Ålhus krins: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ålhus krins|Ålhus krins]]''' (også skreve Aalhus) var ein skulekrins i [[Skulehistorie i Jølster|Jølster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Skulekrinsen dukkar fyrst opp i protokollane i 1882, men kan ha vore i drift tidligare.   
'''[[Ålhus krins|Ålhus krins]]''' (også skreve ''Aalhus'') var ein skulekrins i [[Skulehistorie i Jølster|Jølster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Skulekrinsen dukkar fyrst opp i protokollane i 1882, men kan ha vore i drift tidligare.   


I 1897 blei [[Svidal krins|Svidal skulekrins]] slått saman og lagt under Aalhus krins. Samanslåinga hadde blitt vedtatt av skulestyre i Jølster i 1896, men blei først gjennomført i 1897, da kyrkjedepartementet godkjente vedtaket.
Etter ei omregulering av krinsane i 1893, dekka krinsen gardane Solheim, Saareim, Aalhus, Nedrebø, Øvrebø, Hegrenæs og Bjørset. Krinsen hadde då 54 born, 30 veker skuletid og todelt skule. Gardane Solheimsnes og Sårheim vart flytta over til [[Svidal krins]] i 1894, men dette var dei råka gardane sterkt i mot. I 1897 blei [[Svidal krins|Svidal skulekrins]] slått saman og lagt under Aalhus krins. Samanslåinga hadde blitt vedtatt av skulestyre i Jølster i 1896, men blei først gjennomført i 1897, da kyrkjedepartementet godkjente vedtaket.


Det vart i perioden 1898 til 1900 også heldt privatskule i Aalhus. Dette var for barn under 15 år. Totalt var det 39 barn som blei undervist i privatskule dei to åra. Frå hausten 1900 var det berre fem barn som blei undervist utanfor folkeskulen i heile kommunen.
Det vart i perioden 1895 til 1900 også heldt privatskule i Aalhus. Totalt var det 39 barn som blei undervist i privatskule åra 1898-1900. Frå hausten 1900 var det berre fem barn som blei undervist utanfor folkeskulen i heile kommunen.
    
    
I 1959 blei det bestemt at dei fire skulekrinsane: Aalhus, [[Eikaas krins|Eikaas]], [[Gjesdal krins|Gjesdal]] og Sandal skulle samlast til «ein skulestad». Den nye skulen skulle vere på Vassenden. Da Vassenden skule blei opningsklar i 1968, vart Aalhus skulekrins nedlagt og innlemma i den nye skulen.  
I 1959 blei det bestemt at dei fire skulekrinsane: Aalhus, [[Eikaas krins|Eikaas]], [[Gjesdal krins|Gjesdal]] og Sandal skulle samlast til ein skulestad. Den nye skulen skulle vere på [[Vassenden skule (Jølster)|Vassenden]]. Da Vassenden skule blei opningsklar i 1968, vart Aalhus skulekrins nedlagt og innlemma i den nye skulen.  
==Skulehus==


==Skulehus==
=== Ålhus skulehus (1) ===
Når det blei bygga eit skulehus i Ålhus er usikkert. Det eldste tilfellet man høyrer om skulehuset er i femårmeldinga for «Jølster folkeskoler» frå 1891-1895. Der står det oppført at «Aalhus skolehus er opført af kretsen uden amtsbidrag og er saaledes kredsens eigedom». Skulehuset måtte derfor ha vore drift seinast i 1891.  
Det første skulehuset har vært bygd ein gong før 1886, då han omtalast i skulestyrets møteprotokoll. Då er skulehuset i Ålhus i så dårleg stand, at det er behov for renovering.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 6.</ref> I femårmeldinga for «Jølster folkeskoler» frå 1891-1895 står det om skulehuset at «''Aalhus skolehus er opført af kretsen uden amtsbidrag og er saaledes kredsens eigedom''»<ref>[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100303 Femårsmeldingar frå 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]</ref>. Då lærar Anders Pedersen Remme måtte slutte som lærar i 1897, var det på grunn av sjukdom ([[Tuberkulose|lungetæring]]). Skulestyret valde då å innvilge han vartpenge ([[ventelønn]]) sjølv om han berre hadde jobba i krinsen i to år, og beklaga samtidig for at Remme hadde måttet nytte det gamle skulehuset i Årdal, som «''har voret overmåde misligt i sanitær henseende, så denne omstændlighed ialfald må antages at have forværret hans tilstand''». Skulehuset var då ikkje lenger i bruk.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 48-49.</ref> Fram til ein bygde nytt skulehus, var undervisinga i leigde lokalar.
 
=== Privatskulen på Hegrenes (1895) ===
Då A. K. Vie starta privatundervising i 1895, hadde skulen tilhald på Hegrenes.  


I perioden 1896-1900 vart det bygd eit nytt skulehus i Aalhus. I femårsmeldinga frå same periode, står det fylgjande: «I Aalhus er bygget nyt skolehus med 2 klasseværelser, Hvis gulvflade er henholdsvis 6.5 X 7 og 6.5 X . Det nye skulehuset rommet ca. 30 barn.
=== Ålhus skulehus (2) ===
Kring 1897-1898 var prosessen med å få bygd nytt skulehus i Ålhus i gang, men krinsen var noko usamde om kvar ein skulle bygge det nye skulehuset og kor mykje kvar husstand skulle betale.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 53-54.</ref> Så seint som etter at grunnmuren var støypt våren 1899 fekk skulestyret ønske frå deler av krinsen om å flytte skuletomta lenger mot aust. Dette vart avvist.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 61.</ref> Skulehuset sto klart til bruk i 1900. I femårsmeldinga for åra 1896-1900 er det nye skulehuset skildra såleis: «''I Aalhus er bygget nyt skolehus med 2 klasseværelser, Hvis gulvflade er henholdsvis 6.5 X 7 og 6.5 X 5''». I ei stillingsutlysing for lærarposten i 1902 skildrast huset som eit «tidsmæssing skolehus med 2 klasseværelser og sløidlokale»<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 70.</ref>. Prisen for bygget vart på over 4000 kroner, mellom anna på grunn av store kostnadar for å planere lekeplassen.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 65.</ref> 


I 1956 blei det innlagt «drikkevatn og vassklosett» på skulen. Gangen vart også utvida og eit nytt rom til skulemateriell vart bygt.
I 1956 blei det innlagt «drikkevatn og vassklosett» på skulen. Gangen vart også utvida og eit nytt rom til skulemateriell vart bygd.


==Skuledagen==
==Skuledagen==
{{thumb|Ålhusskuleplan.jpg|Informasjon om skuletid og fag for folkeskulen i Jølster |Henta frå: Dagbok for Ålhus skulekrins 1960-1968}}
{{thumb|Ålhusskuleplan.jpg|Informasjon om skuletid og fag for folkeskulen i Jølster |Henta frå: Dagbok for Ålhus skulekrins 1960-1968}}I ''Skuleprotokoll for Ålhus skulekrins 1903-1968'' oppgis det at det i 1940 ikkje vart avheldt årsprøve (grunna krigen), og at elevane istaden har fått standpunktkarakterar. I den same protokollen oppgis det at engelsk vart innført som fag ved skulane i Jølster frå hausten 1966. I 1967 var det derfor berre gitt karakterar i muntleg engelsk.


==Skulevegen==
==Skulevegen==
==Lærarar==
==Lærarar==
I 1891 var lærarposten i [[Svidal krins|Svidal]] ledig, men den aktuelle kandidaten takka nei til jobben. Som ei mellombels løysing, tok lærar og kyrkjesongar Elias Fosheim over storskulen i Svidal, medan dotter hans, Dorthea, tok småskulen i Svidal. Søren M. Øvrebø skulle ha småskulen i Ålhus krins.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 21.</ref> Året etter vedtok skulestyret at Dorthea Fosheim også tok småskulen i Ålhus. Krinsen ba i 1893 om å bytte ut Dorthea Fosheim med Øvrebø, men fekk avslag fordi skulestyret var av den meining at posten snart kom til å bli ledig uansett. Fosheim kom på kant med mange av oppsitjarane i Ålhus krins (''meir om konflikta i artikkelen om [[Svidal krins]]'') og bytta i 1894 krins, slik at han vart lærar i Svidal i staden for i Ålhus. Lærarposten i Ålhus vart så ståande ledig ei tid, då ein ikkje fekk kvalifiserte søkjarar til posten.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 32.</ref>
I 1895 ønska Ålhus krins å tilsette læraren A. K. Vie i den ledige lærarstillinga, men fekk nei frå skulestyret. Resultatet vart at A. K. Vie oppretta privatskule og 15 av gardbrukarene i krinsen tok borna sine ut av folkeskulen og lot dei få undervising hos Vie.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 33.</ref> I dagboka for Ålhus skule er det for skuleåret 1895 notert at nesten alle borna i krinsen fekk privatundervising.<ref>Dagbok for Ålhus skulekrins, 1883-1904, side 46-47. Digital versjon på [https://www.digitalarkivet.no/ed60173561000049 Digitalarkivet.no].</ref> Vie fekk alt frå 1896 ein lærarpost i framhaldsskulen i Førde, så privatundervisinga har ikkje pågått veldig lenge.<ref>Møtebok for skulestyret i Førde, 1874-1916. Side 236. </ref> Den neste læraren skulestyret tilsette i krinsen, Anders P. Remme, var godt likt, og borna i Ålhus gjekk igjen i folkeskulen. 
O. A. Qvammen vart konstitiuert som melombels lærar i Ålhus i 1897, då lærar Remme var sjuk og ikkje kunne undervise. Året etter ga skulestyret lærarposten til Anders Andersen Fossen. Foreldra i Ålhus var ikkje nøgde med dette og i april 1898 meddeler 16 oppsitjarar skulestyret i Jølster at dei vil ta borna ut av folkeskulen frå Qvammen fråtrer som lærar.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 54-55. </ref> Qvammen tok over privatskuledrifta i Århus våren 1898. Samstundes vart ein del born utmelde frå folkeskulen i gamle [[Fluge krins]], som også vart undervist av Qvamme.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 56.</ref> Til samanlikning med protestutmeldingane i 1895, er det ein noko mindre andel av borna i krinsen som fekk privatundervising i 1898 enn 1895, men framleis 36 av 64 born i krinsen.<ref>Dagbok for Ålhus skulekrins, 1884-1904. Side 56-61. Digital versjon på [https://www.digitalarkivet.no/ed60173561000058 Digitalarkivet.no]. </ref>
Kyrkjesongar Anders Fossen var lærar i Ålhus nokre år, før det igjen vart krangel. Denne gongen ønska skulestyret å omorganisere skulen i Ålhus, slik at to lærarar skulle dele krinsen. Dette var Fossen sterkt i mot, som fekk støtte frå sognepresten i saka. Skulestyret var av ei anna meining, og tilsette Johannes Ålhus som lærar i folkeskulen og fortsettelsesskulen i Ålhus.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 72-75</ref>   
{| class="wikitable sortable"
{| class="wikitable sortable"
|-
|-
! Etternamn!! Fornamn!! Fødd!! Skule!! Tilsett år!! Slutta år !! Utdanning frå !!Merknad
! Namn!! Fødd!! Skule!! Tilsett år!! Slutta år !! Utdanning frå !!Merknad
|-
|  Elias Fossheim || 1846  || Ålhus, Svidal, Sunde, Søgnesand  || 1883 || 1893 || Balestrand 1867 og Stord 1870|| Kyrkjesongar. Lærar i [[Svidal krins|Svidal]] frå 1893. Fekk seinare jobb som lærar i Sunde og Søgnesand.
|-
|Dorthea Kristine Fosheim
|1877
|Ålhus, Svidal
|1892
|1893
|
|Dotter av lærar Elias Fosheim. Underviste småskulen
|-
|Søren M. Øvrebø
|
|Ålhus
|1891
|1892
|
|Underviste småskulen
|-
|A. K. Vie
|
|Privatskule
|1895
|1896
|
|Seinare tilsett i [[Skulehistorie i Førde|Førde]].
|-
|Anders Pederssen Remme
|
|Ålhus
|1895
|1897
|
|Måtte slutte p.g.a. [[Tuberkulose|lungetæring]]. Hadde vikar det siste året.
|-
|O. A. Qvammen
|
|Ålhus, Privatskule
|1897
|1898
|
|Konstituert melombels. Privatundervising i krinsen frå 1898.
|-
|  Anders Fossen || 1855 || Ålhus  || 1897, 1908 || 1902, 1912 || Hamar 1884 || Kyrkjesongar. Var lærar på Ålhus i to perioder: 1893-1900 og 1908-1912
|-
|  Johannes Ålhus || 1880 || Veiteberg, Aamot, Ålhus  || 1900 || 1908 || Elverum 1900 ||Lærar i Veiteberg og Aamodt fram til 1903, då lærar i Ålhus.
|-
|  Aud Bolæst || || Ålhus  || 1911 || 1912 || ||
|-
|-
| Fossheim|| Elias || 1846  || Ålhus  || 1883 || 1893 || Balestrand 1867 og Stord 1870||  
| Samuel Sandnes || 1890 || Ålhus  || 1912 || 1914 || Volda 1911 ||
|-
|-
| Fossen || Anders || 1855 || Ålhus  || 1893, 1908 || 1900, 1912 || Hamar 1884 || Var lærar på Ålhus i to perioder: 1893-1900 og 1908-1912
| Hermund Thune || 1891 || Ålhus  || 1914 || 1960 || Lærarskuleeksamen 1912 ||
|-
|-
| Ålhus || Johannes || 1880 || Ålhus  || 1900 || 1908 || Elverum 1900 ||  
| Kristianne Fluge || 1902 || Ålhus  || 1927 || 1941 || ||
|-
|-
| Bolæst || Aud || || Ålhus  || 1911 || 1912 || ||  
| Anne Blakar Sunde || || Ålhus  || 1951 || 1961 || || Lærarinne for 1. og 2. klasse
|-
|-
| Sandnes || Samuel  || 1890 || Ålhus  || 1912 || 1914 || Volda 1911 ||
| Kåre Aasen || || Ålhus  || 1961 || 1968 || ||
|-
|-
| Thune  || Hermund || 1891 || Ålhus  || 1914 || 1960 || Lærarskuleeksamen 1912 ||
| Almveig Sårheim  || || Ålhus  || 1961 || 1962 || || Lærarinne for 1. og 2. klasse
|-
|-
| Fluge  || Kristianne  || 1902 || Ålhus  || 1927 || 1941 || ||
| Erna Osvoll  || || Ålhus  || 1966 || 1968 || || Lærarinne for 1. og 2. klasse
|-
| Blakar Sunde  || Anne  || || Ålhus  || 1951 || 1961 || || Lærarinne for 1. og 2. klasse ||
|-
| Aasen  || Kåre  ||  || Ålhus  || 1961 || 1968 ||  ||
|-
| Sårheim || Almveig || || Ålhus  || 1961 || 1962 || || Lærarinne for 1. og 2. klasse
|-  
| Erna || Osvoll  || || Ålhus  || 1966 || 1968 || || Lærarinne for 1. og 2. klasse
|}
|}


==Foto==
==Fotnotar==
<references />
 
==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
===Prenta kjelder===
===Prenta kjelder===
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100303 Femårsmeldingar frå 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]
 
==== Bøker ====
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448243/ Espeland, Arne: Norske skulefolk. Stavanger, Dreyer (1934)]
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448243/ Espeland, Arne: Norske skulefolk. Stavanger, Dreyer (1934)]
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102505023/ Bakke, Karl: Norske skulefolk 1. Stavanger, Dreyer (1952)]
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102505023/ Bakke, Karl: Norske skulefolk 1. Stavanger, Dreyer (1952)]
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102505024/ Bakke, Karl: Norske skulefolk 2. Stavanger, Dreyer (1952)]
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102505024/ Bakke, Karl: Norske skulefolk 2. Stavanger, Dreyer (1952)]


===Digitale kjelder===
==== Avisar ====
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19560215_85_13_1 Firda Folkeblad 15.02.1956]
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19560215_85_13_1 Firda Folkeblad 15.02.1956]
===Ikkje-prenta kjelder===
 
*''Dagbok for Svidal og Ålhus skulekrins 1891-1914
==== Arkiv ====
*''Dagbok for Ålhus skulekrins 1883-1904
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100303 Femårsmeldingar frå 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]
*''Dagbok for Ålhus skulekrins 1904-1924
*Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918
*''Dagbok for Ålhus skulekrins 1914-1945
*Møtebok for skulestyret i Førde, 1874-1916
*''Dagbok for Ålhus skulekrins 1924-1968
*Dagbok for Svidal og Ålhus skulekrins 1891-1914. [https://media.digitalarkivet.no/view/241186/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*''Dagbok for Ålhus skulekrins 1945-1960
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1883-1904. [https://media.digitalarkivet.no/view/241185/1 Digital versjon] og Digitalarkivet.no.
*''Dagbok for Ålhus skulekrins 1960-1968
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1904-1924. [https://media.digitalarkivet.no/view/241187/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*''Skuleprotokoll for Svidal og Ålhus skulekrins 1892-1913
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1914-1945. [https://media.digitalarkivet.no/view/241188/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*''Skuleprotokoll for Ålhus og skulekrins 1903-1968
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1924-1968. [https://media.digitalarkivet.no/view/241189/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1945-1960. [https://media.digitalarkivet.no/view/241190/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1960-1968. [https://media.digitalarkivet.no/view/241191/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*Skuleprotokoll for Ålhus skule og Svidal skule, 1892-1913. [https://media.digitalarkivet.no/view/241183/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*Skuleprotokoll for Ålhus og skulekrins 1903-1968. [https://media.digitalarkivet.no/view/241184/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*Protokoll over undervisningspliktige born for Ålhus skulekrins, 1907. [https://media.digitalarkivet.no/view/241182/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
    
    
  [[Kategori:Jølster]]
  [[Kategori:Jølster]]
Skribenter
95 530

redigeringer