Ås (Gjøvik gnr. 69): Forskjell mellom sideversjoner
(Foreløpig sluttstrek, men med 879 bruksnummer er det stort potensiale for utvidelse.) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og [[Brattsveen (Gjøvik gnr. 69/5)|Brattsveen]] (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte [[Land|landingen]] Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i [[Hunn sokn]], eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene [[W. M. Klevenberg]] og [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|Hans Bernhard Falk]] kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til [[O. Mustad & Søn]], som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden. | Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og [[Brattsveen (Gjøvik gnr. 69/5)|Brattsveen]] (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte [[Land|landingen]] Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i [[Hunn sokn]], eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene [[W. M. Klevenberg]] og [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|Hans Bernhard Falk]] kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til [[O. Mustad & Søn]], som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden. | ||
Store deler av tettstedet [[Hunndalen]] er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen fra 1904]] er det 42 bruksnummer, men i [[matrikkelutkastet 1950]] er | Store deler av tettstedet [[Hunndalen]] er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen fra 1904]] er det 42 bruksnummer, men i [[matrikkelutkastet 1950]] er så mange som 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også mye av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele 879 bruksnummer. Området rundt hovedbølet er imidlertid ikke bygd ned, og fortsatt (2019) er det att ca. 137 mål dyrka jord og 187 mål skau på Ås. På 1960-tallet ga imidlertid Mustad tomt til [[Hunn kirke]] ca. 500 meter øst for gardstunet. | ||
== Gardsnavnet == | == Gardsnavnet == | ||
Navnet kommer av beliggenheten i åsen på nordsida av [[Hunnselva]]. | Navnet kommer av beliggenheten i åsen på nordsida av [[Hunnselva]]. Garden har i sin tur gitt navn til [[Åsvegen (Gjøvik)|Åsvegen]], småbruket [[Øvre Åslund (Gjøvik gnr. 69/8)|Åslund]] (bnr. 8) og næringsområdet Ås skog. | ||
== Bruk/utskilte eiendommer == | == Bruk/utskilte eiendommer == | ||
{{thumb høyre|Gamle Blomhaug skole.jpg|Gamle Blomhaug.|Ukjent}} | {{thumb høyre|Gamle Blomhaug skole.jpg|Gamle Blomhaug.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Bjørklund 1950 Andreas Klara Anne.jpg|Bjørklund rundt 1950.}} | {{thumb|Bjørklund 1950 Andreas Klara Anne.jpg|Bjørklund rundt 1950.}} | ||
{{thumb|Hunn kirke vinter.JPG|Hunn kirke, som på folkemunne ble kalt «kraftstasjon».|Odd Martin Hesjadalen}} | |||
{| class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
!Bnr. | !Bnr. | ||
| Linje 123: | Linje 121: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0502/69/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO (bnr. 1).] | |||
*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 261-266. | *{{Vardal bygdebok 1}}, s. 261-266. | ||
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 241-242. | *{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 241-242. | ||
Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 09:48
| Ås | |
|---|---|
| |
Foto: Vardal bygdebok 1 (1941).
| |
| Først nevnt: | 1371 |
| Sted: | Hunndalen |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 69 |
Ås er en matrikkelgard (gnr. 69) i Hunndalen i Gjøvik kommune, omtrent 2 kilometer vest for Gjøvik sentrum. Garden lå fram til kommunesammenslåinga i 1964 i Vardal herred, vest for Sogstad og Brusveen, sør for Torke og Nygard, og øst for Bjugstad.
Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og Brattsveen (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte landingen Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i Hunn sokn, eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene W. M. Klevenberg og Hans Bernhard Falk kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til O. Mustad & Søn, som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden.
Store deler av tettstedet Hunndalen er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I matrikkelen fra 1904 er det 42 bruksnummer, men i matrikkelutkastet 1950 er så mange som 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også mye av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele 879 bruksnummer. Området rundt hovedbølet er imidlertid ikke bygd ned, og fortsatt (2019) er det att ca. 137 mål dyrka jord og 187 mål skau på Ås. På 1960-tallet ga imidlertid Mustad tomt til Hunn kirke ca. 500 meter øst for gardstunet.
Navnet kommer av beliggenheten i åsen på nordsida av Hunnselva. Garden har i sin tur gitt navn til Åsvegen, småbruket Åslund (bnr. 8) og næringsområdet Ås skog.
Bruk/utskilte eiendommer
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1 | Ås | ||
| 3 | Åmot (nedre) | 1829 (fra bnr. 1) | Solgt 1859 til O. Mustad & Søn, som bygde trådtrekkeri her. |
| 5 | Brattsveen | 1829 (fra bnr. 1) | Gard, har gitt navn til Bratsvevegen, flere tomter er fradelt. |
| 6 | Undlien | Tidligere gardsbruk, Vardal ungdomsskole og flere bolighus er bygd her. | |
| 7 | Bruhaug | Tidligere småbruk. Har gitt navn til Bruhaugvegen og boligområdet Bruhaugjordet. | |
| 8 | Øvre Åslund | Gardsbruk, gitt navn til Åslundvegen og Åslundmarka? | |
| 12 | Skjenken | Rygh: «Her har i tidligere Tid været Brændevinsudskjænkning». | |
| 13 | Dorra | Også skrevet Dårra. | |
| 38 | Gamle Blomhaug skole | Ombygd til leiligheter. | |
| 58 | Bjørklund | 1907 (fra bnr. 5) | Bygd av Anton og Ragnhild Bjørklund rundt 1890. Sønnen Andreas fikk skilt ut eiendommen 1907. |
| 175 | Lillekollen | 1929 (fra bnr. 6) | Tidligere fabrikk. |
| 265 | Røyse | ? (fra bnr. 58) | Reidar og Nelly Bjørklund. |
| 316 | Solbakken | ? (fra bnr. 58) | Bjarne og Svanhild Lereng (f. Bjørklund). |
| 419 | Årberg (Åslundvegen 6) | 1958 (ca.) | Tobias Aarberg fikk skilt ut tomta, men solgte videre til Alma f. Bjørklund og Odleif Saksberg som satte opp en tomannsbolig. |
| 439 | Hunn kirke | 1960 (ca.) | |
| 510 | Skaubu (Knausen 7) | 1975 (fra bnr. 5) | En av eneboligene på Bruhaugjordet, bygd av Turid og Tore Syversen. |
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO (bnr. 1).
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 261-266.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 241-242.
- Matrikkelutkastet av 1950
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1081 mfl.
- Norske Gaardnavne.
- OA.no, 10. september 2012: «Far og sønn kjøpte Ås gard for 4,15 millioner».
- Panteregister nr. 23, 1901, s. 210 mfl.
Eksterne lenker
- Aas i folketelling 1801 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Aas i 1838-matrikkelen for Vardal tinglag fra Digitalarkivet