Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Småtteri (typografi)) |
(Språkvask) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]''' er eit lokalhistorisk årsskrift utgjeve av [[ | <onlyinclude>'''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]''' er eit lokalhistorisk årsskrift utgjeve av [[Dølaringen]] og [[Gudbrandsdal Historielag]]. Årboka kom ut fyrste gong i [[1930]] under namnet ''Årbok for Dølaringen''. Frå og med 1933 innleidde utgjevaren eit samarbeid med Gudbrandsdal historielag. Frå 1939 heiter boka ''Årbok for Gudbrandsdalen'', og er utgjeven av dei to organisasjonane i fellesskap, frå 1967 ved [[Dølaringen boklag]], forlaget som historielaget og Dølaringen eig i hop. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Forslaget om å gje ut årbok kom opp på | Forslaget om å gje ut årbok kom opp på årsmøtet i Dølaringen i 1926. Forslagsstillaren var [[Ola Svare]], lærar i [[Gausdal]], opphavleg frå [[Vågå]]. Da ideen vart realitet fire år seinare, vart Svare med i redaksjonskomiteen. Redaktør var læraren og folkeminnesamlaren [[Edvard Grimstad]] på Lillehammer, opphavleg frå [[Skjåk]]. Elles i den fyrste redaksjonen sat [[Einar Enge]] frå Tretten og [[Kaspar Øvstedal]], Vågå. | ||
Dølaringen | Ved oppstarten sette Dølaringen opp retningslinjer for innhaldet i årboka i seks punkt. Desse er attgjevne i føreordet i den fyrste utgåva slik: | ||
: I Minneord um kjende døler. | : I Minneord um kjende døler. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
:VI Dølalynne og dølagjerd. (Småting som karakteriserar dølane.) | :VI Dølalynne og dølagjerd. (Småting som karakteriserar dølane.) | ||
Det var lagt opp til at stofftilfanget skulle dekkje alle bygder i Gudbrandsdalen. Det står vidare i det fyrste føreordet at «kvar som skriv, fær velja sitt mål sjølv, og det syner seg i den fyrste at sume vel bygdamålet og sume ei normalisera form. Men dølamålet kjem godt fram hjå alle, og samanlagt gjev boka eit godt oversyn over målføra mest heile dalen over». I praksis har bidragsytarane kunna velje mellom nynorsk | Det var lagt opp til at stofftilfanget skulle dekkje alle bygder i Gudbrandsdalen. Det står vidare i det fyrste føreordet at «kvar som skriv, fær velja sitt mål sjølv, og det syner seg i den fyrste at sume vel bygdamålet og sume ei normalisera form. Men dølamålet kjem godt fram hjå alle, og samanlagt gjev boka eit godt oversyn over målføra mest heile dalen over». I praksis har bidragsytarane kunna velje mellom variantar av normalisert nynorsk og dialekt. Innlegg på bokmål har vorte omsette til nynorsk. Den opphavlege utgjevaren, Dølaringen, har alltid hatt eit målpolitisk siktemål med boka i tillegg til det lokalhistoriske og tradisjonsbevarande motivet. | ||
Særleg frå ca. 1980 har innhaldet årboka | Særleg frå ca. 1980 har innhaldet i årboka endra noko karakter. Folkeminnepreget og innslaget av folkehumor og «segn og soge» har i monaleg grad vikt plass for artikkelstoff av meir historiefagleg art, med auka vekt på emne også utanom den gamle bondekulturen og på nyare tids forhold. Det har vore innslag av temautgåver. Frå og med 1995 vart format og layout lagt om, og det har vorte lagt vekt på gjennomtenkt bruk av fotografi og andre illustrasjonar. | ||
Årboka har kome kvart år frå og med 1930 med unntak av krigsåra 1942-1944. | Årboka har kome kvart år frå og med 1930, med unntak av krigsåra 1942-1944. | ||