Skribenter
95 088
redigeringer
Østensjø (gård): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Haakon Tveter
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = | | navn = Østensjø | ||
| bilde = | | bilde = Oestensjoe gaard.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = Østensjø gård i 2008{{byline|Kjetil Ree}} | | bildetekst = Søndre Østensjø gård i 2008{{byline|Kjetil Ree}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| sted = [[Østensjø]] | | sted = [[Østensjø (strøk)|Østensjø]] | ||
| kommune = [[Oslo kommune]] | | kommune = [[Oslo kommune]] | ||
| fylke = | | fylke = | ||
| gnr = | | gnr = 147 | ||
| bnr = | | bnr = 1 og 30 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Oestensjoe gaard.jpg|Østensjø gård i 2008|Kjetil Ree}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Oestensjoe gaard.jpg|Søndre Østensjø gård i 2008|Kjetil Ree}}</includeonly> | ||
'''[[Østensjø (gård)|Østensjø]]''' er en [[gård]] i den sydøstre delen av [[Oslo]]. Den ligger på østsiden av [[Østensjøvannet]], og har gitt navn til [[Bydel Østensjø]]. Det er gården som har gitt [[Østensjøvannet]] navn. Gården lå østenfor vannet, derfor navnet ''Austansjor'' eller i moderne språk: Østensjø. Deretter har gården gitt sitt navn til vannet: Østensjøvannet. Navnet er jo en spissfindighet med både «sjø» og «vann» i samme stedsnavn. Funn fra [[steinalderen]] tyder på at her har det vært bosetning i tusener av år. Østensjø gård er en av de gamle historiske Aker-gårder. </onlyinclude> | '''[[Østensjø (gård)|Østensjø]]''' er en [[gård]] i den sydøstre delen av [[Oslo]]. Den ligger på østsiden av [[Østensjøvannet]], og har gitt navn til [[Bydel Østensjø]]. Det er gården som har gitt [[Østensjøvannet]] navn. Gården lå østenfor vannet, derfor navnet ''Austansjor'' eller i moderne språk: Østensjø. Deretter har gården gitt sitt navn til vannet: Østensjøvannet. Navnet er jo en spissfindighet med både «sjø» og «vann» i samme stedsnavn. Funn fra [[steinalderen]] tyder på at her har det vært bosetning i tusener av år. Østensjø gård er en av de gamle historiske Aker-gårder. Gården ble på 1700-tallet delt i [[Søndre Østensjø (Oslo gnr 147/1)|Søndre Østensjø]] og [[ (Oslo gnr 147/30)|Nordre Østensjø]].</onlyinclude> | ||
==Kjente eiere== | ==Kjente eiere== | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Oslos borgermester, [[Niels Toller den eldre]] med konen [[Karen Lucht]] er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL. | Oslos borgermester, [[Niels Toller den eldre]] med konen [[Karen Lucht]] er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL. | ||
Fra [[1651]] til [[1655]] drev (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier) oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen gård]]. Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold. | Fra [[1651]] til [[1655]] drev (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier) oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård|Nordre Skøyen gård]]. Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold. | ||
Hele gården brente ned i [[1755]] og i [[1761]] ble gården delt i søndre og nordre gård. I den gule drengestuen var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass. | Hele gården brente ned i [[1755]] og i [[1761]] ble gården delt i søndre og nordre gård. I den gule drengestuen var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass. | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
I [[1837]] kom Søndre Østensjø på Tveter-familiens hender. og fikk med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget Halvor Tveter nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser. I april 1868 kjøpte han endelig den Nordre Østensjø. | I [[1837]] kom Søndre Østensjø på Tveter-familiens hender. og fikk med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget Halvor Tveter nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser. I april 1868 kjøpte han endelig den Nordre Østensjø. | ||
Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I [[1853]] anskaffet han seg en stasjonær [[dampmaskin]] som ble brukt til tresking og hakkelseskjæring. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av | Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I [[1853]] anskaffet han seg en stasjonær [[dampmaskin]] som ble brukt til tresking og hakkelseskjæring. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av kreaturfôr, som på dette tidspunkt, 1850-årene, ble sterkt anbefalt. Tveter var blant de første i Norge som dyrket turnips i større kvanta. Rotfruktene vakte oppsikt på utstillinger og i [[1862]] fikk han gullmedalje for turnips ved The ''Royal Horticultural Societys'' utstilling i ''London''.Flere unge gårdbrukere valfartet til Østensjø få å få sin praktiske landbruksutdannelse på Østensjø. | ||
Halvor Tveter var meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var forlikelseskommisær. Han var medlem av bygningskommisjonen for [[Østre Akers Kirke]], som ble bygget fra [[1857]], og en komitè for Oppførelse av Kapell for Østre Aker (nå [[Nordstrands kirke]]). | Halvor Tveter var meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var forlikelseskommisær. Han var medlem av bygningskommisjonen for [[Østre Akers Kirke]], som ble bygget fra [[1857]], og en komitè for Oppførelse av Kapell for Østre Aker (nå [[Nordstrands kirke]]). | ||
| Linje 49: | Linje 50: | ||
==Haakon Tveter== | ==Haakon Tveter== | ||
[[Haakon Tveter]] er født på Østensjø 2. januar | [[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] er født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på [[Nissens latin- og realskole]], deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på [[Ås høiere Landbrugsskole]]. Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far. | ||
===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn=== | ===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn=== | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
===Dattersønnen solgte høy=== | ===Dattersønnen solgte høy=== | ||
Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på Ankertorvet hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte | Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 – 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd. | ||
Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i | Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i Konows gate som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen. | ||
Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten. | Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten. | ||
| Linje 78: | Linje 79: | ||
*Det Gamle Aker og søndre omland, 30.12.1959 | *Det Gamle Aker og søndre omland, 30.12.1959 | ||
*Bildene er fra Østensjø lokalhistoriske bilder. | *Bildene er fra Østensjø lokalhistoriske bilder. | ||
*Pedersen, Gunnar: B.3: ''Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 18: ''Østensjø gård''. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* {{kulturminne|91806}} | * {{kulturminne|91806}} | ||
| Linje 89: | Linje 91: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Østensjø]] | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
{{bm}} | |||