«Internasjonalen»: Forskjell mellom sideversjoner
m (PaulVIF flyttet siden Internasjonalen til «Internasjonalen») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | '''[[«Internasjonalen»]]''' er en revolusjonær kampsang som er mye brukt innen [[arbeiderbevegelsen]] i Norge og brukes i store deler av verden. Den var [[Sovjetunionen]]s nasjonalsang i årene 1922–1943. | ||
Sangen er opprinnelig fra [[Frankrike]], og ble skrevet av [[Eugene Pottier]] som hadde deltatt i Pariskommuen i 1871 med tittelen ''L'Internationale'', og til melodien til «La Marseillaise». Den ble trykket i 1894 og ble da svært utbredt. Den melodien som brukes idag ble skrevet av [[Pierre Degeyter]] i 1888. | Sangen er opprinnelig fra [[Frankrike]], og ble skrevet av [[Eugene Pottier]] som hadde deltatt i Pariskommuen i 1871 med tittelen ''L'Internationale'', og til melodien til «La Marseillaise». Den ble trykket i 1894 og ble da svært utbredt. Den melodien som brukes idag ble skrevet av [[Pierre Degeyter]] i 1888. |
Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 07:49
«Internasjonalen» er en revolusjonær kampsang som er mye brukt innen arbeiderbevegelsen i Norge og brukes i store deler av verden. Den var Sovjetunionens nasjonalsang i årene 1922–1943.
Sangen er opprinnelig fra Frankrike, og ble skrevet av Eugene Pottier som hadde deltatt i Pariskommuen i 1871 med tittelen L'Internationale, og til melodien til «La Marseillaise». Den ble trykket i 1894 og ble da svært utbredt. Den melodien som brukes idag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888.
De norske oversettelsene av «Internasjonalen» var til riksmål i 1904 av Olav Kringen, mens Ola Martinus Høgåsen står bak nynorskoversettelsen. Den omtales også som «Opp, alle jordens bundne treller». I Norge synges «Internasjonalen» blant annet i forbindelse med feiringen av 1. mai og på samlinger i partier og organisasjoner som bekjenner seg til en sosialistisk linje. Den blir nå forbundet spesielt med kommunisme og sosialisme, men har tradisjonelt også blitt brukt av sosialdemokratiske bevegelser og fagorganisasjoner.