Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

Samlaget var et aksjeselskap med eget styre som ble valgt av aksjonærene og oppnevnt av herredsstyret. Det fikk fire utsalgssteder, tre i Lillestrøm og ett i Strømmen. I Lillestrøm drev samlaget sin egen restaurant, jernbanerestauranten fikk fortsatt rett til å selge alkohol til de reisende og [[Oftedahls Hotel]] fikk bevilling til å servere vin og øl til sine gjester. Alt annet lovlig salg av alkohol i Skedsmo kommune ble det nå slutt med. Herredsstyret bestemte at samlagets overskudd skulle gå til følgende formål i Lillestrøm: å bekjempe drikkeondet, å fremme orden og sikkerhet, å understøtte de  [[verdige fattige]], å bidra til indremisjonens virksomhet og støtte allmennyttige formål.</onlyinclude>

Siden Skedsmo Herredsstyre var sparsom med bevilgninger til Lillestrøm, var midlene fra samlaget kjærkomne for bygningskommunen, og de medvirket til en flersidig utvikling i tettstedet.

Øl- og vinsamlaget var en økonomisk gullgruve. De fire første driftsårene hadde samlaget en omsetning på kr 250 000. I denne summen inngikk salget av en million flasker øl. Av overskuddet gikk kr 18 300 til allmennyttige formål, mens kr 5900 gikk til Skedsmo kommune i form av skatter og avgifter.

Det kom mange protester mot samlaget. Grunnen var at drukkenskapen økte i Lillestrøm. Avholdsfolket krevde ustanselig at samlaget skulle nedlegges. Dessuten kom det protester fra soknepresten og et opprop til herredsstyret med 209 underskrifter.

Da samlaget i 1903 oppførte egen bygning, ble det årlige overskuddet lavere, og det ble delt ut langt mindre til allmennyttige formål. Dette medvirket til at herredsstyret i 1906 fornyet samlagets skjenkerett bare ett år til, og følgen ble at det ble lagt ned i [[1907]]. Kommunen kjøpte samlagets bygning i 1909.

Avholdsforeningene og herredsstyret ville tørrlegge Lillestrøm, men tiltaket mot å få bort alkoholbruken ved å legge ned Øl- og vinsamlaget viste seg å være nyttesløs. Protestene mot nedleggingen kom fra flere hold. Begrunnelsene var at dette ville gjøre stedet mindre attraktivt for reisende, og at tørrleggingen ikke ville bedre edrueligheten, men tvert i mot føre til smughandel. [[Lokalavisen Akershus]] skrev 1. august 1907: ”Man ser vel saa mange berusede Personer som før, og de fra før saa sørgelige berømte Spleiselag er begynt å vokse op som Paddehatter efter Regnvær. Man spleiser til en Kurv eller Kasse, gir Agenten Ordren og i Løbet af kort Tid har man den attraaende Vare i Lillestrøm.”