Åby (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Torgersen, videre lesing
Ingen redigeringsforklaring
(Torgersen, videre lesing)
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Åby
| navn          = Åby
| bilde        =  
| bilde        = No-nb digibok 2013091708024 0311 1.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Åby-gårdene og mølla. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
| altnavn      = Aaby, Aabye
| altnavn      = Aaby, Aabye
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 17: Linje 17:
| gateadr      =  
| gateadr      =  
}}
}}
 
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0311 1.jpg|Åby-gårdene og mølla. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}</includeonly>
'''[[Åby (gård i Asker)|Åby]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 60) i [[Asker kommune|Asker]], mellom [[Vettre (gård i Asker)|Vettre]] og [[Blakstad (gård i Asker)|Blakstad]]. Navnet betyr «gården ved elva», altså [[Askerelva]], som renner forbi Åby-gårdene.
'''[[Åby (gård i Asker)|Åby]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 60) i [[Asker kommune|Asker]], mellom [[Vettre (gård i Asker)|Vettre]] og [[Blakstad (gård i Asker)|Blakstad]]. Navnet betyr «gården ved elva», altså [[Askerelva]], som renner forbi Åby-gårdene.


På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.
På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.


Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i [[Christiania]] i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i [[Bærum]] til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. [[Asker Skytterlag]] hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32.
Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i [[Christiania]] i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i [[Bærum]] til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. [[Asker Skytterlag]] hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32.</onlyinclude>


I 1826 hadde gården til sammen 190 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe og 10 småfe.
I 1826 hadde gården til sammen 190 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe og 10 småfe.


== Nordre Åby ==
== Nordre Åby ==
Gnr. 60/1, [[Slemmestadveien (Asker)|Slemmestadveien]] 210. Edvard Jokumsen fikk dette bruket, som ble overtatt av halvbroren Kristian Jokumsen i 1832. Sønnen Jørgen Kristiansen kjøpte også Lille Østenstad i 1888, og en gren av slekten har fortsatt den gården. På 1900-tallet ble Nordre Åby dyktig drevet med bær og grønnsaker. Jørgen Aaby har vært eier siden 1989, og bruket er kjent for sin jordbærproduksjon. Våningshuset skal være fra slutten av 1600-tallet og driftsbygningen fra 1867.
 
[[Nordre Åby (Asker gnr 60/1)|Gnr. 60/1]], [[Slemmestadveien (Asker)|Slemmestadveien]] 210. Edvard Jokumsen fikk dette bruket, som ble overtatt av halvbroren Kristian Jokumsen i 1832. Sønnen Jørgen Kristiansen kjøpte også Lille Østenstad i 1888, og en gren av slekten har fortsatt den gården. På 1900-tallet ble Nordre Åby dyktig drevet med bær og grønnsaker. Jørgen Aaby har vært eier siden 1989, og bruket er kjent for sin jordbærproduksjon. Våningshuset skal være fra slutten av 1600-tallet og driftsbygningen fra 1867.


I 1939 hadde bruket 93 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe og 7 griser.
I 1939 hadde bruket 93 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe og 7 griser.
Linje 47: Linje 48:
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22891@5198=on ''Norske Gaardnavne'']
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22891@5198=on ''Norske Gaardnavne'']
*{{folketelling|bf01058218000482|Aabye|1801|Asker prestegjeld}}
*{{folketelling|bf01058218000482|Aabye|1801|Asker prestegjeld}}
== Videre lesing ==
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 298-303.


{{artikkelkoord|59.8207496|N|10.4633871|Ø}}
{{artikkelkoord|59.8207496|N|10.4633871|Ø}}
Linje 54: Linje 59:
[[Kategori:Risenga (Asker)]]
[[Kategori:Risenga (Asker)]]
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer

Navigasjonsmeny