Skribenter
95 756
redigeringer
→Historie
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner gård]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]]. | Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner gård]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]]. | ||
Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte | Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte enken etter [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712) på Bærums Verk, [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]] gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri. | ||
Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk. | Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk. | ||