Ås (Gjøvik gnr. 69)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ås | |
---|---|
Foto: Vardal bygdebok 1 (1941).
| |
Først nevnt: | 1371 |
Sted: | Hunndalen |
Fylke: | Oppland |
Kommune: | Gjøvik |
Gnr.: | 69 |
Ås er en matrikkelgard (gnr. 69) i Hunndalen i Gjøvik kommune, omtrent 2 kilometer vest for Gjøvik sentrum. Garden lå fram til kommunesammenslåinga i 1964 i Vardal herred, vest for Sogstad og Brusveen, sør for Torke og Nygard, og øst for Bjugstad.
Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og Brattsveen (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte landingen Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i Hunn sokn, eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene W. M. Klevenberg og Hans Bernhard Falk kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til O. Mustad & Søn, som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden.
Store deler av tettstedet Hunndalen er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I matrikkelen fra 1904 er det 42 bruksnummer, men i matrikkelutkastet 1950 er det hele 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også deler av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele XX bruksnummer. Området rundt hovedbølet (bnr. 1) er ikke bygd ned, men på 1960-tallet ga Mustad tomt til Hunn kirke ca. 500 meter øst for gardstunet på Ås.
Garden har gitt navn til Åsvegen, småbruket Åslund (bnr. 8) og næringsområdet Ås skog.
Navnet kommer av beliggenheten i åsen på nordsida av Hunnselva.
Bruk/utskilte eiendommer
Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
---|---|---|---|
1 | Ås | ||
3 | Åmot (nedre) | 1829 (fra bnr. 1) | Solgt 1859 til O. Mustad & Søn, som bygde trådtrekkeri her. |
5 | Brattsveen | 1829 (fra bnr. 1) | Gard, har gitt navn til Bratsvevegen, flere tomter er fradelt. |
6 | Undlien | Tidligere gardsbruk, Vardal ungdomsskole og flere bolighus er bygd her. | |
7 | Bruhaug | Tidligere småbruk. Har gitt navn til Bruhaugvegen og boligområdet Bruhaugjordet. | |
8 | Øvre Åslund | Gardsbruk, gitt navn til Åslundvegen og Åslundmarka? | |
12 | Skjenken | Rygh: «Her har i tidligere Tid været Brændevinsudskjænkning». | |
13 | Dorra | Også skrevet Dårra. | |
38 | Gamle Blomhaug skole | Ombygd til leiligheter. | |
58 | Bjørklund | 1907 (fra bnr. 5) | Bygd av Anton og Ragnhild Bjørklund rundt 1890. Sønnen Andreas fikk skilt ut eiendommen 1907. |
175 | Lillekollen | 1929 (fra bnr. 6) | Tidligere fabrikk. |
265 | Røyse | ? (fra bnr. 58) | Reidar og Nelly Bjørklund. |
316 | Solbakken | ? (fra bnr. 58) | Bjarne og Svanhild Lereng (f. Bjørklund). |
419 | Årberg (Åslundvegen 6) | 1958 (ca.) | Tobias Aarberg fikk skilt ut tomta, men solgte videre til Alma f. Bjørklund og Odleif Saksberg som satte opp en tomannsbolig. |
439 | Hunn kirke | 1960 (ca.) | |
510 | Skaubu (Knausen 7) | 1975 (fra bnr. 5) | En av eneboligene på Bruhaugjordet, bygd av Turid og Tore Syversen. |
Kilder og litteratur
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 261-266.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 241-242.
- Matrikkelutkastet av 1950
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1081 mfl.
- Norske Gaardnavne.
- OA.no, 10. september 2012: «Far og sønn kjøpte Ås gard for 4,15 millioner».
- Panteregister nr. 23, 1901, s. 210 mfl.
Eksterne lenker
- Aas i folketelling 1801 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Aas i 1838-matrikkelen for Vardal tinglag fra Digitalarkivet