Åstad (Asker gnr 35): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Cnyborg flyttet siden Åstad (gård i Asker) til Åstad (Asker gnr 35))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Åstad, gårdsnr. 35 i Asker, Åstadvn. 37, sørvest for Billingstad. Opprinnelig navn Oddsstaðir av mannsnavnet Odd.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Åstad
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      = Oddsstaðir
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 35
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Åstadveien (Asker)|Åstadveien]] 37
| postnr        =
}}
'''[[Åstad (Asker gnr 35)|Åstad]]''' er gårdsnr. 35 i [[Asker kommune]], [[Åstadveien (Asker)|Åstadveien]] 37, sørvest for [[Billingstad (gård i Asker)|Billingstad]]. Opprinnelig navn Oddsstaðir av mannsnavnet Odd.


Oldtidsvei fører over gården fra Vøyen og Ås i Bærum og videre over Solstad til Sem og Vøyen i Asker. Et sverd fra eldre jernalder er funnet på gården. Svein Åstad leverte 2½ tonn kalk til Akershus festning i 1558. I Skustadelva hadde Åstad sag registert i 1618, og kvern sammen med Solstad, registrert i 1690 og 1826. I 1647 var Nesøygodset var største eier, mens bispesetet i Oslo og sogneprestembetet i Asker hadde mindre andeler. Brukeren het Markus Ormsøn. Den siste leilendingen på Åstad, Ola Eriksøn, overtok største eierandel og dermed full rådighet over gården i 1721. Han skipet ut 43 tonn kalk i 1731. Åstad var ofte på salg, og ingen slekt ble lenge på gården.
En oldtidsvei fører over gården fra [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] og [[Ås (gård i Bærum)|Ås]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og videre over [[Solstad (gård i Asker)|Solstad]] til [[Sem (gård i Asker)|Sem]] og [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]] i Asker. Et sverd fra [[eldre jernalder]] er funnet på gården. Svein Åstad leverte 2½ tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1558. I [[Skustadelva]] hadde Åstad sag registert i 1618, og kvern sammen med Solstad, registrert i 1690 og 1826.  


Eier fra 1891 var Thorvald Prebensen, redersønn fra Risør, leder for den private Frogner høiere almenskole i Kristiania. Han fornyet gårdsbebyggelsen, men beholdt våningshuset som sies å være fra 1600-tallet. Åstaddammen ble utvidet og området omkring parkmessig behandlet. Området gikk under navnet «Paradiset». I dammen ble det produsert is som ble utskipet fra Holmen. Reidar von Koss kjøpte gården i 1936, og ved sin død i 1994 testamenterte han alt til partiet Høyre og til Redningsselskapet. Asker kommune overtok den i 2002. På Åstad Gård drives i dag overnattings- og kurssted og kafé i samarbeid med vertskapet på Berger Gård på Hvalstad.
I 1647 var [[Nesøygodset]] var største eier, mens [[Oslo bispedømme|bispesetet i Oslo]] og [[Asker prestegjeld|sogneprestembetet i Asker]] hadde mindre andeler. Brukeren het Markus Ormsøn. Den siste leilendingen på Åstad, Ola Eriksøn, overtok største eierandel og dermed full rådighet over gården i 1721. Han skipet ut 43 tonn kalk i 1731. Åstad var ofte på salg, og ingen slekt ble lenge på gården.
 
Eier fra 1891 var Thorvald Prebensen, redersønn fra [[Risør]], leder for den private [[Frogner høiere almenskole]] i [[Oslo|Kristiania]]. Han fornyet gårdsbebyggelsen, men beholdt våningshuset som sies å være fra 1600-tallet. [[Åstaddammen (Asker)|Åstaddammen]] ble utvidet og området omkring parkmessig behandlet. Området gikk under navnet «Paradiset». I dammen ble det produsert is som ble utskipet fra [[Holmen (Asker)|Holmen]]. [[Reidar von Koss]] kjøpte gården i 1936, og ved sin død i 1994 testamenterte han alt til partiet [[Høyre]] og til [[Redningsselskapet]]. Asker kommune overtok den i 2002. På [[Åstad Gård (foretak)|Åstad Gård]] drives i dag overnattings- og kurssted og kafé i samarbeid med vertskapet på [[Berger Gård (foretak)|Berger Gård]] på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]].


I 1826 hadde gården 236 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 273 dekar dyrket jord, 4 hester, 25 storfe.
I 1826 hadde gården 236 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 273 dekar dyrket jord, 4 hester, 25 storfe.
Linje 9: Linje 33:
== Aspelund ==
== Aspelund ==


Bruksnr. 35/2. Midt på 1800-tallet var den tidligere husmannsplassen Aspelund skilt ut som eget bruk. Det hadde 1 hest, 4 storfe og 3 småfe i 1875. Før 1900 ble Aspelund igjen drevet sammen med hovedbølet, men stedet var bosatt inntil våningshuset ble revet ca. 1935.
[[Aspelund (Asker gnr 35/2)|Bruksnr. 35/2]]. Midt på 1800-tallet var den tidligere husmannsplassen Aspelund skilt ut som eget bruk. Det hadde 1 hest, 4 storfe og 3 småfe i 1875. Før 1900 ble Aspelund igjen drevet sammen med hovedbølet, men stedet var bosatt inntil våningshuset ble revet ca. 1935.


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==


Dalen (første gang registrert 1771), Aspelund (1825), Åstadbakken (1865), Olstad eller Mellomhagen (1865), Åstadbråten (1875, Åstadvn. 21).
[[Dalen under Åstad|Dalen]] (første gang registrert 1771), [[Aspelund (Asker gnr 35/2)|Aspelund]] (1825), [[Åstadbakken under Åstad|Åstadbakken]] (1865), [[Olstad under Åstad|Olstad]] eller Mellomhagen (1865), [[Åstadbråten under Åstad|Åstadbråten]] (1875, Åstadvn. 21).


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}

Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 07:23

Åstad
Alt. navn: Oddsstaðir
Fylke: Akershus
Kommune: Asker
Gnr.: 35
Adresse: Åstadveien 37

Åstad er gårdsnr. 35 i Asker kommune, Åstadveien 37, sørvest for Billingstad. Opprinnelig navn Oddsstaðir av mannsnavnet Odd.

En oldtidsvei fører over gården fra Vøyen og Ås i Bærum og videre over Solstad til Sem og Vøyen i Asker. Et sverd fra eldre jernalder er funnet på gården. Svein Åstad leverte 2½ tonn kalk til Akershus festning i 1558. I Skustadelva hadde Åstad sag registert i 1618, og kvern sammen med Solstad, registrert i 1690 og 1826.

I 1647 var Nesøygodset var største eier, mens bispesetet i Oslo og sogneprestembetet i Asker hadde mindre andeler. Brukeren het Markus Ormsøn. Den siste leilendingen på Åstad, Ola Eriksøn, overtok største eierandel og dermed full rådighet over gården i 1721. Han skipet ut 43 tonn kalk i 1731. Åstad var ofte på salg, og ingen slekt ble lenge på gården.

Eier fra 1891 var Thorvald Prebensen, redersønn fra Risør, leder for den private Frogner høiere almenskole i Kristiania. Han fornyet gårdsbebyggelsen, men beholdt våningshuset som sies å være fra 1600-tallet. Åstaddammen ble utvidet og området omkring parkmessig behandlet. Området gikk under navnet «Paradiset». I dammen ble det produsert is som ble utskipet fra Holmen. Reidar von Koss kjøpte gården i 1936, og ved sin død i 1994 testamenterte han alt til partiet Høyre og til Redningsselskapet. Asker kommune overtok den i 2002. På Åstad Gård drives i dag overnattings- og kurssted og kafé i samarbeid med vertskapet på Berger Gård på Hvalstad.

I 1826 hadde gården 236 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 273 dekar dyrket jord, 4 hester, 25 storfe.

Aspelund

Bruksnr. 35/2. Midt på 1800-tallet var den tidligere husmannsplassen Aspelund skilt ut som eget bruk. Det hadde 1 hest, 4 storfe og 3 småfe i 1875. Før 1900 ble Aspelund igjen drevet sammen med hovedbølet, men stedet var bosatt inntil våningshuset ble revet ca. 1935.

Husmannsplasser

Dalen (første gang registrert 1771), Aspelund (1825), Åstadbakken (1865), Olstad eller Mellomhagen (1865), Åstadbråten (1875, Åstadvn. 21).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Åstad (Asker gnr 35) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.8723843° N 10.4742066° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Åstad_(Asker_gnr_35)&oldid=812593»