Åltomten (Vang gnr. 78): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(42 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
| gateadr      =  
| gateadr      =  
| postnr        =  
| postnr        =  
| merknad      = {{Vangintro}}
}}
}}
{{thumb|Åltomten på Norgeskart.png|Åltomtens beliggenhet. ©norgeskart.no. Klikk for større kart|}}
{{thumb|Åltomten på Norgeskart.png|Åltomtens beliggenhet. ©norgeskart.no. Klikk for større kart|}}
Linje 69: Linje 70:
* 1838  nytt matrikkelnr. 210, løpenr. 267a og 267b
* 1838  nytt matrikkelnr. 210, løpenr. 267a og 267b
* 1886 nytt gardsnr. 78.
* 1886 nytt gardsnr. 78.
<u>Skyld:</u><br>
Ved utskriving av skatt på 1600 og 1700 tallet er Åltomten de aller fleste år oppgitt som halvgard. Er nevnt som ødegard i slutten av 1620-årene.<br>
* I 1647 skyldte garden 3 huder 2 skinn. 
* I 1649-61 3 huder 3 skinn.
* I 1723 ble skylden foreslått redusert med 9 skinn.
* I 1838 var skylden 8 daler 1 skilling.




'''Åltomten var et selvstendig gardsbruk fram til 1876'''<br>
'''Åltomten var et selvstendig gardsbruk fram til 1876'''<br>
78/1 Åltomten ble nedlagt som selvstendig bruk i 1876. Da ble garden solgt som tilleggsjord til nabogarden Hafsal (76/1). I 1934 ble Åltomtens areal sammenføyd med Hafsal, noe som førte til at registerenheten 78/1 ble slettet fra matrikkelen. Se forøvrig historien til Hafsal.  
78/1 Åltomten ble nedlagt som selvstendig bruk i 1876. Da ble garden solgt som tilleggsjord til nabogarden Hafsal (76/1). I 1934 ble Åltomtens areal sammenføyd med Hafsal, noe som førte til at registerenheten 78/1 ble slettet fra matrikkelen. Se forøvrig historien til Hafsal.  




Linje 116: Linje 126:
|}  
|}  


'''1640–1643'''<br>
'''Hans Bjørnsen''', bruker på Stor Dørum ca. 1635–1648, eide i 1636 1 hud 4 skinn jord i Åltomten. Årene etter varierer parten i Åltomten noe, se [https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3?page=523&searchText=vangsboka%202 Vangsboka 2] s. 520 (Stor-Dørum).
 
'''1640–1644'''<br>
'''Bottel''' [Bottolf]<br>
'''Bottel''' [Bottolf]<br>
Nevnt som odelsmann 1638–41 og som oppsitter 1640–42. Oppgitt med 8 skinn i forbindelse med betaling av baadsmandsskatt i 1636–44.  
Nevnt som odelsmann 1638–41 og som oppsitter 1640–42. Oppgitt med 8 skinn i forbindelse med betaling av baadsmandsskatt i 1636–44.  


'''Marj''' [Mari] blir også nevnt som oppsitter på 1½ hud 2 skinn i noen av disse årene.
'''Marj''' [Mari] eide 8 skinn i årene 1639–40 og 1½ hud 3 skinn 1643-44.
 
'''Hans Bjørnsen''', bruker på Stor Dørum ca. 1635–1648, eide i 1636 1 hud 4 skinn jord i Åltomten. Årene etter varierer parten i Åltomten noe, se [https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3?page=523&searchText=vangsboka%202 Vangsboka 2] s. 520 (Stor-Dørum).




'''1640–ca. 1692 '''<br>
'''1640–ca. 1692 '''<br>
'''Jens Pedersen Aaltombt'''<br>
'''Jens Pedersen Aaltombt'''<br>
Jens, f. ca. 1620, var bruker på Åltomten gjennom mange år, men delte sannsynligvis garden i 1641-42 med Bottolf, som da nevnes som oppsitter. Jens er registrert mange ganger på 1650, 60- og 70-tallet i forbindelse med betaling av ulike typer skatter.<br>
Jens, f. ca. 1620, var bruker på Åltomten gjennom mange år, men delte sannsynligvis garden i 1641-42 med Bottolf, som da nevnes som oppsitter. Jens er registrert mange ganger på 1650, 60- og 70-tallet i forbindelse med eiendomsbesittelsen og betaling av ulike typer skatter.<br>
Av barna til Jens kjennes: Peder f. ca. 1652, Oluff (Ole) f. ca. 1653, Svend, Siri, Erik?.<br>
Av barna til Jens kjennes: Peder f. ca. 1652, Oluff (Ole) f. ca. 1653, Svend, Siri, Erik?.<br>
I 1640–41 eide Jens 1 hud 4 skinn i Åltomten.
I 1640–41 eide Jens 1 hud 4 skinn i Åltomten. I 1644–46 eide både han og '''Marj''' (Mari) 1½ hud 2 skinn i garden. 




Linje 183: Linje 193:


'''1661'''<br>
'''1661'''<br>
I 1661 sådde Jens Aaltombten 6 tønner korn og fikk en avling på 30 tønner. Det utløste en tiendeskatt på 3 tønner. Han ble forøvrig krevet for 3 rdr 1 ort i leilendingsskatt. Han kreves også for 1 ort i [https://media.digitalarkivet.no/view/38672/323 Hammerspenge]<ref>Alminnelig jordebok med skatteligning for Gudbrandsdalen og Hedemarken, 1661, s. 337b-338a</ref>. Det er mulig at det gjelder [https://media.digitalarkivet.no/view/77158/151 leilendingsskatten]<ref>Landkommissariatet på Akershus og Akershus stiftamt, RA/EA-5869/R/Ra/L0005: Landkommissariatet på Akershus, 1661 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>.
I 1661 sådde Jens Aaltombten 6 tønner korn og fikk en avling på 30 tønner. Det utløste en tiendeskatt på 3 tønner. Han ble forøvrig krevet for 3 rdr 1 ort i leilendingsskatt. Han kreves også for 1 ort i [[Hammerspenge]]<ref>Alminnelig jordebok med skatteligning for Gudbrandsdalen og Hedemarken, 1661, s. 337b-338a</ref>. Det er mulig at det gjelder [https://media.digitalarkivet.no/view/77158/151 leilendingsskatten]<ref>Landkommissariatet på Akershus og Akershus stiftamt, RA/EA-5869/R/Ra/L0005: Landkommissariatet på Akershus, 1661 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>.




Linje 236: Linje 246:


'''1678'''<br>
'''1678'''<br>
I [https://www.digitalarkivet.no/rk20110504698332 fogderegnskapet]<ref>Fogderegnskap Hedmark, 1678-1679, s. 77</ref> dette året er et nytt navn '''Pouel Aaltombten''' innført som «paaboer, besider, eiger och bøger» med skyld 3 huder 3 skinn samt 1 ort i Hammerspenge.
I [https://www.digitalarkivet.no/rk20110504698332 fogderegnskapet]<ref>Fogderegnskap Hedmark, 1678-1679, s. 77</ref> dette året er et nytt navn '''Pouel Aaltombten''' innført som «paaboer, besider, eiger och bøger» med skyld 3 huder 3 skinn samt 1 ort i [[Hammerspenge]].


'''Jens Aaltombten''' står oppført på side 161 med tiendeskatt for korn- og erteravling.Vi finner det merkelig at Pouel Aaltombten dette året nevnes som eier – i en lang periode da Jens Aaltombten ellers hadde eierretten og drev garden. Når Jens blir krevet for tiendeskatt, så tyder også det på eierskap. Er det mulig at fogdens skriver skrev inn feil navn i jordeboka? Pouel er ikke nevnt i fogdens lister verken før eller senere, og vi har ingen andre kilder som sier noe om hans virksomhet på Åltomten. Usikkerhet om omkring personnavn oppstår også i 1684.   
'''Jens Aaltombten''' står oppført på side 161 med tiendeskatt for korn- og erteravling.Vi finner det merkelig at Pouel Aaltombten dette året nevnes som eier – i en lang periode da Jens Aaltombten ellers hadde eierretten og drev garden. Når Jens blir krevet for tiendeskatt, så tyder også det på eierskap. Er det mulig at fogdens skriver skrev inn feil navn i jordeboka? Pouel er ikke nevnt i fogdens lister verken før eller senere, og vi har ingen andre kilder som sier noe om hans virksomhet på Åltomten. Usikkerhet om omkring personnavn oppstår også i 1684.   
Linje 300: Linje 310:


'''1706–1712''' <br>
'''1706–1712''' <br>
'''Arne Tollufsen''', f. ca. 1656, fikk skjøte fra Svend Dæli 14.4, tinglyst 15.4.1706, mot 250 riksdaler. Han var først gift med Marte Gjevaldsdatter fra Bjølset i Elverum. Hun døde i 1703, og Arne giftet seg igjen 29.11.1705 med '''Else Svendsdatter''', datter av selgeren.
'''''Arne Tollufsen''' [Tollefsen] '''Dystvoll''''', f. ca. 1656, fikk skjøte fra Svend Dæli 14.4, tinglyst 15.4.1706, mot 250 riksdaler. Han var først gift med Marte Gjevaldsdatter fra Bjølset i Elverum. Hun døde i 1703, og Arne giftet seg igjen 29.11.1705 med '''Else Svendsdatter''', datter av selgeren.


I fogdeprotokollen for 1711 er Arne Tollufsen Aaltomten oppført som eier med 8 riksdaler 12 skilling i leilendingsskatt, 1 ort i Hammerspenge, 3 ort 6 skilling i proviantskatt, 2 ort i lægspenge, 1 rdr 3 ort 19 skilling i odelsskatt og 1 ort 8½ skilling i rosstjeneste.<br>
I fogdeprotokollen for 1711 er Arne Tollufsen Aaltomten oppført som eier med 8 riksdaler 12 skilling i leilendingsskatt, 1 ort i Hammerspenge, 3 ort 6 skilling i proviantskatt, 2 ort i lægspenge, 1 rdr 3 ort 19 skilling i odelsskatt og 1 ort 8½ skilling i rosstjeneste.<br>
Linje 341: Linje 351:
Vi har ingen sikre opplysninger om hvem Gudmund Aaltomten var. Han hadde verken eierskap til Åltomten eller noen tinglyst forpakteravtale og finnes derfor ikke i de offentlige kildene. Men rettstvisten i 1715 gir oss i hvert fall den opplysning at han var gift med Kari Gulbrandsdatter. Hun møtte i retten 5. november 1715 for å vitne for sin mann. Utover det må vi ty til kirkebøkene for å finne noen mulige opplysninger om Gudmund Aaltomten.
Vi har ingen sikre opplysninger om hvem Gudmund Aaltomten var. Han hadde verken eierskap til Åltomten eller noen tinglyst forpakteravtale og finnes derfor ikke i de offentlige kildene. Men rettstvisten i 1715 gir oss i hvert fall den opplysning at han var gift med Kari Gulbrandsdatter. Hun møtte i retten 5. november 1715 for å vitne for sin mann. Utover det må vi ty til kirkebøkene for å finne noen mulige opplysninger om Gudmund Aaltomten.


I ministerialboka<ref>Ministerialbok nr. 1, 1683-1713, s. 138-139</ref> for 1710 finner vi '''Gudmund Upsal''' som brudgom 30.11.1710, men bruden nevnes ikke. Det var viktigere den gangen å føre inn brudgommens forlover. Gudmunds forlover var Helje Narmoe.   
Vi finner '''Gudmund Upsal''' som brudgom 30.11.1710, men bruden nevnes ikke. Det var viktigere den gangen å føre inn brudgommens forlover. Gudmunds forlover var Helje Narmoe.   
 
I mars 1712 ble '''Gudmund Olsen Aaltomt''' innført som far til dattera Kari. Mora nevnes ikke, men hun var antakelig nevnte Kari Gulbrandsdatter. En av fadderne var Gulbrand Skraastad, som sannsynligvis var han som kjøpte Åltomten i 1712. I kirkeboka for 1715 finner vi Gudmunds og Karis barn nr. 2. Barnet ble døpt ''Gulbrand'' 14. juli 1715. Blant fadderne var Lisbet Upsal (Oppsal) – vi antar at hun var Lisbet Larsdatter som ble gift 6.11.1712 med Åltomtens eier fra samme år – Gulbrand Olsen Skraastad, se 1712–1721.


Hvis disse antakelsene er riktige, var Gudmunds fars fornavn Ole.
I mars 1712 ble '''Gudmund Olsen Aaltomt''' innført som far til dattera Kari. Mora nevnes ikke, men hun var antakelig nevnte Kari Gulbrandsdatter. En av fadderne var Gulbrand Skraastad, som kjøpte Åltomten i 1712. I kirkeboka for 1715 finner vi Gudmund Aaltomtens og Kari Gulbrandsdatters barn nr. 2. Barnet ble døpt ''Gulbrand'' 14. juli 1715. Blant fadderne var Lisbet Upsal (Oppsal) – vi antar at hun var Lisbet Larsdatter som ble gift 6.11.1712 med Gulbrand Olsen Skraastad, Åltomtens eier fra samme år –  se 1712–1721. Hvis disse antakelsene er riktige, var Gudmunds fars fornavn Ole.  


– En Gudmund Olsen Tomter ble begravet 2.12.1742. Han var 53 år gammel, altså født ca. 1689, gift. I ministerialprotokollen for 1689 finner vi ''Ole Tombters'' barn ''Gudmund'' døpt 3.2.1689. Kan dette være Gudmund Olsen Aaltomt?
Gudmund bodde på Åltomten fram til 1720 eller 1721 (han var fadder for Ole Tomtens og Maren Andersdatters barn Johan ved dåpen 3. mars 1720). Det er naturliug å tro at Gudmund fortsatte jobben som gardsbestyrer på Åltomten etter at den nye eieren Gulbrand Olsen Skraastad overtok garden i 1712 og attpå til fikk bygselbrev på Stor-Oppsal i 1713. Han fikk nok å gjøre der.


En Kari Gulbrandsdatter ble begravet 17.12.1749, 81 år gammel. Hun skulle da være født 1668.
En Gudmund Olsen Tomter ble begravet 2.12.1742. Han var 53 år gammel, altså født ca. 1689, gift. Går vi 53 år bakover i tid, kommer vi til år 1689. I kirkeboka det året finner vi Ole Tombters barn ''Gudmund'' døpt 3.2.1689. Vi tror dette er «vår» Gudmund Olsen Aaltomt.  


Vi har ikke funnet noe mer om Gudmund Aaltomten og Kari Gulbrandsdatter.
– En Kari Gulbrandsdatter ble begravet 17.12.1749, 81 år gammel. Hun skulle da være født 1668.  




Linje 373: Linje 381:


'''1737–1744 (nordre del)'''<br>
'''1737–1744 (nordre del)'''<br>
'''Ole Erichsøn Øvre Skraastad''' mente seg odelsberettiget til garden. På tinget 5.11.1729 hadde han lyst ut pengemangel til garden, og i 1736 truet han med odelssak. Partene ble forlikte om dette, og Kield Jenssøn underskrev 17.4.1737 skjøte på den nordre halvparten av garden til Ole Erichsøn mot at Ole betalte halvparten av de 300 riksdaler som Kield i 1734 hadde lånt av Engebret Tollevsen Ophuus, Anders Nielsen Væstgaard og Halvor Halsteenssen. Ole måtte låne disse 150 riksdalerne, og fikk ordnet det med Engebret Tollevsen Ophuus ved en obligasjon tinglyst 21.12.1737.       
'''Ole Erichsen Øvre Skraastad''' mente seg odelsberettiget til garden. På tinget 5.11.1729 hadde han lyst ut pengemangel til garden, og i 1736 truet han med odelssak. Partene ble forlikte om dette, og Kield Jenssøn underskrev 17.4.1737 skjøte på den nordre halvparten av garden til Ole Erichsen mot at Ole betalte halvparten av de 300 riksdaler som Kield i 1734 hadde lånt av Engebret Tollevsen Ophuus, Anders Nielsen Væstgaard og Halvor Halsteenssen. Ole måtte låne disse 150 riksdalerne, og fikk ordnet det med Engebret Tollevsen Ophuus ved en obligasjon tinglyst 21.12.1737.       


<u>Skjøtet</u><ref>Pantebok nr. 4b, 1735-1738, s. 527</ref> lyder slik:    
<u>Skjøtet</u><ref>Pantebok nr. 4b, 1735-1738, s. 527</ref> lyder slik:    
Linje 390: Linje 398:
'''1742–1748 (søndre del)'''<br>
'''1742–1748 (søndre del)'''<br>
'''Johannes Olssøn Lille Gaalaas-eier'''<br>
'''Johannes Olssøn Lille Gaalaas-eier'''<br>
Kjeld Jenssøn, som hadde beholdt den søndre delen etter delingen i 1737, avsluttet sin tid som eier og bruker på Åltomten da han i 1742 solgte den søndre delen til Johannes Olssøn Lille Gaalaas-eier. Kield Jenssøn skrev ut skjøte 28.2.1742, tinglyst 31.3.1742, mot 160 riksdaler og overtagelse av all hvilende pantegjeld. Han sikret seg og hustruen føderåd på livstid i boligen Backen på den søndre delen.<br>
Kjeld Jenssøn, som hadde beholdt den søndre delen etter delingen i 1737, avsluttet sin tid som eier og bruker på Åltomten da han i 1742 solgte den søndre delen til Johannes Olsen Lille Gaalaas-eier. Kield Jenssøn skrev ut skjøte 28.2.1742, tinglyst 31.3.1742, mot 160 riksdaler og overtagelse av all hvilende pantegjeld. Han sikret seg og hustruen føderåd på livstid i boligen Backen på den søndre delen.<br>
Nevnte skjøte ble også underskrevet av Ole Erichsen, eieren av den nordre delen. Han bekreftet i skjøtet at Johannes Olssøn hadde betalt ham 10 riksdaler for odelsretten til den nordre delen. <br>
Nevnte skjøte ble også underskrevet av Ole Erichsen, eieren av den nordre delen. Han bekreftet i skjøtet at Johannes Olsen hadde betalt ham 10 riksdaler for odelsretten til den nordre delen. <br>
Den gamle stua med bu, det søndre fehuset, den gamle østre låven, og et rom i stabburet skulle følge den søndre delen. Forøvrig skulle det være felles bruk av stallen, størhuset og badstua. Dette tyder på at det ikke ble bygd opp hus til to garder i denne perioden.                                                                                                                                                                 
Den gamle stua med bu, det søndre fehuset, den gamle østre låven, og et rom i stabburet skulle følge den søndre delen. Forøvrig skulle det være felles bruk av stallen, størhuset og badstua. Dette tyder på at det ikke ble bygd opp hus til to garder i denne perioden.                                                                                                                                                                 


Linje 413: Linje 421:
1'''744–1771 (nordre del)''' <br>
1'''744–1771 (nordre del)''' <br>
'''Ole Johannesen'''<br>
'''Ole Johannesen'''<br>
13.4.1744 solgte Ole Erichsøn sin del, den nordre, ved [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319301305 skjøte]<ref>Pantebok nr. 5, 1738–1744, s. 695</ref> til '''Ole Johannesen''', sønnen til Johannes Olssøn Lille Gaalaas-eier, som hadde kjøpt den søndre delen i 1742. Far og sønn ble dermed eiere av hver sin halvpart av Åltomten.  
13.4.1744 solgte Ole Erichsen sin del, den nordre, ved [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319301305 skjøte]<ref>Pantebok nr. 5, 1738–1744, s. 695</ref> til '''Ole Johannesen''', sønnen til Johannes Olsen Lille Gaalaas-eier, som hadde kjøpt den søndre delen i 1742. Far og sønn ble dermed eiere av hver sin halvpart av Åltomten.  
 
<u>Litt mer om Ole Erichsen:</u>                                                                                                                                                                          Ole Erichsens hustru var Gunor Larsdatter f. 1714. De fikk sju barn. De to første barna ble født på nordre Åltomten mens Ole fortsatt var innehaver av denne delen. Etter salget i 1744 flyttet familien til husmannsplassen Åltomteie hvor de fem siste barna kom til verden. Kona Gunor døde der i 1768, Ole døde samme sted 1772.
 




Linje 459: Linje 470:


'''1802'''<br>
'''1802'''<br>
Aaltomten må i en eller annen sammenheng ha vært tilknyttet Storhamargodset, for 14.12.1802 ble det tinglyst et krav<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340074 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 544]</ref> fra Storhamars unge eier Fredrik Borchgrevink om at Johannes Pedersen Aaltomten må betale «en gang for alle» 6 riksdaler 48 skilling for årlig skyldige rettigheter, foring og vissøre. Kravet er datert 26.10.1801 og undertegnet F. Borchgrevink. Fredrik Borchgrevink var født 1776, han kjøpte Storhamar på auksjon i år 1800.
Aaltomten må i en eller annen sammenheng ha vært tilknyttet Storhamargodset, for 14.12.1802 ble det tinglyst et krav <ref>Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 544</ref>fra Storhamars unge eier Fredrik Borchgrevink om at Johannes Pedersen Aaltomten må betale «en gang for alle» 6 riksdaler 48 skilling for årlig skyldige rettigheter, foring og vissøre. Kravet er datert 26.10.1801 og undertegnet F. Borchgrevink. Fredrik Borchgrevink var født 1776, han kjøpte Storhamar på auksjon i år 1800.


Johannes Pedersen døde rundt 1. august 1806, 65 år gammel. Kona Kari Pedersdatter overtok dermed igjen eierretten til Åltomten, men overdro snart garden til sin eldste sønn, korporal Peder Johannesen.
Johannes Pedersen døde rundt 1. august 1806, 65 år gammel. Kona Kari Pedersdatter overtok dermed igjen eierretten til Åltomten, men overdro snart garden til sin eldste sønn, korporal Peder Johannesen.




'''1807–1830'''<br>
'''1806–1830'''<br>
'''Peder Johannesen,''' f. 1774, fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340306 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 776]</ref> fra moren 23.12.1806, tinglyst 3.2.1807, mot 2500 riksdaler ''Dansk Courant.'' Åltomten beskrives som halvgard beliggende i Hommelstadfjerdingen, med matrikkelnr. 48 og løpenr. 179. Formelt eierskifte ble fastsatt til 14. april 1807, hvoretter Kari skulle nyte føderåd fra sønnen «efter derom indgangen Foreening». Kari Pedersdatter skrev ut skjøtet med bistand fra sin verge Anders Andersen Lille Opsahl. I handelen fulgte det med løsøre.     
'''Peder Johannesen,''' f. 1774, fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340306 skjøte]<ref>Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 776</ref> fra moren 23.12.1806, tinglyst 3.2.1807, mot 2500 riksdaler ''Dansk Courant.'' Åltomten beskrives som halvgard beliggende i Hommelstadfjerdingen, med matrikkelnr. 48 og løpenr. 179. Formelt eierskifte ble fastsatt til 14. april 1807, hvoretter Kari skulle nyte føderåd fra sønnen «efter derom indgangen Foreening». Kari Pedersdatter skrev ut skjøtet med bistand fra sin verge Anders Andersen Lille Opsahl. I handelen fulgte det med løsøre.     


Peder var første gang gift 1810 med '''Olea Johansdatter''' fra Tommelstad, hun født 1784, død 1818. De var barrnløse. Peder ble gift 2. gang 25.10.1819  med '''Karen Petersdatter''' '''Nashaug''', 26 år, født på Biri 1792. Hun er også nevnt som Pettersdatter og Pedersdatter. Peder og Karen fikk seks barn, den eldste, Johannes Pedersen, ble født på Åltomten 1820 og døde 1904 på Vangs gamlehjem. Se «Brukere».<br>
Peder var første gang gift 1810 med '''Olea Johansdatter''' fra Tommelstad, hun født 1784, død 1818. De var barrnløse. Peder ble gift 2. gang 25.10.1819  med '''Karen Petersdatter''' '''Nashaug''', 26 år, født på Biri 1792. Hun er også nevnt som Pettersdatter og Pedersdatter. Peder og Karen fikk seks barn, den eldste, Johannes Pedersen, ble født på Åltomten 1820 og døde 1904 på Vangs gamlehjem. Se «Brukere».<br>
Linje 503: Linje 514:
'''1833–1845''' <br>
'''1833–1845''' <br>
'''Anders Paulsen''' døde 2.4.1844 bare 42 år gammel. Ved skiftet etter ham 24.4.1845 ble garden tatt til inntekt for 1600 spesidaler. Av løsøret var en trøskemaskin i låven av antatt verdi 25 spd. Løsøret ble (delvis) solgt for 450 spd. Til deling 220 spesidaler. Etter at skiftet var holdt, ble garden solgt  til Fredrik Mikkelsen Findborud.
'''Anders Paulsen''' døde 2.4.1844 bare 42 år gammel. Ved skiftet etter ham 24.4.1845 ble garden tatt til inntekt for 1600 spesidaler. Av løsøret var en trøskemaskin i låven av antatt verdi 25 spd. Løsøret ble (delvis) solgt for 450 spd. Til deling 220 spesidaler. Etter at skiftet var holdt, ble garden solgt  til Fredrik Mikkelsen Findborud.
'''1838''' Åltomten fikk nytt matrikkelnummer 210.
'''1845-1861'''<br>
'''Fredrik Mikkelsen,''' f. Finnborud 1815, død i Kristiania 1873, fikk skjøte 19.4.1845, tinglyst 5.5.1845, mot 1600 spesidaler og føderåd til Karen Petersdatter Aaltomten og overtakelse av gardens panteheftelser. Skjøtet<ref>Pantebok nr. 5b, 1844-1847, s. 465</ref>  ble utstedt av Karen Petersdatters sønn Johannes Pedersen, som oppga seg selv som eier av garden. Han skrev ut skjøtet etter råd fra sin "beskikkede Curator" Thore Wartomten. Fredrik Mikkelsen leverte straks til tinglysing en omfattende og detaljert "Forskrivelse" om livsvarig føderåd til enken Karen Petersdatter.
Frederik fikk foretatt en branntaksering i 1857 som gir et godt bilde av bygningene  på garden, se [[Brandtaxtforretning paa Gaarden Aaltomten i Vang 1857|Branntakst 1857.]]
Fredrik Mikkelsen maktet ikke å betjene den samlede gjelden på 2515 spesidaler til sju forskjellige kreditorer med den følge at garden ble underlagt offentlig auksjon. Auksjonen ble avholdt i kommunebygningen ved Vang kirke 30. september 1861, og garden ble solgt ved skjøte til handelsborger Christian Platou.
'''1861-1866'''<br>
'''[https://www.nb.no/items/6d6dba8262384b89cce5a22783a6e301?page=19&searchText=hamar%20borgerbok Christian Fredrik Stoud Platou]''' <ref>Østby, Arvid: Hamar borgerbok, 1. utg. 1943</ref> (1824-1883), handelsborger, fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070320310007 auksjonsskjøte]<ref>Pantebok nr. 9, 1862-1865, s. 6 </ref> 21.2.1862 av sorenskriver Abraham Falk Muus for 3207 spesidaler som var Platous bud. Skjøtet ble tinglyst 22.2.1862.<br>
Eieren, kjøpmann Chr. Platou var bosatt i Hamar. Ved folketellingen i 1865 er tjenestedrengen Peder Hansen ført opp som bruker. Det er interessant å se hvor mange ansatte som likevel bor på garden:
{| class="wikitable"
|Tjenestedrengen Peder  Hansen, 26 år, født i Ringsaker, bruker på Åltomten.
Andre beboere:<br>
tjenestepike Marthe  Hansdatter fra Elverum, 37 år, ugift<br>
tjenestepike Maren Nilsdatter fra Nes, 16 år, ugift<br>
tjenestedreng Lars Christiansen fra Vang, 25 år, ugift<br>
tjenestedreng Martin Torstensen fra Odalen, 23 år, ugift<br>
lægdslem Andreas Pedersen fra Vang, 11 år<br>
føderådskone Karen Petersdatter fra Biri, 74 år<br>
enke Helene Pedersdatter, hennes datter, 38 år, ugift.
Utsæd:  2¼ tønner rug, 12½ tønner bygg, 12½ tønner  blandkorn, 5 tønner havre, 2 tønner erter og 45 tønner poteter.  <br>
Besetning: 5 hester, 20  kveg, 9 sauer, 5 svin
|}
'''1866'''<br>
Ved et makeskifte 16.5.1866 byttet Christian Platou og Ole Ajer (Ajer i Furnes) eiendommer.<br>
I oppgjøret overtok Platou Åltomten og de hvilende pengeheftelsene på tilsammen 6365 spd - samt forpliktelsene i et føderåd fra 1852 til Johannes Andersen Bjørge, enkemannen etter tidligere eier Anne Tommesdatter.<br>
Ole Ajer overtok Åltomten og de på garden hvilende 3744 spd i pengeheftelser - samt gjeldende føderåd til Karen Petersdatter Aaltomten.<br>
[https://www.digitalarkivet.no/tl20070322380583 Makeskiftedokumentet]<ref>Pantebok nr. 4, 1862-1872, s. 276</ref> viser at siden Ajer hadde en vesentlig høyere verdi enn Aaltomten, måtte Christian Platou betale et mellomlag på 3750 spd til Ole Ajer. 
'''1866-1868'''<br>
'''Ole Eriksen Ajer''' ble altså eier av Åltomten ved makeskiftet av 16.5.1866. Men Ole maktet ikke å holde på garden, for to og et halvt år senere, 14. desember 1868, ble garden igjen satt under auksjon.
'''1868-1870''' <br>
'''Christian Fredrik Stoud Platou''' overtok Åltomten for andre gang. Han kjøpte tilbake garden ved et nytt auksjonsskjøte datert 29.12.1868, tinglyst 11.1.1869. Hans bud på 3692 spesidaler ble antatt. En av heftelsene var det hvilende føderådet til Karen Petersdatter Aaltomten.<br>
Det ble forøvrig satt ni betingelser (conditioner) for oppgjøret. Disse og andre opplysninger framgår av [https://www.digitalarkivet.no/tl20070322380775 auksjonsdokumentet] i pantebok nr. 4, 1862-1872, på side 467 og 468. Gardens matrikkelbetegnelse var matr. no. 210, løpenr. 267.
'''1870-1876'''<br>
'''Christian Johannessen Dobloug'''<br>
fra Østre Dobloug i Furnes, f. 1840, fikk skjøte 19.1.1870, tinglyst 22.1.1870, mot 4200 spesidaler og videreføring av det nevnte føderådet. Samtidig ble sætra på Lageråkvisla makeskiftet mot sætra på Nysætra, som tidligere hadde fulgt Ajer. Hvis Ajer skulle bli tatt tilbake på odel, skulle ikke makeskiftet gjelde.<br>
Christian Johannessen Dobloug ble gift i Veldre kirke 18.2.1870 med '''Lise Johannesdatter''', f. Asla i Veldre 1845. Christian døde 20.2.1875, hvoretter Lise ble sittende i uskiftet bo, men hun solgte snart Åltomten til Helge Helgesen Hafsahl.
Ved folketellingen i 1875 er det ikke husdyr på Åltomten. Utsæden er 3 tønner rug, 4 t. bygg, 6 t. blandkorn, 4 t. havre, 2 t. erter, 20 t. poteter, 40 skålpund græsfrø. Beboere er Gudbrand Jensen, oppført som ''Inderst, Dagarbeider, Jordarbeider'', f. 1835, kona Maria Mikkelsdatter, f. 1840 i Vang,  og sønnen Andreas, f. 1873, og en udøpt sønn, f. 1875. Føderådskona Karen Petersdatter, f. 1792, bor fortsatt her med sønnedatteren Mina Johansdatter, som hjelper ''Bedstemoderen''.  
'''1876'''<br>
'''Åltomten opphørte som en selvstendig gard i Vang da den i 1876 ble tillagt Hafsal.'''<br>
Følgende kjøpekontrakt ble inngått 12. april 1876 mellom Lise Dobloug Aaltomten og Helge Helgesen Hafsahl: [[Kjeldearkiv:Kjøpekontrakt Åltomten 1875|Kjøpekontrakt Åltomten.]] [https://www.digitalarkivet.no/tl20070323310249]<br>
[https://www.digitalarkivet.no/tl20070323310249 Skjøte]<ref>Pantebok nr. 5, 1872-1884, s. 247  </ref> til Helge Helgesen Hafsahl ble utstedt samme dato - 12. april 1876 - og underskrevet av Lise Dobloug.
Garden Åltomten var med dette borte, men føderådsbygningen og et par andre mindre bygninger ble fortsatt stående og nyttiggjort av Hafsals eiere. Den ervervede grunnen beholdt Åltomtens matrikkelbetegnelse gnr. 77 bnr. 1 i mange år framover – inntil den ble sammenføyet med 76/1 Hafsal 7. april 1937.
Det ble aldri fradelt noen eiendommer fra 78/1 Åltomten før garden ble solgt til Hafsal 12.4.1876. Men 27. desember samme år sørget Helge Hafsahl for fradeling av 10 dekar jord fra nyinnkjøpte Åltomten, som han byttet mot 10 dekar av nabogarden Vestre Tomten. Arealet fra Åltomten fikk matr.nr. 210, løpenr. 267 b, i 1886, endret til gnr. 78 bnr. 2 i matrikkelen av 1878. Navn: Aaltomten. Skylddelingsdokumentene ble tinglyst 11.1.1877.   
'''1900'''<br>
Ved en skylddelingsforretning<ref>Pb 9-377  II fol. 187</ref> 8.9., tgl. 4,12.1900, ble en ny, større parsell fradelt 78/1 Aaltomten. Parsellen grenset mot nord til gjenværende del av Aaltomten, mot øst til overnevnte jordstykke av Aaltomten, mot syd til et jordstykke av Vestre Tomten, mot vest til Hafsal. Parsellens skyld: 86 øre. Aaltomtens gjenværende skyld: 16 mark 26 øre. Parsellen ble registrert som gnr. 78 bnr. 3 Aaltomtstykket.
'''1905'''<br>
Skjøte<ref>Pantebok 11-246</ref> på 78/1 Åltomten m. fl. eiendommer datert 25. og 29. april, tinglyst 6.5.1905, fra arvingene i Helge Helgesen Hafsahls bo til Andreas Karset og dr. Peder Hafsahl.
'''1934'''<br>
I sitt testamente<ref>Pantebok 47-164</ref> av 15.9.1934, tinglyst 15.1.1935, skriver dr. Peder Hafsahl at hans halve eierrett i Åltomten m. fl. eiendommer skal tilfalle Aage og Leif Karset.
'''1935'''<br>
I skjøte<ref>Pantebok nr. 47, 1934-1935, s. 726</ref> av 25.6., tinglyst 1.8.1935, fra arvingene etter avd.lege Peder Hafsahl, Andreas Karset og hans hustru Johanne Karset f. Hafsahl overdras deres eiendommer Hafsal, Kjelsrud, Vestre Tomten, Tomten og Åltomten (78/1,2 og 3) til Aage og Leif Karset.<br>
Skjøtet ble underskrevet av H. Hafsahl Karset, Karen Ingvoldstad og Arne Chr. Karset.
'''1937''' Å'''ltomten slettes fra Vangs matrikkel'''<br>
78/1 Aaltomten, 78/2 Aaltomten  og 78/3 Aaltomtstykket ble sammenføyet med 76/1 Hafsal 7. april 1937 og ble dermed slettet fra Vangs matrikkel.
== Fradelte eiendommer ==
Ingen fradelte eiendommer:  <br>
Det ble aldri fradelt noen eiendommer fra 78/1 Åltomten før garden ble solgt til Hafsa1 12.4.1876. Men 27. desember samme år sørget Helge Hafsahl for fradeling av 10 dekar jord fra nyinnkjøpte Åltomten, som han byttet mot 10 dekar av nabogarden Vestre Tomten. Arealet fra Åltomten fikk matr.nr. 210, løpenr. 267 b, i 1886, endret til gnr. 78 bnr. 2 i matrikkelen av 1878. Navn: Aaltomten. Skylddelingsdokumentene ble tinglyst 11.1.1877.
Ved en skylddelingsforretning<ref>1900  Pb 9-377   II fol. 187</ref> 8.9., tgl. 4,12.1900, ble en ny, større parsell fradelt 78/1 Aaltomten. Parsellen grenset mot nord til gjenværende del av Aaltomten, mot øst til overnevnte jordstykke av Aaltomten, mot syd til et jordstykke av Vestre Tomten, mot vest til Hafsal. Parsellens skyld: 86 øre. Aaltomtens gjenværende skyld: 16 mark 26 øre. Parsellen ble registrert som gnr. 78 bnr. 3 Aaltomtstykket.


== Jord, skog og husdyr ==
== Jord, skog og husdyr ==
Linje 532: Linje 634:
|1723
|1723
|1832
|1832
|1865*
|1875
|-
|-
|Utsæd (tønner)
|Utsæd (tønner)
Linje 538: Linje 642:
|6
|6
|12 ½
|12 ½
|*)
|**)
|-
|-
|Avling (tønner)
|Avling (tønner)
Linje 544: Linje 650:
|25,6
|25,6
|60
|60
|
|
|}
|}
<nowiki>*</nowiki>) FT 1865: Utsæd:  2¼ tønner rug, 12½ tønner bygg, 12½ tønner blandkorn, 5 tønner havre, 2 tønner erter og 45 tønner poteter.
<nowiki>**</nowiki>) FT 1875: Utsæd: 3 tønner rug, 4 t. bygg, 6 t. blandkorn, 4 t. havre, 2 t. erter, 20 t. poteter, 40 skålpund græsfrø.




Linje 595: Linje 707:
|9
|9
|
|
|
|-
|1865
|5
|20
|5
|9
|
|
|-
|1875
|Ingen hester
|0
|0
|0
|0
|
|
|}
|}
Linje 723: Linje 851:


Barn:<br>
Barn:<br>
1.  ''Dorthe'', f. her, døpt 13.12.1739, begr. 30.12.1739 (Åltomten)<br>
1.  ''Dorthe'', f. Aaltomten, døpt 13.12.1739, begr. 30.12.1739<br>
2.  ''Dorthe'', f. her, døpt 13.11.1740 (Åltomten)<br>
2.  ''Dorthe'', f. Aaltomten, døpt 13.11.1740 <br>
3.  ''Erich,'' døpt 10.5.1744 (Åltomteie)<br>
3.  ''Erich,'' f. Aaltomteie, døpt 10.5.1744 <br>
4.  ''Lars'', døpt 3.4.1747 (Åltomteie)<br>
4.  ''Lars'', f. Aaltomteie, døpt 3.4.1747 <br>
5.  ''Elen'', døpt 3.8.1749 (Åltomteie)<br>
5.  ''Elen'', f. Aaltomteie, døpt 3.8.1749 <br>
6.  ''Johanna'', døpt 19.9.1751 (Åltomteie), begr. 1.1.1752, 12 uker (Åltomteie)<br>
6.  ''Johanna'', f. Aaltomteie, døpt 19.9.1751, begravet 1.1.1752, 12 uker Aaltomteie<br>
7.  ''Hans'', døpt 11.6.1753 (Åltomteie)
7.  ''Hans'', f. Aaltomteie, døpt 11.6.1753  




Linje 779: Linje 907:
'''1806-1830'''<br>
'''1806-1830'''<br>
'''''Peder Johannesen''''', døpt 27.2.1774, d. 13.6.1830, corporal, gift 1. gang 24.8.1810 med '''''Olea''' [Olia] '''Johansdatter''''' fra Tommelstad, døpt 23.8.1784, død 30.5.1818.<br>
'''''Peder Johannesen''''', døpt 27.2.1774, d. 13.6.1830, corporal, gift 1. gang 24.8.1810 med '''''Olea''' [Olia] '''Johansdatter''''' fra Tommelstad, døpt 23.8.1784, død 30.5.1818.<br>
Han ble gift 2. gang 25.10.1819 med '''''Karen Pedersdatter''''', f. Biri ca. 1793. Det var skifte etter Peder i 1833. Karen ble boende på Åltomten som føderådskone til hun døde 20.12.1879, 87 år gammel.  
Han ble gift 2. gang 25.10.1819 med '''''Karen Petersdatter''''', f. Biri ca. 1793. Det var skifte etter Peder i 1833. Karen ble boende på Åltomten som føderådskone til hun døde 20.12.1879, 87 år gammel.  


Deres barn født på Aaltomten:<br>
Deres barn født på Aaltomten:<br>
''1.     Johannes'' f. 3.10.1820, d. 17.4.1904 på Vangs gamlehjem, gift 4.10.1854 med Lisbet Kristoffersdatter fra Ingelsrud, f. 17.2.1830, se [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=415&searchText=vangsboka Vangsboka 4], s. 404 Kartomten. Hun døde 19.2.1913 på Vangs gamlehjem. De bodde som innerster på Vartomteie 1900, se <u>[https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2?page=77&searchText=vangsboka Vangsboka 3]</u>, s. 75 Vartomtstua.<br>
''1.     Johannes'' f. 3.10.1820, d. 17.4.1904 på Vangs gamlehjem, gift 4.10.1854 med Lisbet Kristoffersdatter fra Ingelsrud, f. 17.2.1830, se [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=415&searchText=vangsboka Vangsboka 4], s. 404 Kartomten. Hun døde 19.2.1913 på Vangs gamlehjem. De bodde som innerster på Vartomteie 1900, se [https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2?page=77&searchText=vangsboka Vangsboka 3], s. 75 Vartomtstua.<br>
:Deres barn født på Åltomten: <br>
:Deres barn født på Åltomten: <br>
#  ''Peder,'' f. 5.12.1854<br>
#  ''Peder,'' f. 5.12.1854<br>
Linje 796: Linje 924:


'''1833–1845'''  <br>
'''1833–1845'''  <br>
'''''Anders Paulsen''''', f. Hønningstad i Løten 24.12.1799 (sønn av Paul Andersen, f. ca. 1770 og Anne Halvorsdatter), død 2.4.1844, gift med '''''Karen Pedersdatter''''', enke etter forrige bruker.  
'''''Anders Paulsen''''', f. Hønningstad i Løten 24.12.1799 (sønn av Paul [Pål] Andersen, f. ca. 1770 og Anne Halvorsdatter), død 2.4.1844, gift med '''''Karen Petersdatter''''', enke etter forrige bruker. Paul Andersen var bruker på Stor-Ingvoldstad, se [https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3?page=389&searchText=vangsboka Vangsboka 2], s. 386.  


Barn:<br
Barn:<br
:''Agnete'', døp>''Agnete'', 28.7.1833, konf. 3.10.1847, se Vangsboka 2, s. 386 Stor-Ingvoldstad<br>
:''Agnete'', døp>''Agnete'', 28.7.1833, konf. 3.10.1847.<br>




'''1845-1861'''<br>
'''1845-1861'''<br>
'''''Fredrik Mikkelsen''''', f. Finborud 24.2.1815, d. Kristiania 12.6.1873 (sønn av Mikkel Fredriksen Finborud og Berte Pedersdatter), gift med '''''Kari Jensdatter''''', f. 21.9.1815 (datter til Jens Nilsen, Bjørtomten og Inge Fredriksdatter, f. Finnborud), se  [https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2?page=41&searchText=vangsboka Vangsboka 3], s. 39 Bjørtomten.<br>
'''''Fredrik Mikkelsen''''', f. Finnborud 24.2.1815, d. Kristiania 12.6.1873 (sønn av Mikkel Fredriksen Finnborud og Berte Pedersdatter), gift med '''''Kari Jensdatter''''', f. 21.9.1815 (datter til Jens Nilsen, Bjørtomten og Inge Fredriksdatter, f. Finnborud), se  [https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2?page=41&searchText=vangsboka Vangsboka 3], s. 39 Bjørtomten.<br>


Barn:<br>
Barn:<br>
Linje 817: Linje 945:


'''1861-1866, 1868–1870'''<br>
'''1861-1866, 1868–1870'''<br>
'''''Christian Fredrik Stoud Platou'''''<ref>Østby, Arvid: Hamar borgerbok, 1943</ref>, f. Fosnes, Nord-Trøndelag 2.4.1824, d. 21.4.1883 (sønn av Otto Michael Stoud Platou og Anne Johannesdatter Harstad), gift 24.12.1851 med '''''Olivia Dorthea Elisabeth Sem''' [Elise]'', f. Nord-Aurdal, Oppland 3.3.1834, d. 21.1.1923 (datter av sorenskriver Ole Idiusen Sem og Dorothea Elisabeth Hetting). Familien var bosatt Hamar. <br>
'''''[https://www.nb.no/items/6d6dba8262384b89cce5a22783a6e301?page=19&searchText=hamar%20borgerbok Christian Fredrik Stoud Platou]'''''<ref>Østby, Arvid: Hamar borgerbok, 1. utg. 1943</ref>, f. Fosnes, Nord-Trøndelag 2.4.1824, d. 21.4.1883 (sønn av Otto Michael Stoud Platou og Anne Johannesdatter Harstad), gift 24.12.1851 med '''''Olivia Dorthea Elisabeth Sem''' [Elise]'', f. Nord-Aurdal, Oppland 3.3.1834, d. 21.1.1923 (datter av sorenskriver Ole Idiusen Sem og Dorothea Elisabeth Hetting). Familien var bosatt i Hamar. <br>


Barn:<br>
Barn:<br>
Linje 864: Linje 992:
'''''Helge Helgesen Hafsal,''''' eier av nabogarden Hafsal,  kjøpte Åltomten  i 1876 fra Lise Johannesdatter Åltomten.  
'''''Helge Helgesen Hafsal,''''' eier av nabogarden Hafsal,  kjøpte Åltomten  i 1876 fra Lise Johannesdatter Åltomten.  


For familier som bodde her etter 1876 se: [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%85ltomten_under_Hafsal Åltomten under Hafsal]
For familier som bodde her etter 1876 se: [[Åltomten under Hafsal]]


== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
Linje 880: Linje 1 008:


== Andre personer som har hatt tilknytning til Åltomten  ==
== Andre personer som har hatt tilknytning til Åltomten  ==
Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Åltomten, uten at boplassen er kjent: se [[Andre personer som har hatt tilknytning til Åltomten]]
Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Åltomten, uten at boplassen er kjent: se [[Andre personer som har hatt tilknytning til Åltomten|'''Andre personer som har hatt tilknytning til Åltomten''']]


== Sæter ==
== Sæter ==
Linje 890: Linje 1 018:


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
<references />
<references />
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
{{bm}}
Skribenter
10 435

redigeringer