Ærøya (Træna gnr. 2): Forskjell mellom sideversjoner

Ærøya (Træna gnr. 2) (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 12:38

3 byte fjernet , 21. jun. 2018

ingen redigeringsforklaring

Andreas Martinsen (Andreas Mar-Nor)

7 556

redigeringer

@@ Linje 31: / Linje 31: @@
 Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>
-Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]].
+Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]].
 Ærøya nevnes kortfattet i ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]'' ([[1823]]) av [[Iver Ancher Heltzen]].<ref>Heltzen 1973:23.</ref> – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen.