Solstad (navnegård i Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Solstad (gård i Asker))
Hopp til navigering Hopp til søk
Solstad
Asker Øvre Solstad gård - NB MS G4 0316.jpg
Øvre Solstad fotografert av Marthinius Skøien
Alt. navn: Solastaðir
Kommune: Asker
Fylke: Akershus
Gnr.: 33 og 34

Solstad er en navnegård i Asker kommune. Opprinnelig navn var Solastaðir av mannsavnet Soli eller Svali. På gården er det funnet tre steinøkser og en flintdolk. Veifar fra Vøyen og Ås i Bærum til Sem går over Solstad. Solstad hadde kvern i Skustadelva, registrert i 1690.

Det var to Solstad-gårder også i middelalderen. De var kirkegods før reformasjonen. I 1647 var eierskapet til Solstad delt mellom Nesøygodset 50 %, tolfpresten i Christiania 25 % og kanonigods som Johan Garmann d.y. disponerte, 25 %. Det er bare oppgitt en bruker som het Jakob. De to Solstadgårdene var under ett matrikkelnr., 32, frem til 1826 da de to gårdene fikk hvert sitt nummer, Nedre, nr. 33 og Øvre, nr. 34. Det har vært så mange transaksjoner mellom gårdene Øvre og Nedre Solstad og Skustad at det ikke lar seg gjøre å fastslå de opprinnelige grensene. I 1685 ble Mads Olsen eier av Øvre Solstad. Hans svigersønn Ola Eskildsøn samlet eierandeler i Nedre Solstad fra 1697 og ble eneeier i 1731. Dermed var begge gårdene i bondeie og i samme slekt.

Nedre Solstad

Gårdsnr. 33, Skustadgata 69. I Skustadelva hadde gården flommølle sammen med Åstad. Ola Eskildsøns etterslekt hadde den fortsatt da brødrene Ola og Hans Andersen fikk hver sin halvpart i 1824 uten at gården ble formelt delt før i 1838. De to brukene hadde felles tun, hvert sitt våningshus, men felles fjøs og låve. Innmarka lå i teigblanding. Tunet ble utskilt som bruksnr. 33/121 i 1978. Våningshus som kan være 200 år gammelt, og stabbur er bevart.

I 1826 hadde de to brukene til sammen 172 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe, 10 småfe.

Nedre Solstad

Nedre Solstad i 1915. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Nedre Solstad er et tidligere gårdsbruk, bruksnr. 33/1. Ola Andersen fikk dette bruket som datteren Anne Margrete og hennes mann, smeden Jørgen Olsen Hvalstad arvet. De var begge av den gamle Solstadætten. Deres sønn var børsemakerKongsberg Våpenfabrikk, Erik Jørgensen som konstruerte den legendariske Krag-Jørgensen riflen, patentert i 1887, og hovedvåpen for hæren både i Norge, Danmark og USA. I 1911 ble bruket solgt til Johannes Hartmann som hadde etablert Hartmanns pensjonatskole (“Hartmann”) på Øvre Solstad. Bruket er utbygd til boliger sammen med Øvre Solstad.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 5 storfe, 6 småfe.

Nedre Solstad

Bruksnr. 33/2, Skustadgata 69. Hans Andersen fikk dette bruket og solgte det til Jørgen Olsens bror Peder. Han var også en fremragende smed, men neppe like god gårdbruker. Han gikk konkurs i 1866 og fortsatte som smed på Vestre Vøyen der datteren var gift. Svein Knudsen fra Øverskogen i Lier kjøpte bruket som etterslekten hans hadde til Asker kommune overtok eiendommen i 1971.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 5 storfe, 6 småfe. 1939: 84 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe.

Øvre Solstad

Øvre Solstad er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 34, Solstadveien 42. Ovennevnte Ola Eskildsøns sønnesønn Ola Anderssøn eide gården. Da han døde i 1758, giftet enken Birte Nilsdotter seg med den 15 år yngre soldaten Anders Larssøn fra Valdres som var innkvartert på nabogården Berger. Han kjøpte Skustad som to av sønnene fikk, mens den tredje, Jacob, overtok Øvre Solstad. I 1846 solgte han gården til Johan Madsen (1808–93) fra Hotvedt i Røyken. Han var en driftig gårdbruker som fornyet gårdens bygninger. I 1899 leide Johannes Hartmann Øvre Solstad og startet sin pensjonatskole. Fra 1902 leide han også Hvalstad sanatorium. I 1903 kjøpte han gården og i 1914 sanatoriet, bruksnr. 34/7. Den delen av bruksnr. 34/1 som lå ovenfor jernbanelinjen, solgte Hartmann til Asker kommune i 1911, og samme år kjøpte han bruksnr. 33/1 Nedre Solstad. Siden ble gårdsnr. 34 byttet ut med 33 på Øvre Solstads arealer nedenfor jernbanelinjen, også gårdstunet. Våningshuset til Øvre Solstad bygd i 1840-årene inngår i skolebebyggelsen som nå har bruksnr. 33/18 og nå eies av ACEM skole- og kultursenter. Gårdens innmark ble fullstendig utparsellert til boliger i 1960-årene. Nåværende Hvalstad stasjon og Hvalstad skole er bygd på gårdens grunn. Nord for jernbanelinjen var to småbruk utskilt, bruksnr. 34/13 Lidarende i 1907 til Karl Haugen og bruksnr. 34/16 Heimhug staudegartneri til Johan Lassen Urdahl. Disse er også utparsellert.

I 1826 hadde gården inkludert Skustad 198 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe, 13 småfe. 1865 uten Skustad: 3 hester, 7 storfe, 4 småfe, 2 griser.

Husmannsplasser under Solstadgårdene

Solstadplassen (første gang registrert 1764), Fjell (1771), Solstadbråten (1825, Solstadvn. 4), Libakka (1875).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Solstad (navnegård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.864799021883115° N 10.465835161376948° Ø