Ærøya (Træna gnr. 2): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 30: Linje 30:
Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.
Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.


Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>
Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingsgård. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>
Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]].
Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]].