedre ligger nord for Veståsvegen og grenser til Markestad i syd og øst, Vang almenning i nord og Dufset vestre i vest.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne:

42. 43. Dufset vestre og østre. Udt. du`ffset. ― Duffue-

szetther HC. Duffset 1669. Dufset vestre og østre 1723.1/4, 1/2.

*Dúfusetr, af dúfa f., Due; neppe at forklare af selve Fuglenavnet,

men af dets Brug som Tilnavn, jfr. Nes GN. 54.

Gardshistorie

Etter eldre matrikkel både 1838 og 1903 består Dufset vestre av to bruksnummer, nr. 1 Dufset nedre og nr. 2 Dufset øvre.

Vedr. beskrivelse, alder m.m. se Dufset vestre (gnr. 42 bnr.1)

Dufset nedre, østre

1639 Dufset østre var ødegård til 1639 og siden halvgard.

(I 1647 er nevnt bnr. 1 Duset)

Skyld

1723 Da var skylden forslått nedsatt fra 1 ½ hud til 1 hud.

Garden var lenge delt mellom to brukere, de brukte hver

9 skinn i garden.

1761 Gardpartene ble solgt til selveierbruk henholdsvis i 1761 og 1762

1802 Da ble jordavgifts-taksten for hver av gardpartene satt til 450 rdr

hver 9 skinn skyld.

1838 Da var skylden for Dufset nedre 1 rdr 21 skilling

for Dufset øvre 1 rdr 2 ort 10 skilling

1886 Fra da var skylden for hver av gardpartene 1 mark 76 øre.

I dag 1,74 skyldmark


Oppsittere


1694 – 1733

Ole Hendrichsen

Ole Hendrichsen (Nevnt 1694 på Dufset østre). Gift med Kirsti Jacobsdtr.

Barn:

Thore født omkring 1709

Pernille gift med Engebret Olsen

Etter Ole var det skifte 4/2 – 1733. Løsøret ble tatt til inntekt for 45 rdr. Av innboet var en kornbøle til 3 ort av størst verdi.

Besetningen bestod av:

1 hoppe med føll

9 storfe med stort og smått

1 sau

2 griser

Ingen ting til deling: Brto: 48 – 3 – 0 Gjeld: 48 – 7 – 0

Åbot: 10 rdr

Ole Hendrichsens gardspart 1733:

Stue: Spontekt

Skåle: Straks ved (like ved stuebygningen)

Stabbur: Trenger nye stolper

Stall

Låve med forskåle (forrum)

Fehuset trenger nytt barketak

Svinhus

Badstue vil syes v’øst og trenger nytt barketak

Ole hadde en stedatter: Mari Pedersdatter


1684 – 1733

Nils Bentsen

Nils Bentsen er nevnt sammen med Ole Hendrichsen så de drev sannsynligvis hver sin halvdel av garden. Både Nils og Ole er således nevnt i forbindelse med krigsutstyrskatt i 1718, der Niels Dufset skal av denne halvgard svare 3 mark, Ole 2 mark og Helge intet.


1741

Engebret Olsøn

Han ble i 1741 skyldig 29 rdr til landherren som fikk pant i løsøret som ikun? oppløp til en sum av 17 rdr. inntil videre.

1761 Christen Paulsen brukte halve garden før Peder Pedersen kjøpte, fikk skjøte 1761.

Jens Nilsen inngikk i sin tid (for noen tid siden) kjøp med fru Vagel av ½ Dufset østre for 300 rdr men kunne ikke bringe kjøpesummen til veie, men begjerde kjøpet at vedblive og bruk av garden fra neste vår. Den 9/1 – 1761 ble det opprettet en kjøpekontrakt tgl. 6/4 samme år i overensstemmelse med fruens vanlige forbehold om sikt og sakefall ledung og jordbruks rettigheter, likedan gjenkjøpsrett. Fram til kjøpesummen ble betalt skulle Jens betale 4 % årlig, 12 rdr.

Da en annen hadde vært villig til å betale 20 rdr mere skulle Jens årlig slå forsvarlig og høste inn 4 femmåls mælinger av fruens engslett under Dufset vestre og hver vinter kjøre ned 4 fullkomne lass høy, alt uten betaling. Dessuten være hos fruen i skomakerarbeide når hun forlangte det og ikke gardsbruket hindret ham, dog mot betaling. Jens skulle betale alle skatter av garden.

1761 Peder Pedersen fikk skjøte på 6 skinn i 1761. Denne gardsparten ble kalt «Mellom Dufset» Se under fradelte bruk, bnr 2

1761 Erich Engebretsen brukte en gardpart noen år for Jens Nielsen og fraflyttet til 1761.

De 6 siste oppsittere har vært brukere ved siden av hinannen - samtidig – og det er ikke så lett foreløpig å finne ut når de drev garden og hvor stor del (hvilke betingelser) hver av dem hadde.


1762 – 1788

Ole Erichsen Finsahl

Ole er født før 1801. Han var gift med Johanne Nielsdatter.

Ved skjøte datert 22/4 tgl. 8/11 – 1762 fikk O. E. F. Kjøpt den østre del av Dufset østre (?) av skyld 9 skinn mot 320 rdr til fru Vagel som fortsatt forbeholdt seg rett til sikt og sakefall, jordboksrettigheter hver høst eventuelt gjenkjøpsrett. Eieren skulle hver vinter så lenge Dufset vestre ble brukt som engeslått under Hammer gard kjøre ned 2 fullkomne lass høy når han fikk bud om det uten betaling.

1766 3/7 - 1766 lyste Christian Walholm Vagel odel og pengemangel.

1764 Obligasjon datert 10/10 - 1764 tgl. 11/10 samme år avbot 13/12 – 1791.

Ole Erichsen Dufseths obligasjon til sognepresten hr. Dohn for kapital 200 rdr mot pant i østre Dufset av skyld 9 skinn.


1788 - 1819

Christopher Larsen

Christopher var født 1763 død før 1818. Han var gift med Anne Olsdtr. (datter av Ole Erichsen Finsahl) født 1766.


Skjøte datert 26/3-1788, tgl s.d. fra Ole Erichsen østre Dufset til svigersønnen Christhopher Larsen og h. Anne Olsdatter på garden østre Dufset den halve del beliggende i Vang sogn som skylder 9 skinn med bøxel for sum 320 rdr.

Fra pantebok 1800 – 1845, fol. 145:1788 Ole Ericsens skjøte til Christopher Larsen på 9 skinn for 320rdr. Datert 25/3 – 1788 tgl. 26/3 samme år

NB. Anne Olsdatter skal ha føderåd av denne gard.

1817 Storengen, kalt Espelien, solgte Chr. unna i 1817 til Skipskaptein Anders Steen for 180 spd.

skj. dat. 27/4 tgl. 2/8 – 1817. Med handelen fulgte rett til havnegang i gardens forhage for de kreaturer der kan fødes på jordstykket samt fri og uhindret rekstvei til samme.

Chr. L. Narmo hadde med Anne Olsdtr. følgende barn:

Oline f. 1789

Lars f. 1791

Michel f. 1793

Niels f. 1796

Inge f. 1800

Inger f. 1802

Gønner f. 1805 (7?)


1819 - 1870

Lars Christophersen

Ved skifte etter Christopher 5/2 – 1819 ble løsøret taksert for 5 spdr. 9 skinn i Dufset for 300 spdr. Arvingene fikk ca. 150 spdr. Enken aktet til foråret å opplate garden for eldste sønn mot føderåd.

1814 Chr. ble 17/4 – 1814 saksøkt for nektelse av militære pålegg. Ht. Pk 173, fogdbrev nr. 473 nr. 4.

1819 Lars Christophersen 1819 – 1870 Tok over garden etter farens død 1819, men han kan ikke sees å ha fått skjøte. I 1870 overlot han garden til en sønn.

Fra pantebok 1800 – 1845 fol. 145: 1819 Skiftebrev etter avdøde Christopher Larsen av5/2 – 1819 hvorved sønnene Lars, Michel og Niels Christophersen har avholdt utlegg i Stenbogården

Dufset svarer for 18 spd 2 ort 11 2/7skilling og døtrene Oline, Inger og Gunvor hver for 9 spd 1 ort og 5 8/9 skilling.


1870 – 1890

Kristoffer Larsen

Skjøte fra Lars Kristoffersen til sønnen Kristoffer Larsen på denne eiendom og løsøre for 300 spdr og føderåd. Datert 28/9 – 1870 tgl. 18/10 samme år. Av kjøpesummen skal 50 spd bli stående i

garden inntil selgerens død.


1890 – 1895

Mikkel Kristoffersen Brændsæteren

Skjøte fra Kristine Jensdtr. Dufset, enke etter Kristoffer Larsen til M.K.B. for kr. 2200,- Dat. 14/4 – 1890 tgl. 24/4 samme år.


1895 – 1898

Elias Andreassen

Elias Andreassen. fikk skjøte fra Mikkel Kristoffersen for kr 2400,- samt føderåd datert og tinglyst 25/11-1895. Elias var svigersønn til Mikkel Brændseteren.

Føderådskontrakt av samme dato hvorefter svares føderåd til Mikkel Kristoffersen av årlig verdi kr 180,-., datert og tinglyst 25/11-1895.


1897

Michel Kristoffersen Dufset

Ved leiekontrakt dat. 4/9 – 1897 tgl. 24/9 samme år fra Elias Andreassen Dufset til Michel Kristoffersen Dufset leier (forpakter) sistnevnte garden for 7 år fra 1. juli 1898 mot en årlig avgift av kr. 48,-. (Den forrige eier tok altså fatt som forpakter)

E. A. var gift med Kristine Mikkelsdtr. Dufset og ved amtsbevilling dat. 31/12- 1898, tgl. 7/5 – 1908 fikk enken lov til å sitte i uskiftet bo etter sin avdøde mann Elias Andreassen Dufset.

Kristine Mikkelsdtr. var da bruker i tiden mellom at mannen døde 1898 og neste bruker overtok 1908. (I tabell står sønn Elias Tollefsen 1901-1908).


1908 Even Eliassen Dufset

Even var født 4/6 – 1880 gift 9/4 – 1908 med Marie Larsdatter født 13/3 – 1879 på Rømmeneie i Løten.

E. E. tok over garden etter sin far som da var død, fikk skjøte av moren Kristine Mikkelsdtr. Dufset dat. 14/4 – 1908 tgl. 7/5 samme år. Kjøpesum kr. 4450,-og føderåd til selgeren til 5 årlig verdi kr. 1150,- (NB Se nedenfor)

Etter notater fra Bleken Nilsen: Even Eliassen tok over etter sin far Elias Tollefsen 1908

Elias Tollefsen var født 5/2 – 1844 på Imerslundeie midtre, død 1914 gift 1873 med Kristine Berntsdtr. Født 5/11 – 1849 på Ingebergeie død 9/4 – 1930 kjøpte garden1901 av Kristine Mikkelsdtr. (nå 1934) da 70 år født antagelig i Brendseteren eller nede i bygden Lerhuseie. Enke etter Elias Andersen, se ovenfor.

Han var antar jeg født på Nashougeie. Han kjøpte i 1895 av svigerfaren Mikkel Kristoffersen oppvokst på Lerhuseie, senere på Brendseteren.

Mikkel Kristoffersen kjøpte ca 1890 av Kristine Jensdatter fra Ormseteren enke etter Kristoffer Larsen født på Dufset østre ca. 1882.

Tok i sin tid (1870) over etter sin far Lars Kristoffersen (også skrevet Christophersen) i en gammel slekt på garden. (Kristoffer Larsen 1785 – 1819)

Lars Kristoffersen var skinnkremmer og solgte sin mjølk (?) på Hamar.

Kristine Mikkelsdatter

Elias Andreassen

Mikkel Kristoffersen

Kristine Jensdatter

Kristoffer Larsen

Lars Christophersen

Fradelte eiendommer

Bruksnr Bruksnavn Eier/leier Skyldmark Utgått fra
1 Dufset nedre Kari Arnseth 1,74
2 Øvre Dufset (Vang gnr.43/2) Kari Arnseth 0,95
3 Dufsethagen Inger Pandum 0,70 2
4 Dufsetstua (1918) Ole Ulvin 0,03 2
5 Dufsethaugen (1908) Kari Arnseth 0,01 2
6 Utsikten Gustav Klareng 0,02 2
7 Golia Kari Arnseth 0,05 2 (?)
8 Nordbekk (?) Even Eliassen Dufset 0,02 1

Jord, skog og husdyr

1723 Dufset østre ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som tungbrukt,

Jordarten var våtlendt og frostlendt.

1669 Engen var god.

1723 Avlet 25 lass høy.

1669 Utrast til almenningen

1723 Skog til brenneved og gjerdefang

1669 Seter i Brumunddalen (dette var altså før delingen)

1723 Måtelig seterhavn

Ingen kvern, men vel støe

1661 1669 1723
Utsæd 4 6 4
Avling 20 27 1/2 13 ½

1723 Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 tønne bygg, ½ tønne blandkorn

og 2 ½ tønne havre.

Av lin ble det i 1723 avlet snaue 7 merker.


Besetning

Hester Storfe Svin Sauer Geiter Høner Ost
1658 1 6 1 5 8
1669 2 12
1723 2 8 10 Vel 2 bpd
1934 1 7 + 1 okse 5
1940 1 6 kyr

2 kviger

1 okse

10

Bygninger

Ole Hendrichsens gardspart 1733:

Stue: Spontekt

Skåle: Straks ved (like ved stuebygningen)

Stabbur: Trenger nye stolper

Stall

Låve med forskåle (forrum)

Fehuset trenger nytt barketak

Svinhus

Badstue vil syes v’øst og trenger nytt barketak

1934 1. Hovedbygning, gammel restaurert og utvidet 1922

2. Slaeskjul, ??hus, bryggerhus 1922

3. Fjøs 1914

4. Låve og stall 1910

5. Gammelt fjøs som brukes til skåle

1940 1. Våningshus gammelt restaurert 1922

2. Fjøs 1914

3. Låve 1910 ombygd da

4. Stall gml

5. Stabbut, bryggerhus, vognskjul 1922

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nedre Dufset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Sætrer

Diverse

Litteratur og kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder