Skribenter
95 092
redigeringer
Østensjø (gård): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Haakon Tveter
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
I [[1837]] kom Søndre Østensjø på Tveter-familiens hender. og fikk med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget Halvor Tveter nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser. I april 1868 kjøpte han endelig den Nordre Østensjø. | I [[1837]] kom Søndre Østensjø på Tveter-familiens hender. og fikk med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget Halvor Tveter nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser. I april 1868 kjøpte han endelig den Nordre Østensjø. | ||
Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I [[1853]] anskaffet han seg en stasjonær [[dampmaskin]] som ble brukt til tresking og hakkelseskjæring. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av | Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I [[1853]] anskaffet han seg en stasjonær [[dampmaskin]] som ble brukt til tresking og hakkelseskjæring. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av kreaturfôr, som på dette tidspunkt, 1850-årene, ble sterkt anbefalt. Tveter var blant de første i Norge som dyrket turnips i større kvanta. Rotfruktene vakte oppsikt på utstillinger og i [[1862]] fikk han gullmedalje for turnips ved The ''Royal Horticultural Societys'' utstilling i ''London''.Flere unge gårdbrukere valfartet til Østensjø få å få sin praktiske landbruksutdannelse på Østensjø. | ||
Halvor Tveter var meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var forlikelseskommisær. Han var medlem av bygningskommisjonen for [[Østre Akers Kirke]], som ble bygget fra [[1857]], og en komitè for Oppførelse av Kapell for Østre Aker (nå [[Nordstrands kirke]]). | Halvor Tveter var meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var forlikelseskommisær. Han var medlem av bygningskommisjonen for [[Østre Akers Kirke]], som ble bygget fra [[1857]], og en komitè for Oppførelse av Kapell for Østre Aker (nå [[Nordstrands kirke]]). | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
==Haakon Tveter== | ==Haakon Tveter== | ||
[[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] er født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på [[Nissens | [[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] er født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på [[Nissens latin- og realskole]], deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på [[Ås høiere Landbrugsskole]]. Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far. | ||
===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn=== | ===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn=== | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
===Dattersønnen solgte høy=== | ===Dattersønnen solgte høy=== | ||
Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på Ankertorvet hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte | Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 – 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd. | ||
Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i Konows gate som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen. | Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i Konows gate som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen. | ||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* {{kulturminne|91806}} | * {{kulturminne|91806}} | ||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Østensjø]] | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
{{bm}} | |||