Øl
Mal:Thumb høyre Øl er alkoholholdige drikker brygget på korn. I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og var i perioder påbudt på alle gårder. Det eldste norske ølet ble laget av bygg eller havre. For å gi smak tilsatte man i eldre tid bark eller annet, men fra 1100-tallet ble det vanlig å bruke humle for å gi ølet en bitter smak. I nyere tid er det vanlig å bruke malt av bygg smaksatt med humle, men det lages også øl av hvete og man finner øltyper med andre smakstilsetninger. Det finnes en rekke øltyper, med forskjellig smak, fyldighet og alkoholprosent. Den mest solgte typen i Norge er pilsner.
Rundt midten av 1800-tallet ble fortsatt en betydelig andel av det norske ølet brygget hjemme. Selv om det fortsatt er tillatt å brygge hjemme til eget konsum blir det meste øl i Norge i dag produsert av store bryggerier.
Historie
I Gulatingsloven ble det fastslått at alle gårder måtte bygge øl, og at dersom en bonde unnlot å gjøre dette tre år på rad kunne han miste sin eiendom. Denne ble da gjerne delt mellom kongen og biskopen. Det er tvilsomt om det var mange som måtte gå fra gård og grunn av denne årsak. Ølet var i middelalderen og langt inn i moderne tid den vanligste drikk ved matbordet. Man finner mange eksempler på at det er snakk om flere liter per person om dagen, men det dreier seg da gjerne om alkoholsvakt øl.
Lovgivning
Den 12. oktober 1857 ble renhetsloven vedtatt. Den bygde på den tyske Reinheitsgebot fra 1516, som fastslo at øl skulle lages av malt, humle, vann og gjær, og ingen andre ingredienser. Den ble opphevet i 1994, men de fleste norske bryggerier følger den fortsatt fordi dette er den type øl konsumentene forventer å finne. Opphevingen av loven har ført til at det også produseres noen andre typer øl.
Som andre alkoholholdige drikker er øl underlagt regler for salg og sjenking. Det er en aldersgrense på 18 år, og bare steder med salgs- eller sjenkebevilling kan omsette øl. Øl som er sterkere enn 4,75 % kan kun selges på Vinmonopolet.