Økri (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Økri
Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0048.jpg
Alt. navn: Økern
Rydda: Eldre jernalder
Utskilt: Frogner
Sted: Rykkinn
Kommune: Bærum
Fylke: Viken
Gnr.: 77
Type: Matrikkelgård
Gateadresse: Brenneveien
Postnummer: 1339 Vøyenenga

Økri, senere skrevet Økern, er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnr. 77. Dette var en fullgård fra eldre jernalder. Navnet kommer av eik og -vin, altså gården hvor det vokste eiketrær.

Historie

Økri er skilt ut fra Frogner. Før Svartedauden var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av Asker og Tanum kirker samt Hovedøya kloster.

Tidlig på 1600-tallet kom gården under Bærums Verk og var bolig for hyttemester Paul Smelter og hans etterfølger som leder av driften, Herman Krefting (1592–1651). Så ble Økri residens for verkseieren Gabriel Marselis, som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn Johan Krefting (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte enken etter Herman Krefting (1656–1712) på Bærums Verk, Anna Paulsdatter Vogt Krefting gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri.

Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i Isielva. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra yngre steinalder. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk.

Økri hadde seterØkriseter før Bærums Verk kjøpte forvaltningen av allmenningen i 1668. Da Bærums Verk fikk skogen til full eiendom i 1783, beholdt Økri retten til å ha seter. Den ble trolig lagt ned i 1850-årene.

Husmannsplasser under Økri

Gata og Badstuen (Makedonien) var husmannsplasser under Økri.

Nordre Økern

Bruknr. 77/1, hadde i 1826 80 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved og hadde en utsæd på 11 tønner korn og 8 tønner poteter. Et jorde sørvest på gården på grensen mot Brenne heter Ulvestuen. Ulvestubekken renner forbi. Det antas at det har stått en ulvestue der før jordet ble ryddet. I 1939 var gården 235 dekar, hvorav 100 dekar var jordbruksareal og 120 dekar barskog. Bonden Andreas Skovli hadde 2 hester, 3 kalver, 2 kviger, 9 kyr og 6 høns. Det ble dyrket 11 dekar vårhvete, 11,5 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter og 6 dekar fôrnepe. I hagen var det 15 sommerepletrær, 19 vinterepletrær, 4 pæretrær, 25 plommetrær, 16 kirsebærtrær, 23 ripsbusker, 23 stikkelsbærbusker og 2 solbærbusker.

Gata (Kjerringløkka)

Bruksnr. 77/2, ble ryddet allerede i yngre jernalder.

Vestre Økern

Bruksnr. 77/10, hadde i 1826 110 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. I 1939 hadde gården 283 dekar grunn, hvorav 83 dekar var jordbruksareal og 150 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 2 kviger og 4 kyr. Bonden Torleif Strøm dyrket 10 dekar hvete, 10 dekar havre, 2 dekar erter, 1 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 2 dekar fôrmargkål, 3 dekar kål, 2 dekar bønner, 1 dekar purre, 2 dekar selleri og 2 dekar andre grønnsaker. I hagen var det 50 frukttrær og 38 bærbusker.

Søndre Økern

Bruksnr. 77/12 og 25, hadde i 1939 54 dekar dyrket mark og 50 dekar skog på Køllen nord for Brenna gård. Det ble dyrket 1 dekar poteter og 0,2 dekar fôrbete. Eieren, småbrukskandidat Vidar Vaaler, hadde også 22 frukttrær og 204 bærbusker. Hans hønseri var på 600 høner og 1500 kyllinger. I dag er det kornproduksjon.

Vestli

Bruksnr. 77/26 og 33, var et småbruk sent skilt ut fra Økri gård. I 1939 var bruket på 43 dekar grunn, hvorav 36 dekar var jordbruksareal. Småbrukeren Olav Bø hadde 2 hester, en ku og en gris. Han dyrket 13 dekar havre og 5 dekar poteter.

Søndre Økern

Bruksnr. 77/13, hadde i 1826 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. I 1939 hadde småbruket kjøpt til bruksnr. 78/35 (Angerst) slik at gården var på 90 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Bonden Ella Ellenberg hadde 2 hester og dyrket 3 dekar poteter. I hagen var det 190 frukttrær og 45 bærbusker. Marius Beining drev etter krigen et blomstergartneri der med orkideer som spesialitet, og med travhester. Bruket er utparsellert til boliger.

Søndre Økern

Bruksnr. 77/14. Den kjente skiløperen Harald Økern var bonde på den 83 dekar store gården. Gården hadde dessuten en «skauklatt» på 35 dekar. I 1939 hadde han foruten sin blakke hest, 1 kalv, 1 kvige, 4 kyr og 5 høns. Det ble dyrket 7 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 2 dekar poteter og 2,5 dekar fôrbete. I hagen var det 5 sommerepletrær, 8 vinterepletrær, 1 pæretre, 30 plommetrær, 3 ripsbusker, 20 stikkelsbærbusker og 25 solbærbusker. Gården er delvis utparsellert til boliger.

Økri skole

Skolebygninigen

G.nr. 77/14. Folkeskolen ble innviet i 1866, og var i bruk til 1901, da Skui skole ble tatt i bruk.

Østre Økern

Bruksnr. 77/16. Et gravfelt bestående av 6 rundhauger ligger ca. 10 m fra våningshuset. Johan Holmen kjøpte gården i 1907. I 1939 var gården 326,3 dekar stor, hvorav 116,5 dekar var jordbruksareal og 125 dekar barskog. Besetningen var 1 hest, 4 kalver, 1 okse, 1 kvige, 12 kyr og 25 høns. Det ble dyrket 8 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 7 dekar poteter, 3 dekar fôrbete, og 0,8 dekar jordbær. I frukthagen var det 15 sommerepletrær, 15 vinterepletrær, 20 plommetrær, 10 ripsbusker, 5 solbærbusker og 2,5 dekar bringebær. I dag er fjøset bygd om til selskapslokale.

Makedonien

Bruksnr. 77/3 og 19, var i 1939 et 42 dekar stort småbruk og dyrket havre på 5,5 dekar og poteter på 3 dekar. Besetningen var på 1 hest, 1 ku, 1 kalv, 20 høns og 57 kaniner. Småbruket er utparsellert til boliger.

Lille Økern (Mellemhavnen)

Bruksnr. 77/5, 8 og 9, var et småbruk på 32 dekar inkl. 15 dekar skog skilt ut fra Økri gård. Besetningen var i 1939 på 1 hest, 1 kalv, 1 ku, 1 fetesvin, 1 kanin med 5 unger og 15 høns. Småbrukeren Ole Hurum dyrket 2,5 dekar poteter og 3 dekar hvete. I hagen var det 2 sommerepletrær, 4 vinterepletrær, 3 plommetrær, 5 ripsbusker og 4 solbærbusker. Småbruket er i dag utparsellert til boliger.

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Økri (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.92270193042629° N 10.47072831802977° Ø