Santhanam og Kungumam

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Santhanam (til venstre) og kungumam (til høyre) på et fat.

Santhanam og kungumam (tamilsk சந்தனம்/குங்குமம்) er begreper knyttet til den sør-asiatiske tradisjonen med pannepynt hos kvinner og menn. Den lille prikken bærer med seg en rik historie og symbolikk. Tradisjonen har både en kulturell og estetisk dimensjon.

Pottu

Har du noen gang lurt på hvorfor noen kvinner bærer en prikk i panna? Det vi kaller en "pottu" sies å beholde energi, og punktet man setter den på, gir styrkekonsentrasjon. Naturlig laget pottu har bidratt til god helse hos kvinnen. Ser man det gjennom et religiøst perspektiv, representerer pottu det "tredje øyet", som betyr visdomsøyet.

Pottu før i tiden

Historisk sett ble den røde pottuen brukt som et tegn på at en kvinne var gift. Dette gjorde det tydelig for andre at hun var forpliktet til en mann. Regler bestemte at ugifte jenter kun kunne bruke svart pottu, mens enker som regel ikke brukte noen pottu. Og slik ble vel denne inndelingen til: ugifte jenter svart pottu, gifte kvinner rød pottu og enker ingen. Men i dagens samfunn ser vi at enker ikke blir begrenset.

Pottu i dagens samfunn

I dag har bruken av pottu endret seg, kvinner bruker det som et pyntemerke. Pottu kommer nå i alle farger og former, og man bruker oftest en pottu som passer antrekket sitt. Den kan brukes for å vise tilknytning til kulturen sin uansett hvor i verden man befinner seg. Pottu brukes i dag av kvinnen for å vise fram skjønnhet. Den lille prikken kan brukes som et våpen for å fange noens oppmerksomhet.

Santhanam

Santhanam (tamilsk: சந்தன மரம் ) eller sandeltre er en type pottu laget av tre. De fleste seremonier blir satt i gang ved at æresgjester blir tatt imot og får en pottu i panna. Det er ikke bare kvinner som blir tildelt santhanam, men også menn. Det har vært vanlig at kvinner påfører santhanam pottu på kvinner, og menn på menn. Men i nyere tid ser vi at hvem som helst kan påføre. Senere i en seremoni kan gjestene også gå opp og påføre en santhanam-pottu selv.

I familieseremonier, som for eksempel bryllup, står et gift par foran og tar imot nære slektninger ved å påføre santhanam pottu. Det er en tradisjonell regel at menn påfører menn, og kvinner på kvinner.

Kungumam

Kungumam (tamil: குங்குமம்) er et tradisjonelt rødt pulver som brukes i hindu ritualer og seremonier. Pulveret lages ved å blande gurkemeierot med kalk. Denne blandingen vaskes, varmes

opp og avkjøles for å få den karakteriske røde fargen.

Kungumam blir ofte brukt i religiøse sammenheng av både hindu menn og kvinner. Den påføres pannen, som oftest som en prikk i midten av pannen. Denne prikken symboliserer ofte visdom, hellighet, og tilstedeværelse av det tredje øyet, som i hindu tradisjon representerer et høyere bevissthetsnivå.

I hindu templer og seremonier påføres kungumam ofte sammen med thirunur eller vibhuti som er en hellig aske, og santhanam, en pasta laget av tørket og malt sandeltre.

Dette tradisjonelle pulveret har også symbolsk betydning i hindu bryllup. Når en brudgom legger kungumam på brudens panne, blir det sett på som en handling som forsegler ekteskapet. Deretter kan kvinnen bruke det når hun vil. Det har vært en lang tradisjon at mannen er den første som påfører kungumam på kvinnen, og i Norge følger eelam-tamilere den tradisjonen til den dag i dag. Kungumam deles også ut sammen med santhanam på sermonier.

Kungumam forbindes i særlig grad med gudinnene Shakti og Laksmi.

Kilder og litteratur


Skjermbilde 2024-10-02 213727.png Santhanam og Kungumam er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.