7 556
redigeringer
Ærøya (Træna gnr. 2): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]] | | navn = [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]] | ||
| bilde = | | bilde = Hikelen Ærøya Husøya 14.04.2008.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Ærøya (nest fremst) sett fra [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]] i [[2008]] | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = [[1430-årene]] | | førstnevnt = [[1430-årene]] | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen. | Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen. | ||
Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag. | |||
Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det | Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig [[leilending]]sgård. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref> | ||
Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet | Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]]. | ||
Ærøya nevnes kortfattet i ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]'' ([[1823]]) av [[Iver Ancher Heltzen]].<ref>Heltzen 1973:23.</ref> – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen. | Ærøya nevnes kortfattet i ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]'' ([[1823]]) av [[Iver Ancher Heltzen]].<ref>Heltzen 1973:23.</ref> – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen. | ||
I [[1830-årene]] kom Ærøya og andre [[gårder i Træna]] inn under [[Husbygodset]]. Dermed måtte gården betale [[bygsel]]avgift til [[Husby (Dønna gnr. 20)|Husby]] i [[Nesna kommune]]. Som | I [[1830-årene]] kom Ærøya og andre [[gårder i Træna]] inn under [[Husbygodset]]. Dermed måtte gården betale [[bygsel]]avgift til [[Husby (Dønna gnr. 20)|Husby]] i [[Nesna kommune]]. Som leilendingsgård forsynte Ærøya også godset med arbeidskraft. [[Elianna Olsdatter (1842–1897)|Elianna Olsdatter]] fra Ærøya gjorde i [[1865]] tjeneste på Husbygodset. | ||
== Bruk == | == Bruk == | ||