Ålhus krins: Forskjell mellom sideversjoner

 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:


=== Ålhus skulehus (1) ===
=== Ålhus skulehus (1) ===
Det første skulehuset har vært bygd ein gong før 1886, då han omtalast i skulestyrets møteprotokoll. Då er skulehuset i Ålhus i så dårleg stand, at det er behov for renovering.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 6.</ref> I femårmeldinga for «Jølster folkeskoler» frå 1891-1895 står det om skulehuset at «''Aalhus skolehus er opført af kretsen uden amtsbidrag og er saaledes kredsens eigedom''»<ref>[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100303 Femårsmeldingar frå 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]</ref>. Då lærar Anders Pedersen Remme måtte slutte som lærar i 1897, var det på grunn av sjukdom ([[Tuberkulose|lungetæring]]). Skulestyret valde då å innvilge han vartpenge (ventelønn) sjølv om han berre hadde jobba i krinsen i to år, og beklaga samtidig for at Remme hadde måttet nytte det gamle skulehuset i Årdal, som «''har voret overmåde misligt i sanitær henseende, så denne omstændlighed ialfald må antages at have forværret hans tilstand''». Skulehuset var då ikkje lenger i bruk.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 48-49.</ref> Fram til ein bygde nytt skulehus, var undervisinga i leigde lokalar.  
Det første skulehuset har vært bygd ein gong før 1886, då han omtalast i skulestyrets møteprotokoll. Då er skulehuset i Ålhus i så dårleg stand, at det er behov for renovering.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 6.</ref> I femårmeldinga for «Jølster folkeskoler» frå 1891-1895 står det om skulehuset at «''Aalhus skolehus er opført af kretsen uden amtsbidrag og er saaledes kredsens eigedom''»<ref>[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100303 Femårsmeldingar frå 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]</ref>. Då lærar Anders Pedersen Remme måtte slutte som lærar i 1897, var det på grunn av sjukdom ([[Tuberkulose|lungetæring]]). Skulestyret valde då å innvilge han vartpenge ([[ventelønn]]) sjølv om han berre hadde jobba i krinsen i to år, og beklaga samtidig for at Remme hadde måttet nytte det gamle skulehuset i Årdal, som «''har voret overmåde misligt i sanitær henseende, så denne omstændlighed ialfald må antages at have forværret hans tilstand''». Skulehuset var då ikkje lenger i bruk.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 48-49.</ref> Fram til ein bygde nytt skulehus, var undervisinga i leigde lokalar.


=== Privatskulen på Hegrenes (1895) ===
=== Privatskulen på Hegrenes (1895) ===
Linje 24: Linje 24:
==Skulevegen==
==Skulevegen==
==Lærarar==
==Lærarar==
Lærar og kyrkjesongar Elias Fosheim kom på kant med mange av oppsitjarane i Ålhus krins (''meir om konflikta i artikkelen om [[Svidal krins]]''). I 1891 var lærarposten i Svidal ledig, men den aktuelle kandidaten takka nei til jobben. Som ei mellombels løysing, tok lærar Fosheim over storskulen i Svidal, medan dotter hans, Dorthea, tok småskulen i Svidal. Søren M. Øvrebø skulle ha småskulen i Ålhus krins.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 21.</ref> Året etter vedtok skulestyret at Dorthea Fosheim også tok småskulen i Ålhus. Krinsen ba i 1893 om å bytte ut Dorthea Fosheim med Øvrebø, men fekk avslag fordi skulestyret var av den meining at posten snart kom til å bli ledig uansett. Elias Fossheim bytta i 1894 krins, slik at han vart lærar i Svidal i staden for i Ålhus. Lærarposten i Ålhus vart så ståande ledig ei tid, då ein ikkje fekk kvalifiserte søkjarar til posten.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 32.</ref>  
I 1891 var lærarposten i [[Svidal krins|Svidal]] ledig, men den aktuelle kandidaten takka nei til jobben. Som ei mellombels løysing, tok lærar og kyrkjesongar Elias Fosheim over storskulen i Svidal, medan dotter hans, Dorthea, tok småskulen i Svidal. Søren M. Øvrebø skulle ha småskulen i Ålhus krins.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 21.</ref> Året etter vedtok skulestyret at Dorthea Fosheim også tok småskulen i Ålhus. Krinsen ba i 1893 om å bytte ut Dorthea Fosheim med Øvrebø, men fekk avslag fordi skulestyret var av den meining at posten snart kom til å bli ledig uansett. Fosheim kom på kant med mange av oppsitjarane i Ålhus krins (''meir om konflikta i artikkelen om [[Svidal krins]]'') og bytta i 1894 krins, slik at han vart lærar i Svidal i staden for i Ålhus. Lærarposten i Ålhus vart så ståande ledig ei tid, då ein ikkje fekk kvalifiserte søkjarar til posten.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 32.</ref>  


I 1895 ønska Ålhus krins å tilsette læraren A. K. Vie i den ledige lærarstillinga, men fekk nei frå skulestyret. Resultatet vart at A. K. Vie oppretta privatskule og 15 av gardbrukarene i krinsen tok borna sine ut av folkeskulen og lot dei få undervising hos Vie.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 33.</ref> I dagboka for Ålhus skule er det for skuleåret 1895 notert at nesten alle borna i krinsen fekk privatundervising.<ref>Dagbok for Ålhus skulekrins, 1883-1904, side 46-47. Digital versjon på [https://www.digitalarkivet.no/ed60173561000049 Digitalarkivet.no].</ref> Vie fekk alt frå 1896 ein lærarpost i framhaldsskulen i Førde, så privatundervisinga har ikkje pågått veldig lenge.   
I 1895 ønska Ålhus krins å tilsette læraren A. K. Vie i den ledige lærarstillinga, men fekk nei frå skulestyret. Resultatet vart at A. K. Vie oppretta privatskule og 15 av gardbrukarene i krinsen tok borna sine ut av folkeskulen og lot dei få undervising hos Vie.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 33.</ref> I dagboka for Ålhus skule er det for skuleåret 1895 notert at nesten alle borna i krinsen fekk privatundervising.<ref>Dagbok for Ålhus skulekrins, 1883-1904, side 46-47. Digital versjon på [https://www.digitalarkivet.no/ed60173561000049 Digitalarkivet.no].</ref> Vie fekk alt frå 1896 ein lærarpost i framhaldsskulen i Førde, så privatundervisinga har ikkje pågått veldig lenge.<ref>Møtebok for skulestyret i Førde, 1874-1916. Side 236. </ref> Den neste læraren skulestyret tilsette i krinsen, Anders P. Remme, var godt likt, og borna i Ålhus gjekk igjen i folkeskulen.   


O. A. Qvammen vart konstitiuert som melombels lærar i Ålhus i 1897, då lærar Remme var sjuk og ikkje kunne undervise. Året etter ga skulestyret lærarposten til Anders Andersen Fossen. Foreldra i Ålhus var ikkje nøgde med dette og i april 1898 meddeler 16 oppsitjarar skulestyret i Jølster at dei vil ta borna ut av folkeskulen frå Qvammen fråtrer som lærar.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 54-55. </ref> Qvammen tok over privatskuledrifta i Århus våren 1898. Samstundes vart ein del born utmelde frå folkeskulen i gamle [[Fluge krins]], som også vart undervist av Qvamme.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 56.</ref> Til samanlikning med protestutmeldingane i 1895, er det ein noko mindre andel av borna i krinsen som fekk privatundervising i 1898 enn 1895, men framleis 36 av 64 born i krinsen.<ref>Dagbok for Ålhus skulekrins, 1884-1904. Side 56-61. Digital versjon på [https://www.digitalarkivet.no/ed60173561000058 Digitalarkivet.no]. </ref>  
O. A. Qvammen vart konstitiuert som melombels lærar i Ålhus i 1897, då lærar Remme var sjuk og ikkje kunne undervise. Året etter ga skulestyret lærarposten til Anders Andersen Fossen. Foreldra i Ålhus var ikkje nøgde med dette og i april 1898 meddeler 16 oppsitjarar skulestyret i Jølster at dei vil ta borna ut av folkeskulen frå Qvammen fråtrer som lærar.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 54-55. </ref> Qvammen tok over privatskuledrifta i Århus våren 1898. Samstundes vart ein del born utmelde frå folkeskulen i gamle [[Fluge krins]], som også vart undervist av Qvamme.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 56.</ref> Til samanlikning med protestutmeldingane i 1895, er det ein noko mindre andel av borna i krinsen som fekk privatundervising i 1898 enn 1895, men framleis 36 av 64 born i krinsen.<ref>Dagbok for Ålhus skulekrins, 1884-1904. Side 56-61. Digital versjon på [https://www.digitalarkivet.no/ed60173561000058 Digitalarkivet.no]. </ref>  
Linje 116: Linje 116:
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100303 Femårsmeldingar frå 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]  
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100303 Femårsmeldingar frå 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]  
*Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918
*Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918
*Møtebok for skulestyret i Førde, 1874-1916
*Dagbok for Svidal og Ålhus skulekrins 1891-1914. [https://media.digitalarkivet.no/view/241186/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*Dagbok for Svidal og Ålhus skulekrins 1891-1914. [https://media.digitalarkivet.no/view/241186/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1883-1904. [https://media.digitalarkivet.no/view/241185/1 Digital versjon] og Digitalarkivet.no.
*Dagbok for Ålhus skulekrins 1883-1904. [https://media.digitalarkivet.no/view/241185/1 Digital versjon] og Digitalarkivet.no.
Skribenter
95 789

redigeringer