Skribenter
95 036
redigeringer
Åmot bru: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Bruas opprinnelse
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Kategori) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Åmot bru i Oslo 001.JPG|Åmot bru over Akerselva.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''Aamodt bro''' | '''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1957]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]]. | ||
Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står: | Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står: | ||
:100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. | :100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. </onlyinclude> | ||
[[Lillebjørn Nilsen]] refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt». | [[Lillebjørn Nilsen]] refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt»: | ||
{{sitat|Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg. | |||
På den står et skilt der du leser:<br /> | |||
«Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg.<br /> | |||
men svigter om de alle marscherer.»}} | |||
== Bruas opprinnelse == | == Bruas opprinnelse == | ||
| Linje 12: | Linje 16: | ||
Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier. | Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier. | ||
Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[ | Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[1839]] var i så dårlig forfatning at den trengte å bli skiftet ut. Omtrent samtidig nektet Drammens trelasthandlere sundmannen å bruke deres tømmer til vinterbrua. Lensmannen anmodet derfor formannskapet om å skaffe «det fornødne» for kommunens regning. | ||
Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler. | Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru (Flekkefjord)|Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler. | ||
[[30. august]] [[1844]] sa formannskapet seg enig i prosjektet, representantskapet fulgte etter. Forutsetningen var at kostnadene ikke skulle overstige 3 000 speciedaler. Bergh fikk jobben med å tegne brua og legge fram et detaljert kostnadsoverslag. I [[1846]] leverte Bergh resultatet og det viste at brua, med tilhørende vei og ei lita trebru som også trengtes ville komme på 4 250 speciedaler, Noen innvendinger til det forhøyde kostnadsoverslaget fra kommunens side var ikke å spore og formannskapet gikk aktivt inn for å skaffe til veie flere penger. Det ble lyst ut anbud, og det billigste anbudet var på 5 490 speciedaler. Etter ytterligere finansiering gikk tilslaget i [[1847]] til Ole Follum fra Ringerike sitt anbud på 5 510 speciedaler. Han inngikk ei særs streng avtale med kommunen hvor ferdigstillingsdato var fastlagt og han ble stilt personlig ansvarlig for eventuelle merkostnader. I november samme år tok arbeidet til og jernsakene ble bestilt fra [[Nes Jernverk]] som også hadde levert brua over Sira. | [[30. august]] [[1844]] sa formannskapet seg enig i prosjektet, representantskapet fulgte etter. Forutsetningen var at kostnadene ikke skulle overstige 3 000 speciedaler. Bergh fikk jobben med å tegne brua og legge fram et detaljert kostnadsoverslag. I [[1846]] leverte Bergh resultatet og det viste at brua, med tilhørende vei og ei lita trebru som også trengtes ville komme på 4 250 speciedaler, Noen innvendinger til det forhøyde kostnadsoverslaget fra kommunens side var ikke å spore og formannskapet gikk aktivt inn for å skaffe til veie flere penger. Det ble lyst ut anbud, og det billigste anbudet var på 5 490 speciedaler. Etter ytterligere finansiering gikk tilslaget i [[1847]] til Ole Follum fra Ringerike sitt anbud på 5 510 speciedaler. Han inngikk ei særs streng avtale med kommunen hvor ferdigstillingsdato var fastlagt og han ble stilt personlig ansvarlig for eventuelle merkostnader. I november samme år tok arbeidet til og jernsakene ble bestilt fra [[Nes Jernverk]] som også hadde levert brua over Sira. | ||
| Linje 25: | Linje 29: | ||
== Ferdigstilling == | == Ferdigstilling == | ||
Brua ble ferdigstilt i [[1852]], ble avløst av ei større bru på [[1930-tallet]] og demontert og gitt til [[Oslo kommune]] i [[1952]]. | Brua ble ferdigstilt i [[1852]], ble avløst av ei større bru på [[1930-tallet]] og demontert og gitt til [[Oslo kommune]] i [[1952]]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* [http://www.industrimuseum.no/59_aamodtbru_tekst Om Åmot bro på Industrimuseets nettside] | |||
* [https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1957/FMAA57001957/avspiller Innslag i filmavisen fra 9. mai 1957 [NRK]] | |||
== Artikler == | == Artikler == | ||
| Linje 45: | Linje 53: | ||
}} | }} | ||
[[Kategori:Bruer]] | |||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Akerselva]] | [[Kategori:Akerselva]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.926235|N|10.752911|Ø}} | |||