7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen. | Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen. | ||
Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger på Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag. | |||
Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det er også på denne tiden Ærøya synes å ha beveget seg fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og på Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref> | Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det er også på denne tiden Ærøya synes å ha beveget seg fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og på Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref> | ||